Samdrifta Straumsnes Mjølk og Kjøt (SMOK) i Fjaler kan vise til mange år med gode resultater. Det er ikke tilfeldig.

– Jeg tror det er veldig viktig å ha mål og strategier. Av to grunner. Den ene er at når du har en klar plan å gå etter, vet alle som deltar i drifta hva de skal gjøre. Da kan vi også planlegge resten av livene våre. Og for det andre er det viktig å legge planer for å gjøre det bedre neste år. Å se at du hele tiden kan forbedre deg er en viktig grunn til at jeg driver på med dette. Bedre ytelse, bedre grovfôravlinger, bedre helse på dyra og slike ting stimulerer til innsats. Men vi driver en biologisk produksjon så det er vanvittig mange ting som spiller inn, sier daglig leder Kjartan Åsnes.

Han trekker fram store forbedringer på avl, istandsetting av areal og større grovfôrproduksjon som ting han er fornøyd med de siste åra.

Høy ytelse

Fjøset til Straumsnes Mjølk og Kjøt ligger flott til ut mot Dalsfjorden i Fjaler kommune. Samdrifta har tre aktive deltakere som eier en tredjedel hver, men med ulik arbeidsinnsats: Hilde Åsnes, Ole Jakob Nedrebø og Kjartan Åsnes.

– Vi gikk inn med ulike kvoter og ulikt dyretall, men ville ha likt eierskap. Vi følte det var greit å være likeverdige når vi bygde helt nytt fjøs på egen, utskilt tomt, sier Kjartan Åsnes. Deltakerne produserer grovfôret hver for seg og selger til samdrifta.

Samdrifta hadde 434 tonn melkekvote i 2019. I november lå årsavdråtten an til å ende rundt 11 300 kilo energikorrigert melk (EKM) per ku. I 2018 var avdråtten 10 833 kilo EKM, og samdrifta kan vise til mange år med høy ytelse. Fjøset ble bygd om og det ble satt inn DeLaval melkerobot i 2014. Besetningen er nå i underkant av 50 årsskyr og det er plass til fullt påsett.

– Ute på kysten i Sogn og Fjordane ble vi ikke så hardt rammet av tørken i 2018 som mange andre, men vi hadde mindre fôr. Vi hadde ikke noe spesielt mål om høy avdrått, men fôring med Formel Premium 80 i kombinasjon med Formel Grovfôrmangel funka som fytti katta. Vi håpet jo å komme over 10 000 kilo og få kake av Grim Erik, ler Åsnes.

Fagkonsulent Grim Erik Gillestad har mange ganger spandert kake fra Felleskjøpet for høy avdrått hos samdrifta. 

– Nå kan det kanskje bli en noe annen strategi. Det er ikke nødvendigvis ytelsen som blir viktigst, sier Åsnes.

I 2020 blir melkekvoten 415 tonn, etter et kutt på to prosent og bortfall av 10 tonn leiekvote som de har visst om lenge.

– Nedgangen i kvote utgjør noe, men det som slår mest ut økonomisk er økningen i omsetningsavgiften til 30 øre/l. Vi vet heller ikke hva Tine kan få til av etterbetaling. Går etterbetalingen ned 20 øre, og det er ikke usannsynlig, så er vi oppe i 50 øre/l. Overfor styret har jeg antydet en inntektssvikt på 150 000 til 300 000 kroner, men det var før vi visste hva kvotereduksjonen ville bli, sier Åsnes, og legger til at de ikke vet noe om kvoter og omsetningsavgift i 2021.

TETT: Fagkonsulent Grim Erik Gillestad (t.h) har tett kontakt med daglig leder Kjartan Åsnes i Straumsnes Kjøt og Mjølk, og han er imponert over den planmessige gjennomføringen av drifta.

Grøfter for å øke avlingene

– Poenget er at det ikke er rom for å gjøre i drifta dyrere, understreker Åsnes.

– Hvordan møter dere dette?

– Blant annet ved å se på fôrkostnadene. Vi har alltid vært litt i manko på grovfôr. De 2-3 siste åra har vi vært mer aktive og gjort tiltak for å bøte på mangelen. Vi har grøftet en del arealer for å øke grasavlingene, og denne sesongen har vi for første gang nok grovfôr, sier Åsnes.

Samdrifta har en rullerende 5-årsplan for grøfting og håndtering av enga. Åsnes forteller at de har utbedret 30-35 mål i året ved både å restaurere gamle systemer og grøftet på nytt.

– Vi har bevisst konsentrert oss om arealer nær fjøset, for det er den mest lønnsomme jorda å få mer sving på, sier Åsnes.

Grøftekostnadene er store. Åsnes er imidlertid svært fornøyd med at de i 2019 fikk politikerne i Fjaler med på å gi et kommunalt tilskudd til grøfting på 2000 kroner målet, like mye som staten også yter, og håper de får kommunen med på en videreføring av dette.

– Å skaffe nok grovfôr har vært det viktigste grepet i drifta, for å kunne kutte kostander til å kjøpe fôr. Når vi nå er i ferd med å få nok grovfôr, har vi mål om å bedre kvaliteten, for kanskje å kunne benytte billigere kraftfôrblandinger, sier Åsnes.

I 2019 ble avlingene i snitt ca. 600 FEm/daa. Åsnes sier avlingene varierer mye på de knappe 500 dekarene de høster, og at de ser den store betydningen av grøfting nesten med en gang.

– Dette er gode avlinger i området her, understreker Gillestad.

Priser ut fra fôrprøver

De har god kontroll på kvaliteten fordi de tar fôranalyser som grunnlag for å fastsette prisen på grovfôret deltakerne selger til samdrifta.

– Poenget er å ta nok prøver for å sjekke variasjoner. Vi har representative analyser av alle slåtter. Akkurat nå er det bare to av deltakerne som produserer gras til samdrifta, så det holder med 6-8 prøver i året. Dette gir oss klare tall på hva kvaliteten er, sier Åsnes, som pleier å få hjelp av Tine til å regne ut prisen på fôret.

Grovfôret fra 2019 har et energiinnhold fra 0,85 til 0,91 FEm/kg tørrstoff. Tørrstoffprosenten varierer fra 22 til 34.

– Det ble et forholdsvis fuktig fôr, og kvaliteten er faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Nå fôrer vi med Formel Premium 80, men vurderer å gå over til Formel Premium 90 fordi kuene er litt løse i magen.

– Hva tenke dere rundt tørrstoffinnholdet i melka?

– Vi har ikke hatt noen strategi for å få mer fett og protein, sier Åsnes. I 2019 har fettinnholdet ligget i underkant av 4,3 prosent og proteininnholdet har vært 3,4 prosent.

– SMOK ligger allerede høyere enn snittet for Sogn og Fjordane og landet. Ved å ta i bruk Formel Premium 90 kan fettprosenten komme ytterligere opp, påpeker Gillestad som har tett kontakt med samdrifta.

To kalveperioder

Samdrifta har to konsentrerte kalveperioder der halvparten av besetningen kalver i henholdsvis februar og august. Også dette er en del av driftsplanleggingen.

– Det er et bevisst valg å ha det litt roligere i fjøset i juni og juli. Da får vi bedre tid til arbeidet som skal gjøres ute, og vi får mulighet til litt fri. På denne måten kan vi ha hundre prosent fokus på brunst og hundre prosent fokus på kalving og kalvestell noen uker i året, sier Åsnes.

– To konsentrerte kalvinger er litt spesielt i en virksomhet som produserer 400 tonn. Det er flere som har lyst, men sliter med å få til dette. Her får de det til!, sier Gillestad.

Plan og gjennomføring

– Sett fra sidelinja er planleggingen her i samdrifta, både på kort og lang sikt, imponerende. Og de har gjennomføringsevne. De sier ikke bare at de skal gjøre det – de gjør det!, sier Gillestad.

– Vi starter planlegging av neste sesong rundt nyttår. Med utgangspunkt i grovfôrprøvene fra fjoråret, jordprøvene vi tar i lag med NLR Vest og avlingsnivået året før setter vi opp gjødslingsplan og lager plan for høsting, forklarer Åsnes.

Høstemetoden ble valgt for mange år siden da de gikk fra tårnsilo til rundballer. For et par år siden kjøpte de egen presse og står nå for pressinga selv. Valget falt på en John Deere singelpresse med fastkammer. – Vi tenkte vekt og at vi kan dra pressa med de traktorene vi har, sier Åsnes.

De var svært fornøyd med entreprenøren, men han ønsket ikke å fortsette fordi han selv bygde nytt fjøs. – Vi skulle ideelt sett ha fortsatt å leie pressing, men det er ikke tilgang på entreprenører, sier Åsnes.

Kjartan Åsnes med gjødslingsplan og grøfteplan som gir full kontroll på håndteringen av skiftene.

Rett slåttetidspunkt

– Det viktigste hvis en tenker ren fôrkvalitet, er å slå på rett tidspunkt. Det er ikke like viktig at alt arbeidet går fort unna. Men jeg føler nok at vi fikk gjort mer på kortere tid da vi leide pressing. På den annen side står vi litt friere når vi har alt utstyret selv, men vi må være mer folk, sier Åsnes. Slåing og raking har de alltid sørget for selv. I dag har de en slepeslåmaskin på 2,8 meter.

– Slåmaskin og rive blir helt klart et diskusjonstema når slåmaskinen skal byttes ut. Vi ser at slåing er det som tar mest tid. Vi har derimot en ivrig ungdom til å kjøre riva. Han stiller også med egen lett traktor, så det er helt ideelt, sier Åsnes.

De slår graset i streng og da må det ligge et døgn før det kan presses. De tilstreber ganske tørt fôr fordi det er best i fjøset.

– Her er årsnedbøren 3000 mm. Da må en stå på de få dagene en har, understreker Gillestad.

Gyllelagre og slepeslange

– Vi legger også stor vekt på å gjødsle til rett tid, og så tidlig som mulig, sier Åsnes.

Samdrifta har bygd ut et effektivt system for håndtering av husdyrgjødsla. Foruten gjødselkummen ved fjøset, har de ytterligere en kum og tre gamle møkkjellere som lagre. Tre av lagrene fylles med pumpe fra fjøset, mens de leier tankvogn til det siste lageret. Slik kan de spre gylle med slepeslange på nesten hele arealet. De sprer 6 tonn/daa om våren og 4 tonn/daa etter både første- og andreslått. Og så supplerer vi med YaraBela OPTI-NS, sier Åsnes.

De har ikke autostyring på traktoren, men begynte i 2019 å bruke sporfølgingssystem som de styrer manuelt etter.

VESTLANDSBLANDING: For noen år tilbake tok Grim Erik Gillestad initiativet til ei mer artsrik og robust frøblanding for Vestlandet. Erfaringene i Fjaler har vært gode.

Suksess med frøblanding

SMOK har benyttet Felleskjøpets nye frøblanding Spire Vestland de to siste årene, og erfaringene så langt er positive. Grim Erik Gillestad har vært en ivrig talsmann for den nye blandinga, som inneholder flere grasarter, for å få ei mer robust eng.

– For noen år siden hadde vi mye diskusjon rundt at engsvingel og timotei gikk ut og førte til at avlingene gikk raskt ned. Engsvingelen tok ikke over for timoteien, slik som forutsatt, og engtypen var også svært utsatt for beiting og nedtråkking av hjort, som er et kjempeproblem her. Sammen med såvareekspertene i Felleskjøpet, NLR og NIBIO komponerte vi ei mer artsrik blanding, sier Gillestad.

Spire Vestland har klare fordeler der det er mer enn fem års omløp på enga og sterkt press fra hjorten. Den er også mer holdbar i et system med tre slåtter.

Stabil grovfôrmiks, mindre kraftfôr

Åsnes forteller at de i september legger planer for innefôringsesongen og planlegger neste sommer sammen med fôringsrådgiverne. Han sier de tilstreber å mikse et mest mulig stabilt fôr gjennom hele sesongen.

– Jevn kvalitet på grovfôret er bra for dyra. Da utnytter du bedre kuas potensial til å produsere melk. Dette har stor effekt fordi vi har varierende grovfôrkvalitet på arealene her i området. Vi ser i den ene besetningen etter den andre at ytelsen kommer av seg selv når en får mikset fôret ordentlig. Det utgjør en stor økonomisk gevinst, sier Gillestad.

Besetningen er hele tiden delt i to puljer mellom kuer som er tidlig og sent i laktasjonen. Kraftfôret tilpasses grovfôret og de har mulighet til å bruke to kraftfôrslag. Dyra som er langt ut i laktasjonen får ofte et noe rimeligere kraftfôr. For øvrig forsvarer de noe mer bruk av kraftfôr i tider med høy melkepris.

– Vi har et mål om å få ned kraftfôrforbruket, men 2018 var litt spesielt. De siste 12 månedene fram til oktober 2019 lå forbruket på 35 kg per 100 kg melk, mens målet er å komme under 30. Det tror jeg skal være oppnåelig i 2020, sier Åsnes.