Klokka er ti når vi svinger inn på gårdsplassen foran det to år gamle grisehuset på Salthammer Nedre. Sola skinner på de to stålsiloene og en ny John Deere 6120 M, som står parkert utenfor det nybygde grisehuset. En bonde med et stort smil og Felleskjøpet-hettegenser tar oss imot. Dyrebilsjåføren fra Nortura kom allerede klokka fem i morges for å hente gris til norske middagsbord, så Endre har allerede vært i full sving i timesvis.

- Så hyggelig at du har pynta deg med Felleskjøpet-klær?
- Jeg ble født med Felleskjøpet-dressen på jeg, smiler svineprodusenten. Faren hans var landbruksmekaniker på Felleskjøpet Levanger i over tretti år, og Endre og brødrene fikk samvirketankegangen inn med morsmelka. Barndommen og ungdommen ble tilbragt i grisehuset og på jordene, og det var aldri noe tvil for verken Endre eller brødrene hva som var drømmejobben.

Født med Fk-dress: Endre Skjetnemark har aldri vært i tvil om hva som er drømmejobben. Før han kjøpte gård, tok han agronomutdanning på Mære og jobbet som avløser og gårdsgutt på ulike gårder i kommunen.

Kjøpte nabogård

Den eldste broren overtok hjemgården. Endre tok agronomutdanning på Mære og jobbet som avløser og gårdsgutt på ulike gårder i kommunen. I 2016 ble en nabogård lagt ut for salg. Gården bestod av 200 mål dyrka mark, litt freda utmark, en gammel låve og ei trønderlån hvor kårfolket som bodde der, fremdeles skulle fortsette å bo. Endre og broren så ingen begrensninger, men mange muligheter. De kjøpte gården, fylte den gamle låven med 27 hereford og angus, og la sin stolthet i å skape et godt forhold til kårfolket som fulgte med på lasset.

- Det har gått veldig fint. De er glade for at noen vil drive aktivt og har masse kunnskap om gården som vi nyter godt av, smiler Endre.

Satsingsvillig: Endre Skjetnemark kjøpte Salthammar Nedre sammen med broren Per-Kåre i 2016. I 2018 bygde de høyteknologisk slaktegrisfjøs til full konsesjon.

Aktivt landbruksmiljø

Noe av det Endre setter stor pris på med å være bonde i akkurat Levanger, er det aktive landbruksmiljøet. Flere ganger i uka har han og broren uformelle kaffeslabberas med nabobønder hvor alt fra landbrukspolitikk til svinefôring og jordbearbeiding diskuteres. I juleferien 2017 fortalte en av naboene at han snart skulle ha besøk av en Imek-selger, Odd-Arne Nordahl fra Felleskjøpet, for å få tilbud på nytt grisehus. Endre og broren ringte og spurte selgeren om han kunne ta med tegninger til dem også.

- Femte juledag kom selgeren med tegninger og masse gode forslag. Han er svineprodusent selv, så det var lett å få tillit til han. Vi var ikke så vanskelige å overbevise. Det var jo dette vi ville. Skal du være med i landbruket i framtida, må du satse litt. Andre nyttårsdag skrev vi kontrakt, smiler Endre.

Trosset «grisekrise»

Når drømmen og motivasjonen er sterk nok, kan man få til det meste. Vinteren 2018 var det overproduksjon på gris. Det var ikke en krone å få i støtte og produsenter fikk til og med betalt for å legge ned produksjonen. Familien Skjetnemark har imidlertid hatt føttene godt plassert i fjøsstøvlene lenge nok til å vite at ting går i bølgedaler.

- Vi tenkte at uansett hva som skjer, så trenger folk mat, sier Endre. Da han tok opp Trønder-avisa fra postkassa samme dag som grunnarbeidet ble satt i gang og «Grisekrise» lyste mot han over hele forsiden, kjente han et lite stikk i magen, men det overskygget ikke gleden over å være et stort skritt nærmere drømmen. Nå, to år etter at grisehuset var ferdig, er markedet for svinekjøtt i balanse og lønnsomheten betydelig bedre. Mens broren har hovedansvaret for ammekuproduksjonen, er Endre sjefen i grisehuset. På kontoret med svart skinnsofa og John Deere-plakater på veggene står pcen plassert mot et stort vindu som gir full oversikt inn i den ene av to avdelinger. Hver avdeling består av 26 binger med tolv dyr i hver binge. I hver binge er det fire drikkenipler, samt tørrfôringsautomater fra Aco Funki hvor grisene får kraftfôr etter apetitt. Styringsprogrammet FarmOnline fra Skov, sørger automatisk for at temperaturen og luftfuktigheten til enhver tid er optimal. Fra mobiltelefonen eller pcen har Endre full oversikt over alt fra tilvekst, fôrforbruk og dødelighet til temperatur og luftfuktighet.

- Det føles veldig trygt å vite at jeg får alarm hvis ett eller annet skjærer seg. I våronna og slåtten og andre travle perioder, er det svært betryggende å kunne ha full oversikt, selv om jeg ikke kan være like mye i fjøset som jeg er i vinterhalvåret, konkluderer gårdbrukeren.

Kamera for vektoversikt

I begynnelsen fikk grisene kraftfôr av typen Format Flex 110, men fôringsrådgiver Kine Berntsen Letnes anbefalte å bytte over til et mer proteinrikt kraftfôr, Format Flex 120, for å utnytte grisenes genetiske tilvekstpotensial enda bedre.

- Det viste seg å være et lurt grep. Den daglige tilveksten økte med 100 gram, forteller Endre. I en produksjon hvor lønnsomheten avhenger av høyest mulig fôreffektivitet, gjelder det å ha god oversikt over kraftfôrforbruket og tilveksten. Ved hjelp av en vekt som veier inn alt fôret, har gårdbrukeren nøyaktig oversikt over hvor mye kraftfôr som har gått med i hver avdeling hver dag. I åtte av bingene har han installert ProGrow-kamera fra Skov som tar mange hundre bilder av grisene hvert døgn. Ved hjelp av bildene, scannes omrisset av grisene og et dataprogram regner ut hvor mye de veier.

- Disse kameraene har vi montert i ettertid. Først så vi ikke at denne investeringen kunne betale seg, men det viste seg fort at det var vanskelig å treffe på vekta uten å veie grisene jevnlig. I begynnelsen veide vi alle grisene i utvalgte binger fast en gang i uka ved hjelp av manuell vekt i midtgangen, men dette var arbeidskrevende. I tillegg var vi allerede litt bakpå, hvis veiingen viste at vektene var for lave. Nå har vi kontinuerlig oversikt over vektutviklingen og kan gjøre endringer på fôrautomatene umiddelbart hvis vekta er lavere enn forventet. Selv om bare et representativt utvalg av grisene blir fotografert, har informasjonen fra scanningen vist seg å være en svært god pekepinn på den reelle vekta. Forrige gang vi leverte var det en kilo forskjell på gjennomsnittsvekta vi fikk oppgitt fra kamera og den virkelige vekta vi fikk fra slakteriet, forteller Endre. Han er fornøyd med at den daglige tilveksten nå er 1071 gram per dag, men ikke like fornøyd med at fôreffektiviteten er blitt redusert og nå ligger på 2,73 fôrenheter per kilo tilvekst. Ifølge fôringsrådgiver Letnes skyldes den reduserte fôreffektiviteten trolig at Endre har levert litt tyngre gris i det siste.

- Fôreffektiviteten går vanligvis ned når slaktevekta går opp. I neste innsett skal vi prøve å bruke Format Vekst 110 på slutten av framfôringsperioden. Vekst 110 inneholder litt mindre energi per kilo, noe som gjør at grisen kan spise samme mengden, men likevel få i seg litt mindre energi.

Tøff i trynet: Både Endre og grisene trives i det nye fjøset. Daglig tilvekst på slaktegrisene er 1071 gram og fôrrasjonen består av Formal Flex 120.

God dyrehelse

Endre synes det er trivelig å tilbringe arbeidsdagen blant reine og friske griser. Med unntak av de tre lovpålagte veterinærbesøkene tre ganger i året, har han ikke trengt å bruke penger på verken medisiner eller dyrlege de åra han har drevet. De er tre sykebinger i hver avdeling, men disse står mesteparten av tiden tomme. Grisene får både aviser, halm, høy og Format Trivsel som sysselsetting.

- Jeg opplever at det er aller viktigst å sysselsette dyra når de kommer fra smågrisprodusenten og skal gjøre opp rang seg i mellom. Da strør jeg litt salt på høyet jeg gir dem. Da blir de opptatt av høyet og av å drikke, og mindre opptatt av å sloss, sier produsenten. De første tre ukene etter ankomst får de også tilskudd av E-vitamin. Den første tida i nytt fjøs opplevde bonden at flere av grisene fikk litt stive bein og begynte å halte litt to-tre uker etter ankomst.

- Den første tida er de nok litt stressa, fordi de blir plassert i nye grupper og i nytt fjøs. Fôropptaket er litt lavere den første tida, fordi det er så mye nytt for grisen. Det kan føre til at opptaket av E-vitamin blir for lavt, noe som igjen kan føre til halthet og litt stive bein. Etter at vi begynte å strø E-vitamin-tilskudd i bingene de tre første ukene, forsvant beinutfordringene, forteller gårdbrukeren.

- God dyrehelse og dyrevelferd er en forutsetning for at både jeg og grisene skal trives. Døde og syke dør er dårlig lønnsomhet også, oppsummerer bonden, mens han klyver opp i en binge og tar seg en liten prat med dyra.

- Jeg synes jeg er heldig som får leve av det jeg er aller mest opptatt av, sier han. I tillegg til gårdsdrifta, går vinteren med til brøyting og strøing for diverse private oppdragsgivere. Endre forteller at han og broren har ytterligere ekspanderingsplaner, men at disse foreløpig er en godt bevart søskenhemmelighet.

- Vi får se hva 2021 bringer. Det er viktig å ha ting å drive med, smiler den unge bonden.

 

Kontroll på vekta: I åtte av bingene i fjøset, er det kameraer som tar bilder av grisene hundrevis av ganger i døgnet. Basert på disse bildene, regner styringssystemet ut hvor mye grisene veier, noe som gir god oversikt over fôringa underveis i innsettet.

 


Bytta ut Valtra med grønn hjort

- Vi ønsket oss en smidig traktor med mye hestekrefter og liten kropp. 6120 M er akkurat hva vi trengte, sier Endre Skjetnemark.

Med en far som har jobbet tretti år som mekaniker på Felleskjøpet var det tungt for flere generasjoner, da Endre og broren endte opp med å kjøpe en Valtra.

- Vi så etter en traktor som var forholdsvis liten og smidig, men som hadde mye hestekrefter. På det tidspunktet vi kjøpte traktoren, syntes vi ikke John Deere hadde noen traktor som passet vårt behov, så vi endte opp med å prøve oss på en Valtra N 134. Dette viste seg raskt å være et bomkjøp, så da John Deere lanserte 6120 M, bestemte vi oss for å prøve denne i stedet og bytte inn vår elleve måneder gamle Valtra. Vi er veldig godt fornøyde med avgjørelsen. Den nye traktoren er lettkjørt, smidig og sterk. Vi bruker den til brøyting, strøing og alt vanlig gårdsarbeid. Jeg brukte den til å trekke en tolv kubikks møkkvogn i sommer, og det gikk så det suste. Vi har ikke aktivert JD-link enda, men ser fram til å lære mer om mulighetene for presisjonslandbruk etter hvert. Dessuten vet vi at vi har velfungerende Felleskjøpet-verksteder i ryggen både på Verdal og på Levanger. Å vite at man får hjelp når man trenger det er kanskje det aller viktigste når man skal kjøpe ny traktor.

Ny norgestraktor: Endre er kjempefornøyd med gårdens nye JD 6120M, fordi den har mye kraft, samtidig som den er liten og smidig.

 

Publisert 21.01.2021