Den som spør er Bjørn Eivind Engebretsen, kornbonde i Nes, fagrådgiver på korn i Felleskjøpet Agri, styremedlem i Norsk Havreforening og deltaker i Havre-NM 2019 og 2020. Bildet er fra en video i fjor sommer om en gul flekk i åkeren hans.

– Vi bønder har mye å lære av hverandre, spesielt på strategi og timing. Jeg ser at det er mange som har god nytte av å ha en diskusjonspartner, enten det er en annen bonde, en i landbruksrådgivinga eller en leverandør. Gode fagmiljøer gjør det bedre, og det er ofte lokale forhold som gjør at man har god nytte av å snakke med en nabo om tidspunkt for sprøyting og gjødsling.

Vi trenger flere lokale tall

– Du har lagt inn tallene dine i erfaringsdatabasen til havreforeningen, og det er for eksempel 43 observasjoner for Nes på to år. Hva får du ut av tallene?

– Det er interessant å se på hvordan ulike sorter og valg som delt gjødsling og stråforkorting har påvirket avlingene, men jeg ønsker meg enda flere tall for å kunne se på flere valg under ett og lokalt. Så jeg ønsker meg at enda flere bønder i Nes og nabokommune legger inn så presise tall som mulig i år, slik at vi kan bli enda bedre. Havredyrkere andre steder bør utfordre naboene sine på samme måte, oppfordrer Bjørn Eivind. Han noterer alt i CropPLAN, men anbefaler også mobilappen Boka fra Felleskjøpet.

Mulig å tjene på havre

– Jeg vil ha mest mulig ut av hvert kornår, og ikke bare tjene på høstkornet. Det er mulig å få bra dekningsbidrag på havren også, men det går ikke av seg sjøl. Du må følge den opp, sier Bjørn Eivind. Selv liker han de litt tidlige havresortene, som han kan høste tidlig, mens de enda er tørre og ikke trenger noe særlig tørking. Da går de rett inn på bunnlinja. Og han får bedre tid til å så høsthvete, som har godt av å ha havre som forgrøde. – Haga har gjort det bra, bortsett fra DON. Den burde vært hovedsort, mener han.

Gjødsler havren tre ganger

– I Nes ser det ut til at Haga med 14 kilo N de siste to årene har gitt 85 kilo høyere avling enn gjennomsnittet som har brukt 12,6 kg N. Er norske havredyrkere for forsiktige med gjødslinga?

– Jeg mener at mange gjødsler for lite. Havren tar opp nitrogenet seinere enn bygget. Derfor starter jeg med PK-rik gjødsel og bare seks kilo N ved såing. Så overgjødsler jeg to ganger, først med NS-gjødsel og så med salpeter. Det går fort å gjødsle over, og delt gjødsling gir bedre mulighet til å tilpasse gjødslinga etter avlinga – eller når åkeren gulner og skriker etter næring. Jeg ser også havren og høsthveten i sammenheng, og justerer ned litt på høsthveten, hvis jeg ser at havren ikke bruker opp alt i matinga, sier Bjørn Eivind. Han mener at vi har litt å lære av svensker og dansker som ser tre avlingsår under ett når de planlegger gjødslinga.

– Om du f.eks bruker grisemøkk, må du regne effekten over to år.

Viktig å så tidlig

– Erfaringene fra Havre-NM viser at man taper fire fem kilo per dekar i avling for hver dag såinga blir utsatt. Har du et godt tips for å få sådd havren litt tidligere?

– Jeg passer på å jordarbeide noe om høsten, slik at jeg alltid har noe å starte med på våren, og så sparer jeg det som er erosjonsutsatt. Jeg har aldri sådd så tidlig som i 2020, var ferdig 15. april, og jeg aldri hatt så stor avling på havren, sier Bjørn Eivind, i det han smilende karakteriserer som et godt uår. På lett sandjord, hvor det attpåtil var noen gule flekker med havrecystenematode, fikk han 800 kilo per dekar, mens det ble 650 kilo på leirjorda.

nematodisk.jpg

HAVRECYSTENEMATODE: De små rundormene i jorda suger ut næringsinnholdet i rotcellene og skader rota. Bjørn Eivind har gravd opp en frisk og en angrepet plante og spylt bort jordklumpen for å vise skadene.


Felles erfaringer fra to år med havre

Over tre hundre havredyrkere har delt sine valg, problemer og avlingsdata de siste to årene gjennom spørreundersøkelsene til Norsk Havreforening.

Erfaringene er publisert i et regneark på norskhavre.no. Velg om du vil sammenligne deg med alle i hele landet, eller med bønder i en eller flere kommuner. Her er resultater for landet under ett. Husk at dette er erfaringstall og ikke kontrollerte forsøk:

  • 510 kg/daa i gjennomsnittlig avling i 2019 og 2020 (n=720)
  • 4 kg/daa redusert avling for hver dag utsatt såing forklarer 21 prosent av avlingsvariasjonen (R²=0,21)
  • 17 kg økt avling pr kg tilført nitrogen pr daa mellom 10 og 15 kg/daa (R²=0,10)
  • 84 kg/daa lavere avling ved havre etter havre sammenlignet med havre etter en annen forgrøde (176 har dyrka havre etter havre)
  • 69 kg/daa økt avling ved bruk av stråforkortingsmidler (286 brukte/313 brukte ikke)
  • 45 – 175 kg/daa i avlingsreduksjon ved middels til store ugrasproblemer
  • 53 kg/daa økt avling ved soppsprøyting (50 sprøyta/550 sprøyta ikke)
  • 65 kg/daa økt avling ved soppsprøyting når sorten ikke er Vinger (41 sprøyta/542 sprøyta ikke)
  • 23 kg/daa økt avling ved delt gjødsling (205 delt/422 ikke delt)
  • Ingen forskjell på avling ved dyrking med eller uten organisk gjødsel
  • Elgen er det vanligste skadedyret i kornåkeren, og elgbeiting over skadeterskel ga 18 kg/daa i avlingstap i snitt (157)
  • Såkorndyrkerne (11 stk) ligger 107 kg/daa over snittet
  • De 31 som dyrket økologisk havre hadde 365 kg/daa i gjennomsnitt

image6w4e.png

DASHBORDET: I dette regnearket kan du selv velge hvilke erfaringer du vil bruke og hvem du vil sammenligne deg med.

Les mer her>

 

Publisert 22.04.2021