Verdens priser på matvarer, dvs. landbruksvarer har økt sterkt i det siste året. Årsakene til denne sterke prisveksten er i hovedsak tørke i nord-vestlige områdene i Nord Amerika, samt lavere avlinger enn forventet i Brasil, Russland og Ukraina. Disse faktorene trekker prisen opp. I tillegg er det lave lagre av korn rundt om i verden. Covid-19 pandemien har også spilt inn, da spesielt i form av at det har oppstått treghet i verdens logistikk- og forsyningskjeder. Logistikken har blitt mer ineffektiv under pandemien.

Hva har så dette med gjødselprisen å gjøre?

Når verdens bønder, i de store landbrukslandene (beskrevet ovenfor), ser at matvareprisen er stigende, så økes produksjonen tilsvarende. I tillegg tas det mere areal i bruk, altså mer marginale og nye arealer blir nå lønnsomme og settes inn i produksjon. Alt dette fører til en økt etterspørsel etter gjødsel på verdensmarkedet, som igjen fører til at prisene på gjødsel stiger.

Gjødsel er en global industriell handelsvare, hvor det er mange produsenter rundt om i hele verden. Snaut 10% av det Yara produserer i Norge går til det norske markedet, og de resterende 90 % eksporteres til andre land. Gjødsel krever mange innsatsfaktorer, deriblant naturgass, nitrater, fosfor og kalium.

Fosfor, kalium og andre innsatsfaktorer

Prisen på disse råvarene har økt sterkt i løpet av det siste året som følge at økende etterspørsel. Situasjonen rundt Hviterusslands muligheter til å levere kalium er i tillegg usikker. De står for drøye 20 % av leveransene til verdensmarkedet. Prisene stiger som følge av denne økte etterspørselen og usikkerheten.

Generelt er det ikke mangel på ressurser som kalium og fosfor sett i det et globalt perspektiv. Men det tar lang tid, 4-6 år før kapasiteten vil kunne økes i betydelig grad som eventuelt kan motvirke en økende prisutvikling. Naturgass er i mange tilfeller utgangspunktet for å få tak i nitrogenet til gjødselproduksjonen. Alle verdens nitrogenfabrikker er i bruk. Det tar også her lang tid å etablere nye fabrikker med ny kapasitet.

Hvorfor påvirket disse faktorene norske gjødselpriser?

Yara og alle andre internasjonale gjødsleprodusenter opererer i et internasjonalt verdensmarked, hvor både innsatsfaktorer, råvarer, og produsentenes produkter selges til høyeste mulige pris. I tillegg har produsentene av gjødsel langsiktige kontrakter på innkjøp av råvarer langt frem i tid. På ett eller annet tidspunkt slår økte priser på råvarer inn og produksjonskostnaden øker. Når det da samtidig er knapphet på råvarer og etterspørselen etter gjødsel er sterkt stigende - så øker også prisen på ferdigvareproduktene. Med andre ord - prisøkningen på gjødsel er i all hovedsak etterspørselsdrevet.

Høye priser på mineralgjødsel, tiltak på gårdsnivå

Nedenfor har vi listet opp noen ideer til å redusere gjødselkostnaden med ingen eller minimale konsekvenser for avlinga:

  • På mineraljord med gode fosfor og/eller kaliumressurser kan en tære (dvs. undergjødsle) på P og/eller K ved å velge «magrere» NPK-typer enn i en normalsituasjon
  • Delgjødsling i korn. Det gir reel mulighet til å tilpasse gjødselnivået til de faktiske vekstbetingelsene/avlingspotensialet i 2022.
  • Analyser næringsinnholdet i husdyrgjødsla.
  • På mineraljord i god hevd får plantene dekket sitt næringsbehov ved å kombinere husdyrgjødsel og NS-gjødsel (dvs. velge bort NPK)
  • Korriger nitrogengjødslinga etter kløverinnholdet i enga. Er det 10 % kløver, skal N-gjødslinga reduseres med 10 %.
  • Kalking. Plantenæringsstoffene er letteste tilgjengelig og rotutviklingen er best i jord med rett kalktilstand

Det vi ikke vil tilråde er en generell reduksjon i nitrogengjødslinga. Optimalt gjødselnivå påvirkes i liten grad av gjødselprisene fordi nitrogen har så stor effekt på plantevekst.

Kilder: publikasjoner fra Fertecon og Agrus – august 2021, FAO Food Price index – august 2021, "Mot ny råvareboom?": Agri Analyse og Yara`s webinar tirsdag 24. august 2021.

08.09.2021