– Det går nå rette veien. Kraftfôrforbruket går i alle fall ikke opp og vi utnytter grovfôret bedre, sier Arild Svendsen (44), som var en av de første her i landet til å ta i bruk DeLaval BCS (Body Condition Scoring). Systemet er basert på et kamera som vurderer kyrnes hold, og denne holdvurderingen brukes til å regulere fôringa.
– Per dags dato er det TINE-rådgiveren som styrer dette i besetningen her, sier Svendsen. Det er i tråd med anbefalingen til de som installerer systemet om å få hjelp av en ekstern rådgiver til å følge opp vurdering og fôring.
Fôringsrådgiver Eirin Sannes Sleteng i TINE forteller at de startet med målrettet fôring basert på holdvurderingene i Svendsens besetning i februar 2016, et par måneder etter at kameraet ble installert. Da ble det også tilgjengelig programvare for å kalibrere kameraet for NRF-besetningen. Det gjorde ikke særlig store utslag sammenlignet med den opprinnelige Holstein-kalibreringen, men tendensen var at kyrne ble vurdert å være noe feitere.
– Generelt viser kameraet at kyrne er feitere enn det vi tror basert på vår egen visuelle vurdering, sier Svendsen.
Bedre styring
– Hovedmålet er å holde besetningen så jevn som mulig i hold fra kyrne kalver til de sines, og uten at de får for stort dropp i holdet i høylaktasjonen de første 12 ukene etter kalving. Vi gikk i gang med planlagt avdrått, der kyrne får kraftfôr etter ytelse de første 120 dagene og deretter styrt nedtrapping fram mot sining, forteller Sleteng.
– Med dette opplegget får vi i større grad utnyttet grovfôrkapasiteten til kyrne, og det er noe lettere å styre holdet på dyra enn ved en melk/fôr-tabell. Svendsen har stort sett godt grovfôr som kyrne spiser godt av, og ved styrt nedtrapping klarer vi å ha en jevnere overgang selv om grovfôrkvaliteten skulle variere, fortsetter hun.
De ser nøyere på enkeltkyr som øker mye i hold utover i laktasjonen. Disse får gjerne en litt tøffere nedtrapping, men ikke så kraftig at det går ut over ytelsen.
– Når det gjelder hold, er det viktig å skynde seg langsomt og målrettet, sier Sleteng.
Hun legger til at det ville vært en fordel med en egen sinkuavdeling i fjøset, men mener likevel de vil oppnå gode effekter.
Mer melk
Siden oppstarten med holdvurderingssystemet for ganske nøyaktig ett år siden, har ytelsen i besetningen gått opp med ca. 300 kilo. Avdråtten i 2016 var 8 700 kg EKM, opp fra 8 450 kg EKM året før.
I følge Sleteng har kraftfôrforbruket pr. 100 kg melk ikke endret seg. Ytelsen på førstekalverne har gått opp fra 6 220 kg til 6 643 kg, og alder ved første kalving er redusert fra 27,9 til 24,8 måneder.
Stabilt hold
Sleteng kan også legge fram tall som dokumenterer at holdet i besetningen er blitt jevnere.
– Holdet er jevnere på de fleste kyrne. De faller heller ikke for mye i hold de første 12 ukene i laktasjonen, og de blir heller ikke for feite etter dette, sier hun.
Tallene viser at kyrnes gjennomsnittlige hold faller fra 3,9 i perioden 0-50 dager etter kalving til 3,7 i perioden 51-90 dager. Holdet øker heller ikke til særlig mer enn 3,9 i sinperioden.
Få problemer
Arild Svendsen og servicetekniker Jostein Solheim i DeLaval forteller at det har vært lite driftsproblemer med kameraet og systemet.
– Hvorfor valgte du å installere i holdvurderingssystemet?
– Det er artig å prøve ny teknologi. Men det er jo også for å hente ut marginer, og da er innsparing i kraftfôrforbruket noe av det vi kan tjene på. Det er det som er målet, sier Svendsen.
Han var en av de 20 første som startet opp med holdvurderingskameraet i Norge, som et slags testprogram fra DeLavals side.
– Det er først nå, etter at vi har samlet data i et år, at vi virkelig vil kunne utnytte og få effekt av systemet, sier han.
På beste Helgeland
Arild Svendsens gård ligger i lag med flere andre bruk i grenda Dalen nær Reipå i Meløy kommune – på grensa mellom Helgeland og Salten. Dette er et av de mange gode jordbruksområdene langs Helgelandskysten. Dalen ligger rett inn fra kysten med sandjord som sjelden rammes av tørke, lite stein, godt med utmark og godt klima. Møkkjøring starter ofte i begynnelsen av april og dyra slippes ut rundt 17. mai. 1. slåtten tas normalt i slutten av juni og 2. slåtten rundt 20. august.
Fjøset hos Svendsen ble bygd i 2008 og han har 600 tonn kvote. Besetningen er på ca. 70 årskyr. Han selger oksekalvene til et bruk ikke langt unna. I tillegg til melkeproduksjonen, fôrer han opp 1000-1100 slaktegris i året.
Gården er på 500 dekar, og Svendsen har fått godkjent oppdyrking av ytterligere 150 dekar. Han deler et større utmarksbeite med to andre bruk. I fjor ble det så mye gras at han ga bort 150 dekar av 2. slåtten.
