Landbruket «gjennomdigitaliseres». Både innen husdyrhold og planteproduksjon er arbeidsoperasjoner, innsatsfaktorer, maskiner og utbytte vevd sammen i en stadig tettere dataflyt. Alt fra hvor mange gram grisen legger på seg nettopp i dag til nøyaktig hvor på jordet det ble høstet mest korn lagres på terminaler og i skyløsninger, der dataene kan koples opp mot hvilket utstyr og arbeidsmetoder som har ført til akkurat dette resultatet. Dermed har bonden og hans rådgivere et fantastisk utgangspunkt til å forbedre produksjonen, enten det handler om lønnsomhet, klimautslipp eller dyrevelferd.
Felleskjøpet har nøkkelen
– De enorme datamengdene som blir tilgjengelig vil utvilsomt få stor betydning for den enkelte bonde. Men de vil ha mindre verdi hvis de ikke blir systematisert, tolket og brukt på riktig måte. IT-verdenens algoritmer som styrer informasjonen på bakgrunn av søk og brukermønstre, må suppleres med kunnskap om husdyr og agronomi for at dataene skal bli nyttige i bondens hverdag. Her har Felleskjøpet et klart mål om å ta en nøkkelrolle. Sammen med stategiske leverandører og samarbeidspartnere ønsker vi å forene de mange løsningene, som alle er nyttige hver for seg, til færre brukervennlige styringsverktøy så bonden ikke «drukner» i apper, portaler og nettsider, sier direktør Trond Fidje som leder Felleskjøpets landbruksdivisjon.
Felleskjøpet har startet et omfattende digitaliseringsarbeid, der særlig landbruksdivisjonen og maskindivisjonen er involvert i utviklingen av gode og nyttige verktøy mot bonden. Mye er basert på de store utstyrsleverandørenes løsninger, som for eksempel John Deeres AMS-system og Skovs Farm Online, men målet er å gjøre dataene lett tilgjengelig, uavhengig av leverandør- og teknologivalg, gjennom Felleskjøpets digitale verktøy og følge opp med opplæring og service. Arbeidet er en sentral del av Bondens partner-konseptet.
– Felleskjøpet og landbrukssamvirket har også en annen særdeles viktig rolle. Som samvirkeorganisasjon kan vi bidra til at bonden beholder eierskapet til sine egne data, sier Fidje.
Kontroll, analyse og forbedring
Det vil være flere etapper i å utnytte de store datamengdene som blir tilgjengelig. I første omfang handler det om å ta kontroll over produksjonen. Dataene gir løpende innblikk i for eksempel fôropptak, temperatursvingninger og energiforbruk i husdyrbygninger, eller forhold som kjøremønster, ugrasmengde, jordtilstand og avlingsnivå ute på åkeren.
Neste steg er å analysere dataene, og her blir bistand til bonden viktig. Både i form av opplæring for best mulig bruk på egen hånd, men også tilbud av rådgiving og analysehjelp slik at bonden får utnyttet mulighetene best mulig.
– Det høres kanskje ikke så nytt ut å analysere informasjon fra fjøset eller jordet. Det har vi lang erfaring med. Men datamengdene vi nå får, med stor detaljeringsgrad og informasjon i sanntid, åpner helt andre perspektiver, sier direktør for maskindivisjonen i Felleskjøpet, Frode Dahl.
– Ved å samle data «on the go» kan innsatsfaktorer og arbeidsmetoder justeres fortløpende. Et eksempel kan være å bruke data fra jordanalyser og avlingsregistreringer til å lage en styringsfil som styrer gjødselsprederen til å tildele gjødsel akkurat i tråd med behovene. Tilsvarende kan en bruke data over jordtyper til å bestemme hvor stor såmengden skal være. Og alt dette kan i prinsippet skaleres ned til et svært detaljrikt nivå innenfor ett og samme jorde. Da blir det innhold i begrepet «bærekraftig intensivering», sier Dahl.
Erfaringsutveksling
Den nye datahverdagen åpner for enda større grad av erfaringsutveksling og sammenligning med kolleger enn i dag.
– Dataene kan enkelt deles og danne grunnlag for sammenligning og forbedringer. Mulighetene blir så store at bare fantasien vil sette begrensninger. I Felleskjøpet vil vi ha en nøktern og faglig inngang til dette, og sørge for at verktøyene blir så enkle, nyttige og lønnsomme for bonden som mulig, sier Fidje.
