Det har ført til at bunnlinjen er økt med mer enn 120 000 kroner.

– Holdkameraet er rett og slett en gave, sier Bjørn Groven der han står i fjøset og peker opp på «dingsen» over SmartGate'n som alle kuene passerer gjennom på vei til melkeroboten.

Ved hver passering blir kukroppene filmet og fotografert i 3D for å vurdere hvilket hold dyrene er i. Holdvurderingen er en god indikator på dyras helsetilstand, trivsel og produksjonsevne, og informasjonen kan brukes til å justere fôring og andre faktorer i drifta for å optimalisere melkeytelsen.

Fra 8 419 kg til 9 544 kg

Bjørn Groven, som driver med en gjennomsnittsbesetning på Aks Gård på Ørlandet, har tatt denne teknologien til nye høyder. Han er en ekte SmartHold-bonde.

– Jeg tenker ikke avdrått! Det er bare holdet, som er et godt mål på kuas beste, som er interessant. Har kua det godt, kommer avdråtten av seg selv, sier Groven, og legger fram overbevisende tall.

Fra desember 2018 til november 2019 er årsytelsen i besetningen økt fra 8 419 kg til 9 455 kg energikorrigert melk (EKM) per ku.

– Økningen kommer rett og slett av bruk av holdkameraet. Jeg bruker informasjonen om dyras hold opp mot hva kuene spiser av grovfôr og kraftfôr for å øke fôreffektiviteten. Det handler om å finne en balanse i forhold til hvor mye kraftfôr du kan gi uten at det går ut over holdet på kuene, forklarer Groven.

– Det er egentlig dyrevelferd du skårer på?

– Ja, har du OK hold på kuene så responderer de på «alt». Foruten økt avdrått, er fruktbarheten blitt bedre, det er slutt på kalvingsproblemer og melkefeber eksisterer ikke lenger. Alt har bedret seg etter at holdkameraet ble tatt i bruk, sier Groven, som kan vise til FS-tall på 99 (et svært høyt nivå for fruktbarhet) og 1,2 insemineringer per ku.

Skalaen for holdvurdering går fra 1 (veldig tynn) til 5 (overvektig).

– Kuene har nå et ganske stabilt hold på 3,5. Målet mitt er at snittet i besetningen ikke skal over 3,6. Blir noen av kuene for feite, drar jeg ned på kraftfôret, sier Groven, som har detaljert kontroll på fôropptaket (mer om det senere).

SMART BONDE: Bjørn Groven er en ekte SmartHold-bonde. Han måler tørrstoff og vekt på fôret han blander i sin DeLaval fullfôrmikser hver eneste dag. Han har brukt informasjonen til å øke fôreffektiviteten hos kuene.

Slik måler Groven fôreffektiviteten

Groven har kontinuerlig kontroll på fôreffektiviteten, målt som antall kilo melk kua produserer per dag dividert på totalt kilo tørrstoff kua spiser av grovfôr og kraftfôr.

– Hver dag tar jeg ut en prøve på 100 gram av grovfôret jeg blander i fullfôrmikseren. Prøven putter jeg i mikrobølgeovnen og tørker ned i etapper til vekta stopper og da har jeg tørrstoffprosenten i fôrmiksen som kjøres ut i fjøset. Dette tar ca. ti minutter. Med vekt på fullfôrmikseren vet jeg nøyaktig hvor mye fôr som gis til dyra, og så legger jeg inn hvor mange kuer som spiser av miksen, og dermed har jeg nøyaktig grovfôropptak den dagen, forklarer Groven, og viser oss på dataskjermen at opptaket siste døgn var 12,5 kilo tørrstoff per ku.

Groven blander bare rundballer og mineraler i fullfôrmikseren. Alt kraftfôr tildeles i melkeroboten og kraftfôrautomaten i fjøset. Dermed har han full kontroll også på kuenes kraftfôropptak og kan enkelt beregne tørrstoffopptaket av kraftfôr. Melkemengden får han som alle andre automatisk fra roboten, og vips så kan han beregne fôreffektiviteten.

De omfattende excel-tabellene som Groven lager selv, gir månedstallene god oversikt over hvordan fôreffektiviteten utvikler seg.

 

SNEDIG: Ved å bygge en trekantet skillevegg på fôrbrettet vet han nøyaktig hvor mye grovfôr kuene på høyre side og kvigene på venstre side får i seg hver dag.

Lønnsom økning i effektiviteten

Det var disse tallene som i desember 2018 ga Groven en aha-opplevelse. Denne måneden spratt plutselig fôreffektiviteten opp fra årsgjennomsnittet på 1,44 til 1,7.

– Jeg hadde hatt lekkasje i en kraftfôrsilo og måtte tømme en annen silo for betefôr, og i denne perioden ble betefôr erstattet med mer kraftfôr. Da kunne jeg se av tallene mine at kuenes grovfôropptak var noe lavere, mens kraftfôropptaket ble høyere. Dette ga klar økning i kuenes melkeytelse fra knappe 29 kilo til vel 32 kilo per dag. Den «nye» fôringen ga bedre effektivitet, forteller Groven, som selvfølgelig ble svært nysgjerrig på hvordan han kunne utnytte dette.

– Jeg gjorde en beregning av fortjenesten ved å øke fôreffektiviteten fra 1,4 til 1,6. Den viste at jeg kunne tjene 12,50 kroner mer per ku per dag. Og hvor mye tror du det betyr? For mine 26,78 årskyr blir det 122 000 kroner. Tenk hvor mye dette kan bety for større besetninger. Har du 50 kuer blir 228 000 kroner og med 60 kuer blir det 273 000 kroner, sier Groven entusiastisk.

Groven tok konsekvensene av sine funn og la om fôringen. Mens kuene i 2018 spiste 13,51 kg TS grovfôr og 5,75 kg TS kraftfôr, ble dette endret til 11,80 kg TS grovfôr og 7,6 kg TS kraftfôr i 2019.

– En skulle tro dette ble dyrere, men kua har respondert ditto på melk. Jeg har ikke kjøpt mer kraftfôr, for dyretallet har gått ned fordi avdråtten har gått opp, sier Groven, som fortsatt styrer kraftfôrtildelingen like strikt etter informasjonen fra holdkameraet. Kraftfôrforbruket ligger på 27 kg per hundre liter melk.

Grovfôrpris 2,01 kr/FEm

Bakgrunnen for de nøyaktige beregningene er at Groven har like god kontroll på jordet som i fjøset. Han vet nøyaktig hvor mye det koster å produsere grovfôret på gården.

– Jeg veier hver eneste rundballe på jordet ved hjelp av Q-companion på lasteren, og tar fôrprøver av de ulike grasslåttene. Jeg tar én prøve av hver slått som høstes med samme artssammensetning samme dag. Jeg tar ny prøve hvis graset presses neste dag. Og jeg tar selvfølgelig prøve av slåtter med ulike grasarter. I 2019 ble det 21 fôranalyser, forteller Groven.

 


DISKUSJONSPARTNER: Salgskonsulent Pål Wigdahl i Felleskjøpet er en av Grovens diskusjonspartnere. Her foran den nye fôrsentralen med mikser og fôrband.

Groven har 435 dekar gras og tar tre slåtter. Han har rundt 100 dekar med italiensk raigras, og her blir det ofte fire slåtter. Selv om det er «danske forhold» på Ørlandet, er det en del overvintringsproblemer, og da supplerer Groven enga ved å direkteså italiensk raigras. Han bevarer raigrasenga noen år for å ha bedre kontroll på ugras.

– Jeg høster forholdvis tidlig. Ønsket mitt er en tørrstoffprosent på ca. 30, men det er vanskelig å treffe, medgir han. I 2019 ble det gjennomsnittlige energiinnholdet 0,89 fôrenheter per kilo tørrstoff. Ut fra vekter og analyser blander han et så stabilt fôr som mulig gjennom sesongen.

Groven har også ambisiøse avlingsmål, blant annet fordi deltakelsen i Grovfôr 2020-prosjektet viste at høy avling gir lav grovfôrkostnad.

– Målet mitt er 900 fôrenheter per dekar (FEm/daa). Det klarte vi i 2017 med 907 FEm/daa. I 2018 ble det 755 FE/daa og i 2019 685 FE/daa, leser Groven ut av excel-arkene sine. Her har han også full oversikt over kostnaden.

– I 2018 kostet grovfôret 2,24 kr/FEm og i 2019 2,01 kr/FEm. Det er prisen levert på fôrbrettet. Her er alle utgifter med, inkludert avskrivninger på maskiner både ute og i fjøset, sier Groven.

Grunnen til at fôrkostnaden ble høyere i 2018 selv om avlingen var bedre skyldes høye kostnader til mineralgjødsel på grunn av tørken, som imidlertid ikke rammet like hardt på Ørlandet som mange andre steder i landet. Gjødselkostnaden gikk ned fra 65 øre/FEm i 2018 til 46 øre/FEm i 2019.

Hva koster ei kvige?

Aks Gård hadde i 2019 en produksjonskvote på 389 tonn. Den skal ned to prosent

2020 og i 2021 regner Groven med å miste en leiekvote og havne på en grunnkvote på 299 tonn.

– Jeg tenker ingen ting på dette. Jeg har ikke levert full kvote og vil ikke merke endringen i 2020, så får vi se i 2021. Nå er jeg mer opptatt av kvigeoppdrettet, sier Groven.

Groven står nå selv for oppdrettet etter at en kollega som tidligere tok seg av oppfôringen av kvigene, har lagt om drifta.

– Jeg skal regne på hva det koster å produsere ei kalveferdig kvige. I 2019 har jeg betalt en snittpris på 19 100 kroner for de drektige kvigene, så jeg tror det vil være lønnsomt å ale dem opp selv, sier han.

Groven har laget en sluse med vekt i tilknytning til kvigebingen og veier alle kviger hver måned.

– Målet er at de skal veie 560 kilo når de er klare til kalving ved 24 måneders alder. Nå ligger nesten alle over vekstkurven. De vokser rett og slett for godt bare på grovfôr og mineralblanding, sier han, og viser oss grafikken på skjermen. Kviger under 12 måneder får ikke lenger kraftfôr, noe han innrømmer har ført til diskusjoner med rådgiverne, men han har lyst til å prøve. Når kvigene blir over 12 måneder flyttes de over i kuavdelingen, og da kan han bruke holdkameraet også i kvigeoppdrettet.

– Jeg tror jeg skal få gode tall på hva ei drektig kvige koster, sier Groven.

 


UTE SOM INNE: – Jeg liker å ha kontroll, sier Bjørn Groven, som har like god oversikt over grovfôrproduksjonen ute som fôringsregimet inne.

Sjokkert over gevinsten

– Det ligger et økonomisk og dyrevelferdsmessig potensial i godt management, slik Groven er et bevis på. DeLaval holdkamera representerer en fantastisk teknologi, der du hele tiden får en automatisk, objektiv vurdering av dyras hold. Det er et unikt produkt. Men du må bruke teknologien aktivt, sier Pål Wigdahl, som er Felleskjøpets salgskonsulent på Fosen.

Han får full støtte av Groven.

– Du kan ikke bare henge opp kameraet og se på det. Du må være aktiv. Det betyr selvsagt at du må være interessert, sier Groven, som i stor grad er selvlært når det gjelder å utnytte melkeroboten, holdkameraet og DeLavals styringsverktøy DelPro. Han tok i bruk holdkameraet i november 2016, og har utvidet bruken av det ved å kombinere informasjonen fra kameraet og melkeroboten med alle sine egne data.

– Hvor mye tid går med til å skaffe og legge inn data?

– Jeg sitter mye på kontoret, ofte fra ni til fire, men slett ikke hver dag. Den største jobben er å lage systemer og sette opp excel-arkene. Når du har fått det til å henge i hop, ordner det seg selv. Å punche inn nye data tar ikke mye tid.

– Hvorfor ble du så interessert i holdkamera?

– Jeg er interessert i alt nytt rundt melkeroboten. Og kameraet betalte seg tvert i og med at melkefeberen forsvant med en gang. Nå har jeg satt fokus på fôreffektivitet, og da er det enda mer penger å hente. Fordelene med dette skjønte jeg ikke før jeg skulle holde foredrag om bruken av holdkamera for DeLaval og Felleskjøpet. Jeg begynte å sette tall på dette for ett år siden og ble sjokkert over hvor mye penger det dreier seg om.

Groven mener det bare blir viktigere å utnytte ny teknologi for å hente ut marginer i drifta.

­– Bønder investerer i dag mye penger, og da er vi nødt til å hente marginer. Nå ser det ikke ut til å være mye å hente på inntektssiden i melkeproduksjonen, men på kostnadssiden er det noe å hente. Jeg tror vi bønder må bli mer og mer detaljert. Vi må ha kontroll på hva som skjer i fjøset. Det kommer mye ny teknologi, men aller mest handler det om å utnytte den, sier Groven, som ikke overraskende innrømmer:

– Jeg liker å ha kontroll!