Karl André Gjelsvik skal fylle en melkekvote på 345 tonn og han leverer i tillegg vel 30 okseslakt i året. Han har gjort mye for å øke grovfôravlingene de siste åra, men har begrenset areal, og må fôre smart for å nå sine mål.

Da han tok i bruk nytt fjøs med melkerobot i 2014 gjorde ytelsen i besetningen et byks og har siden ligget godt over 10 000 kg EKM pr. ku. I 2019 ble avdråtten nesten 11 000 kg.

– Jeg er veldig fornøyd med fjøsløsningen. Jeg tror mye av forklaringen på ytelsen ligger i at dyra trives veldig godt. Det er en litt spesiell løsning med fem liggebåsrekker og fôrbrett i vinkel, men det er godt med areal og eteplasser til nesten alle samtidig. Jeg tror det har mye å si at fjøset ikke er stappfullt, sier Gjelsvik.

– Satse du på ytelse for enhver pris?

– Nei, men det har fungert bra. Høy ytelse har mye å si for meg som har begrenset med grovfôr. Da går det ikke en masse fôr til vedlikehold. Dyra yter hvis de får forhold til det, sier han.

– Ytelsen er et bevis på at dyrevelferden i fjøset er god, poengterer fagkonsulent Grim Erik Gillestad i Felleskjøpet som bistår i fôrplanleggingen.

Oksene, som er fra eget påsett og noe innkjøp, har en tilvekst på rundt 630 gram pr. dag. De slaktes når de er 15 måneder og de siste oppgjørene viser slaktevekter oppunder 330 kg.

VAKKERT OG VINDFULLT: Karl André Gjelsvik foran kufjøset og ungdyrfjøset (lengst vekk) som er bygd sammen med det gamle fjøset som så vidt skimtes til høyre i bildet. Beliggenheten er fantastisk, men svært utsatt for sterk vind. 

Sverger til snittet gras

Gjelsvik drev tidligere sammen samdrift med en kollega, men er nå alene igjen i virksomheten. Fjøset er bygd ut i flere etapper. I 2005 ble det bygd kaldtfjøs til okser og ungdyroppdrett. I 2014 bygde Gjelsvik nytt robotfjøs med fullfôrblander og automatisk utfôring. Også dette er et kaldtfjøs, med gardiner som vindbeskyttelse. Alle fjøs er bygd sammen, slik at Gjelsvik kan bruke to tårnsiloer fra båsfjøset fra 1980-tallet i tilknytning til fôrsentral med fullfôrmikser.

Han høster det meste av graset med en 3-punkt montert finsnitter og avlesservogn. Denne siloløsningen er han godt fornøyd med.

– Ja, absolutt. Silofôret er et godt fôr. Det blir dessuten mindre håndtering og krever vesentlig mindre blandetid i mikseren enn rundballer, og min erfaring er at dyra tar opp dette fôret mye bedre. Når jeg går over på snittefôr, ser jeg ofte en tydelig økning av fett og protein i melka. Det tyder på at kuene får i seg mer grovfôr, sier Gjelsvik.

Men han unngår ikke helt rundballer. – Her regner det tre og en halv meter i året og da må jeg ha fleksibilitet til å utnytte været. Vi er storheldige hvis vi får fem dager i strekk med høstevær. Jeg må dessuten ha eget utstyr, for det er ingen entreprenører i området, sier Gjelsvik.

1000 fôrenheter

Gjelsvik er en ivrig bruker av raisvingel som engvekst, og NLR Vestlandet har hatt feltforsøk og avlingsregistreringer hos ham. Raisvingelen har vist seg å gi store avlinger som betyr mye når arealtilgangen er begrenset.

– Jeg begynte med raisvingel i 2005, og har vært oppe i 1000 FEm/daa med tre slåtter, forteller han.

– Gjelsvik er nok en av de største raisvingeldyrkerne i området, og resultatene viser jo at han har fått mye ut av enga. Raisvingelen har også bidratt til bra kvalitet og mye melk, sier Gillestad.

Hjorten er ikke så glad i raisvingel og Gjelsvik er mindre plaget av hjorteskader enn før. Men fortsatt byr hjorten på utfordringer og Gjelsvik har gjerdet inn noe av arealet.

– På den inngjerda enga er fôrenhetskostnaden i alle fall halvert, for hjorten tar med seg mye fôr når den setter i gang, sier han.

SPARRINGPARTNER: Fagkonsulent Grim Erik Gillestad i Felleskjøpet er en god sparringspartner for Gjelsvik når fôrplanen skal komponeresGillestad skryter av drifta hos Gjelsvik.

Kvalitetsfôr

Gillestad understreker at Gjelsvik produserer grovfôr med god kvalitet.

– Karl André er flink til å slå raisvingelen til rett tid og få god kvalitet på den. Samtidig vil det alltid være noe fôr med dårligere kvalitet, men med fullfôrmikseren lager han en stabil og god grovfôrmiks med høy fôrenhetskonsentrasjon, sier Gillestad.

Gillestad deler fullt ut Gjelsviks begeistring for at snittet gras lagt i silo er en god resept for å få et godt grovfôr.

– I tillegg er Karl André veldig flink til å bruke ensileringsmiddel. Han bruker syrebasert middel og ensileringskvaliteten på fôret er veldig bra med et relativt høyt sukkerinnhold. Det er enklere å få til en god blanding i mikseren når graset er snittet, og når fôret i tillegg har god kvalitet, blir resultatet veldig bra. Dette har mye av æren for hvordan Karl André har lykkes med ytelsen i fjøset, sier Gillestad.

GODT GROVFÔR: Gjelsvik har knapt med areal, men har lykkes med høye avlinger, riktig slåttetidspunkt og god ensileringskvalitet. 

Vurderer to kraftfôrblandinger

Gjelsvik bruker for tiden Formel Energi Premium 80 til melkekyrne. I tillegg tilsetter han litt betefôr som fiberkilde og for å få jevn og fin kvalitet på miksen.

– Vi har diskutert behovet for en ekstra kraftfôrsilo, for å kunne bruke to blandinger. Hos Gjelsvik er det aktuelt å kombinere Premium 80 med et rimeligere kraftfôr, som Formel Favør 80, når kyrne er kommet rundt 100 dager ut i laktasjonen. Det vil ikke bare redusere kraftfôrkostnadene, men også være en ernæringsmessig mer riktig fôring som blant annet reduserer faren for for feite dyr i senlaktasjonen, sier Gillestad, som legger til at løsningen har en bonuseffekt for hele norsk landbruk.

– Ved å ta inn en kraftfôrblanding som gir plass til bruk av mer norsk korn i melkeproduksjonen, styrker vi legitimiteten til norsk matproduksjon og fellesskapet i næringa, sier han.

Oksene får det samme grovfôret som melkekyrne, men mens kyrne får grovfôr seks ganger om dagen, får oksene to runder. Som små har de fri tilgang på kraftfôr, mens de etter hvert får inntil fem kilo Formel Biff. Gillestad forteller at Formel Biff har fungert godt med god tilvekst og god klassifisering av slaktene.

Holder kostnadene nede

Det står ingen overflod av redskap på gården hos Gjelsvik, som ligger med fantastisk utsikt ut gjennom ytre del av Førdefjorden.

– Jeg synes maskinkostnadene har økt voldsomt de siste 4-5 åra. Jeg er opptatt av godt vedlikehold for å unngå å bytte til nytt utstyr for ofte, sier Gjelsvik, som er svært opptatt av at kostnadene i hele drifta må holdes nede skal lønnsomheten holdes oppe.

– Jeg er ikke glad i mange traktorer. Jeg har bare én traktor, men disponerer i tillegg en annen hos en kollega som tidligere var med i samdrifta, forteller han.

Gjelsvik har funnet noen kreative løsninger som sparer ham for både tid og penger.

– Jeg unngår å kjøre med tung tankvogn på jordet når jeg sprer husdyrgjødsel. Jorda her tåler ikke det. Noen steder parkerer jeg tankvogna i jordkanten og kopler på slangspreder. Da har jeg en fått til fjernstyring av PTO-en på traktoren som står i tankvogna, slik at jeg kan styre den mens jeg kjører en lett traktor med slangesprederen. Det har effektivisert arbeidet og gjør at jeg nå kan kjøre husdyrgjødsel alene, forteller han.

Gjelsvik har også rasjonalisert såing av gjenlegg fra fem til to arbeidsoperasjoner ved å ta i bruk ny redskap som kombinerer jordarbeiding og såing.

ÉN TRAKTOR: Gjelsvik jakter kostnader og klarer seg med én traktor.