Grovfôr-regninga kan bli opptil 300 000 kroner lavere enn før.

– Dette er en stor investering så vi har laget ny driftsplan, sier Matberg. Dermed kan han også legge fram mye dokumentasjon for sitt nye høstesystem basert på finsnitter og plansilo.

Levanger-bonden tar i bruk en John Deere 8200i selvgående finsnitter og har startet grunnarbeidet til nye plansiloer. Det blir i utgangspunktet to plansiloer på til sammen 4 000 m3. Logistikkmessig er det ønskelig med en celle til for å skille ut helsædfôr eller andre slåtter, men det vil han se an etter hvert. Matberg graver ut og planerer tomta og montere betongelementene selv, mens støping av gulv blir satt bort.

PLANSILO: Bjørnar Matberg har startet utgravingen til plansiloene som vil ligge nedplassert i terrenget rett ved fjøset.

Sparer 40-50 øre fôrenheten

Sammen med sine rådgivere i Tine, Felleskjøpet og banken har Matberg kommet til at de 550 000 fôrenhetene med grovfôr som han har behov for, skal kunne produseres 200 000-300 000 kroner billigere enn med dagens rundballesystem. Det betyr at grovfôrprisen senkes med 40-50 øre pr. fôrenhet, og at Matbergs egenproduserte grovfôr vil konkurrere enda bedre i forhold til innkjøpt kraftfôr. Innsparingen gir for øvrig en forrentning på 4,5-6,5 prosent av samlet investering, som er i størrelsesorden 4,5 millioner kroner.

– Matberg har stor melk- og kjøttproduksjon, så for han er det et godt alternativ å investere i selvgående snitter på «egen kjøl». Mange steder ligger det imidlertid til rette for at også mindre produsenter kan gå sammen om utstyr og høsting, slik at de kan ta ut tilsvarende gevinster, påpeker maskinselger Lars Petter Husby i Felleskjøpet, som har bistått Matberg i prosessen.

I regnestykket er det ikke lagt inn inntekter fra leiekjøring med snitteren, som har kapasitet til å klare vesentlig større areal enn samdrifta disponerer.

– Vi har allerede avtale med en annen produsent om å snitte hos ham. Samtidig vil vi leie arbeids- og traktorkapasitet av hverandre, så det blir en vinn vinn-situasjon, forteller Matberg. Han forteller at det er økende interesse for metoden blant kolleger, men det er nesten ikke plansiloer i området.

– Flere regner på alternativer, men dette er veldig nytt og mange avventer for å se hvordan systemet fungerer, sier Matberg, som understreker at han ikke har noe mål om å kjøre mest mulig på bygda.

SPENT: – Det var da jeg satt og presset tredjeslåtten i pissregn at jeg for alvor begynte å snakke med Lars Petter Husby om snitter, forteller Bjørnar Matberg, som er spent på grashøstinga til sommeren.

Penger, tid og kvalitet

– Jeg har kjøpt snitteren for å skaffe et bedre og billigere grovfôr og gjøre hverdagen enklere. Tidsforbruk, kostnadssparing og fôrkvalitet er de viktigste grunnene for meg til å gå over til snitting og plansilo. Det er selve systemet som tiltaler meg. Det gir muligheter for en bedre grovfôrproduksjon, og får vi det til på rett måte, er det forhåpentligvis også god lønnsomhet. I tillegg er det en bonus å redusere plastforbruket, sier Matberg.

Han understreker at rundballer fungerer bra for mange, men selv er han ferdig med å sitte og presse tusenvis av baller hver sommer og ikke ha kapasitet til å utnytte værforholdene optimalt.

– Det var da jeg litt fortvilet satt og presset tredjeslåtten i pissregn i fjor høst at jeg for alvor begynte å snakke med Lars Petter om snitter, ler han.

Vil øke avdråtten

Matberg er i dag eneste aktive deltaker i Gustad Samdrift, som ble startet av faren og en kollega helt tilbake i 1977. Drifta og bygningene er utvidet jevnt og trutt, og siste tilskudd var løsdriftsfjøset som ble tatt i bruk i 2014. Grunnkvoten er på 638 tonn melk, hvorav ca. halvparten er leid. Neste år kan melkebøndene fylle 96 prosent av kvoten, som for Matbergs del tilsvarer 612 tonn.

– Det ble bedre enn fryktet ut fra diskusjonen rundt Jarlsberg-bortfallet. Det er også noen lyspunkter i salget, så alt er ikke bare svart, selv om jeg gjerne skulle ligget på nivået i 2018 da vi produserte 660 tonn. Men i tillegg til produksjonsnedgangen får vi en omsetningsavgift på 30 øre literen i 2020, og jeg vil tro Tines resultater og etterbetaling går ned, sier han.

Ytelsen ligger i dag nær 10 000 kg energikorrigert melk (EKM) pr. ku og samdrifta har rundt 73 årskyr. Alle egne dyr fôres fram og i tillegg kjøpes vel 120 oksekalver i året. Totalt er det opp mot 400 dyr og leverer ca. 190 okseslakt pluss kuslakt i året. Til å mette hele bølingen disponerer Matberg 800 dekar fulldyrka eng og vel 150 dekar beiter.

– Hva tenker du om neste år?

– Reduksjonen i melkemengde vil bety 5-7 færre årskyr. Vi har 10-15 ammekyr og kan øke noe her, men det er ikke i nærheten av å kompensere for melka vi mister. Gårder har mange ulike forutsetninger, men for oss som har mange dyr og trenger alt grovfôret vi kan produsere, er det ingen løsning å gå ned på avdråtten og ha flere melkekyr. Vi har brukt mye penger på fjøsbygging og ønsker å produsere mest mulig melk og kjøtt. Det ville vært annerledes med et nedbetalt fjøs. Vi håper derfor å øke melkeytelsen litt og ha færre kyr. Da går det mindre til vedlikeholdsfôr og det blir bedre plass i fjøset. Det vil være en god spiral for oss, sier Matberg.

Intensiverer grasdyrkinga

Det er ute på enga Matberg planlegger de største endringene. I den nye driftsplanen er det lagt til grunn en gjennomsnittsavling på 586 fôrenheter pr. dekar (FEm/daa).

– Jeg tror vi normalt ligger noe over dette, men er ikke fornøyd med avlingene våre. Målet er å øke grasavlingene og å høste bedre kvalitet, og for å oppnå det vil vi tilstrebe mer tidlig høstet gras med et treslått-system. Da vil vi også kunne bli mer selvforsynt, sier Matberg, som kjøper 4-500 rundballer i året fra en nabo.

Det er her den selvgående snitteren kommer inn. Den store kapasiteten gjør det mer realistisk å gjennomføre tre slåtter som standard.

– Nå kan vi være enda mer på hugget og få arbeidet unna! Målet er å høste hver slått på 30 timer. Vi bor i Trøndelag og det er ikke bare å velge og vrake i finværsdager, så en må få inn mest mulig når muligheten er der. Nå vil vi kunne klare slåtten på tre døgn i stedet for de 14 dagene det ofte har tatt med rundballer, sier Matberg. De vil spare 4-5 ukers høstearbeid om alt går etter planen.

Samdrifta har allerede stor kapasitet til slåing og raking. For et par år siden tok de i bruk en Kverneland 5095 butterfly slåmaskin med arbeidsbredde opptil 9,5 meter. Slåmaskinen er uten crimper. I tillegg har de en Kverneland 8590C sprederive og en Kverneland 9584 samlerive.

– Når forholdene ligger til rette og tida strekker til, sprer vi konsekvent graset. Når vi går i gang med finsnitting bør ikke graset bli for tørt, men samtidig er det ønskelig med rask nedtørking, så jeg tror vi i stor grad vil fortsette å spre graset. Spreding er også en fordel i et treslått-system med mye ungt gras. Men jeg er jo spent på hvordan dette vil gå. Jeg har ingen erfaring med snitter, men vet at vi trenger mer mannskap for å få logistikken til å gå opp, sier Matberg.

FÔRSENTRALEN: Matberg har ikke regnet inn muligheter for lavere kostnader til fôrblanding eller leiekjøring i kalkylen for den nye snitteren, men regnestykket viser likevel en pen fortjeneste.

Rask og presis gjødsling

Den raske innhøstinga åpner for bedre agronomi også på et annet viktig område – gjødsling.

– Vi har alltid vært opptatt av å komme tidlig utpå med gjødsling både om våren og etter slått for å få veksten raskt i gang, men har mistet verdifull tid når innhøstinga har gått over et par uker, sier Matberg.

I tillegg til all husdyrgjødsla tar samdrifta i mot flytende biorest fra et interkommunalt biogass-selskap. De blander bioresten med husdyrgjødsla i to utendørskummer.

– Vi har brukt biorest i tre år og har gode erfaringer. Vi får en tynningseffekt i husdyrgjødsla og prøver har vist at bioresten inneholder to kilo plantetilgjengelig nitrogen pr. tonn, forteller han.

Nå har Matberg også benyttet Felleskjøpets panteordning og kjøpt en ny Kverneland GEOSPREAD gjødselspreder med seksjonsstengning. Han kjører med autostyring på John Deere-traktorene og vil dermed få en mer presis tildeling av mineralgjødsla. Autostyringen gjør det dessuten enklere å gjødsle umiddelbart etter innhøsting fordi han ikke er avhengig av lengden på gjenveksten for å se hvor han kjører. Kombinasjonen av rask høsting og umiddelbar gjødsling vil i praksis kunne bety 3-4 uker lengre veksttid for graset gjennom sesongen.

– Vi gjør dette fordi vi tror vi har igjen for det på sikt, sier han.

Matberg har hittil supplert husdyrgjødsla med YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S). Da bioresten kom inn gikk de ned på mineralgjødsla, men «forsøket» blir nå revurdert fordi det ikke ble tilstrekkelig med svovel til enga.

– Del holdt ikke helt. Neste sesong går vi over til YaraBela SULFAN 26-0-0 (6S) for å få mer svovel. Det viser seg å være nødvendig med så store mengder husdyrgjødsel, forteller Matberg.

Venter med HarvestLab

Matberg har ikke kjøpt HarvestLab, John Deeres verktøy for kontinuerlig analyse av grovfôret under høsting.

– Snitteren er forberedt for HarvestLab, og hvis dataene fra den kan gjøre at vi kan kartlegge avlingene og ta inn igjen kostnaden, kan det være aktuelt. Men jeg kjøper ikke utstyr bare for at det er artig, sier han.

Husby i Felleskjøpet forklarer at snitteren løpende registrerer grasmengden som høstes. Med John Deeres Starfire-antenne på snitteren kan en også lage avlingskart. I tillegg gir HarvestLab informasjon om sentrale næringsstoffer i graset, og det kan lages mer spesifikke skiftekart og opplysninger om avlinga.

Matberg har imidlertid kostet på best mulig hjulutrustning på snitteren. – Den har 900-hjul med 205 cm diameter. Vi la litt ekstra i å få god flyt og framkommelighet, sier han.