Stadig mer data gir grunnlag for bedre styring i fjøset. 

– Jeg visste ingen ting om RePro-teknologien før jeg ble kjent med den på fagkonferansen Storfe 2019. Jeg bestemte meg der og da for at dette skulle jeg ha, koste hva det koste ville. Fruktbarhet har vært en utfordring i drifta i flere år. Samtidig vet vi at det betyr mye for økonomien i melkeproduksjonen å ha fruktbarheten på stell. Derfor er det veldig interessant å kunne måle brunst og insemineringstidspunkt. Jeg tente tvert på systemet, sier Løkken.

Løkken driver med melk og kjøtt på gården Leteng sør for Tynset sentrum. I 2020 flyttet han inn i nytt løsdriftsfjøs. Han var den femte i landet som tok i bruk RePro, den nye teknologien for registrering av brunst som kan benyttes i DeLavals melkerobot V310. Fem mil lenger nord, hos Viken Samdrift på Glåmås i Røros, var de enda tidligere ute. Der installerte ny melkerobot med RePro i april, og har dermed noe mer erfaring med systemet.

– Systemet ser ut til å fungere veldig bra. Vi inseminerer selv og RePro er til stor hjelp. Så langt synes det å være en tendens til at RePro anbefaler inseminering litt senere i brunstsyklusen enn det aktivitetsmålerne viser. Det er litt tidlig å trekke bastante konklusjoner, men det er i hvert fall veldig mange dyr som er blitt drektige etter at vi begynte, sier Geir Sandnes i samdrifta. Han forteller at også Viken Samdrift har hatt utfordringer med fruktbarhet.

ALT PÅ iPAD: Løkken valgte å ikke ha touchskjerm på selve roboten. All informasjon fra og styring av melkeroboten skjer på iPad og telefon.

Datafangst i fjøset

Felleskjøpet har levert melkeroboter, innredninger og annen mekanisering i fjøsene til Løkken og Viken Samdrift. Melkerobotene, ikke minst DeLavals siste modell VMS V310 med RePro-systemet og holdvurderingskamera, registrerer store mengder informasjon om melk og dyr som bonden kan bruke til å overvåke og styre drifta. Datafangsten gir oversikt over fôring, helse og dyrevelferd for hvert enkelt individ og besetningen som helhet.

For Løkken var valget enkelt da han bestemte seg for melkerobot. V310-modellen sto klar da han flyttet dyrene inn i de nye fjøset i mai, og i august ble roboten oppgradert med RePro. Løkken har også holdvurderingskamera. Kukroppen blir filmet og fotograferer i 3D hver gang dyrene passerer kameraet, og dyrenes hold blir vurdert på en skala fra 1 (mager) til 5 (fet).

– Norsk Rødt Fe var den andre kurasen i verden som ble kalibrert for denne teknologien. Det er et tydelig bevis på hvor godt DeLavals melkeroboter og holdvurderingskamera har slått an i Norge, sier produktsjef Jon Ivar Mælen i Felleskjøpet.

Løkken understreker at han fortsatt er i opplæringsfasen når det gjelder å utnytte all informasjonen han nå har tilgang til.

– Det er rimelig stor overgang fra båsfjøs og kraftfôrøse til melkesystemet jeg har nå. Jeg får massevis av data, så kunsten er å konsentrere seg om det som er nyttig, sier han.

VARSLER: RePro-systemet gir en rekke varsler, som brunstalarm, tidspunkt for inseminering, varsel om at kua sannsynligvis er drektig og bekreftelse på at kua er drektig.

Ni av ti

RePro-systemet måler hormonet progesteron i en liten melkeprøve som tas ut når kuene melkes i roboten. Progesteronnivået viser hvor kua er i sin reproduksjonssyklus. På bakgrunn av målingene får man varsler om kuas brunst og dermed anbefalt tidspunkt for inseminering. Systemet varsler også unormal brunst og drektighet.

– Dette er til stor hjelp for inseminering, men du må alltid kombinere informasjon fra teknologien med det du selv observerer i besetningen, poengterer Løkken.

– RePro gir oss et mye bedre grunnlag og jeg kan gi veterinæren mer opplysninger. Jeg har testet litt på kuer som var inseminert før vi tok i bruk RePro. Av ti kuer som RePro registrerte som drektige, konstaterte veterinæren at ni var drektige. Det tar jeg som bevis på at RePro er et godt hjelpemiddel, men at du aldri kan stole hundre prosent bare på teknologien. Det jeg har hatt aller størst nytte av så langt, er at vi mye tidligere fanger opp kuer som ikke er blitt drektige etter inseminering eller har en unormal brunstsyklus. Hvis det ikke oppstår en dropp i hormonnivået, gir systemet beskjed om at kua sannsynligvis er drektig etter 40-50 dager. Etter hvert vil vi få god historikk og kan forske på hvert enkelt individ, sier Løkken.

BRUNSTDETEKTIVEN: I boksen på innsiden av døra i melkeroboten analyseres melkeprøvene for hormonet progesteron, som gir informasjon om kuenes reproduksjonssyklus. Løkken sier dette er til god hjelp ved inseminering.

Kuenes hold styrer fôringen

– Holdvurderingskameraet ser tendenser hos dyra lenge før du klarer å se det med det blotte øye. Utviklingen i holdet kan jeg for eksempel bruke til å foreta individuelle fôringstiltak og hjelpe hver enkelt ku gjennom den tunge perioden etter kalving når de er i energiubalanse. Det er veldig artig å følge med på holdet. Det gjelder bare å venne seg til å bruke dataen, sier Løkken. Han har støttet seg til råd fra DeLaval og Tine og sier at han sakte, men sikkert er i ferd med å komme inn i teknologien.

Snittet for holdet i besetningen hos Løkken er rundt 3,6. Han har imidlertid sett at sinkuer og kviger kan bli alt for fete siden de har hatt tilgang på samme grovfôr som melkekuene. Dette vil han rette på når han blir ferdig med å bygge sammen det gamle og nye fjøset.

– Da får jeg mulighet til å dele inn dyrene i 3-4 grupper. Da kan jeg variere fôringen på en måte jeg ikke har kunnet gjort før, sier han.

HOLD: Holdkameraet ved melkeroboten gir løpende informasjon om kuenes hold. Dataene kan brukes til å styre fôringen og avdekke helseproblemer.

Mye grovfôr og god helse

Hva er ditt ultimate ønske for bruk av data som styringsverktøy?

– Målet mitt er å «ha litt å gå på» så jeg kan produsere melkekvoten på mest mulig egenprodusert grovfôr og minst mulig kraftfôr. Og like viktig er det å ha friske dyr. Jeg føler at jeg nå har mer enn nok data til å kunne følge opp besetningen og sørge for friske dyr. Høyest mulig avdrått er ikke noe mål i seg selv. Jeg er ikke ute etter å komme på adelskalenderen. Det gjelder å finne balansepunktet mellom ytelse, fôring og helse. Jo friskere dyr, jo bedre blir økonomi. Her synes jeg DeLaval har kommet med mange gode hjelpemidler den siste tiden, sier Løkken.

Salgskonsulent Thomas Tveråen i Felleskjøpet, som har tatt seg av leveranser til og oppfølging av utbyggingen, nikker samtykkende.

– Det høres veldig fornuftig ut. En god balanse bidrar til en langsiktig god økonomi. Det er artig å være med på å forme en arbeidsplass på denne måten, se at folk ser nytten av hjelpemidlene og teknologien og tar det i bruk. Det er viktig at man ikke kjøper «en haug» med ekstrautstyr, og ikke bruker det, sier han.

Løkken har godt grovfôrgrunnlag med 410 dekar gras til slått og beite. Tallene fra Mjølkeøkonomi viser høyt grovfôropptak, mens kraftfôrforbruket ligger på 27-28 kg pr. 100 kg EKM. For tiden bruker han bare ett kraftfôrslag, Formel Elite 90.

– Målet er å komme godt under 25 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM, kanskje under 20. Hvis ting klaffer, er det mulig. Jeg legger vekt på å gi nok kraftfôr når kuene har stort behov tidlig i laktasjonen, men også å være flink til å trappe ned så fort behovet er mindre. Her kan mer informasjon bidra til riktig fôring, sier Løkken.

Nybygget

Etter flere års planlegging kunne Løken flytte kuene inn i nytt tilbygg med løsdrift og melkerobot i mai 2020. Grunnkvoten er 210 tonn melk, og besetningen på knapt 30 årsskyr er helt på landsgjennomsnittet. Ytelsen ligger rundt 9 400 kg EKM, som er om lag den samme som i det gamle båsfjøset. Løkken sier han ikke så seg råd til å rive alt det gamle og bygge helt nytt.

– Vi har forsøkt å være kreative for å bruke de gamle driftsbygningene så mye som mulig i tillegg til nytt, forteller Løkken.

Hovedløsning ble å utnytte et gammelt plansilobygg. Den ene siloen er blitt fôrlager og fôrsentral. Den andre er brukt til melkeroboten, velferdsavdeling og kalvingsbinger som er bygd sammen med et 20 meter langt nybygg for løsdrift.

– Det er inspirerende å jobbe med folk og løsninger som gjør at du må tenke annerledes, sier Tveråen i Felleskjøpet.

Hovedfjøset har rom til 25 kuer med eteplasser til alle. På andre siden av roboten er det velferdsavdeling med fire ligge- og eteplasser. Ombyggingen i det gamle fjøset har gitt rom til seks liggebåser til sinkuer eller store kviger og åtte liggebåser til kviger i insemineringsalder, i tillegg til kalver.

– Godt rom og eteplasser har vært viktig for meg helt fra starten av planleggingen, for å kunne ha et høyt grovfôropptak, sier Løkken.

TRE: Løkken har bygd i tre. Fjøset ligger så nærme riksveg 3 at han måtte ha dispensasjon fra vegmyndighetene.

Boost i hverdagen

Løkken mener helse og dyrevelferd er bunnplanken for å oppnå enda bedre lønnsomhet.

– Det har gitt meg en boost i hverdagen å se hvor trivelig dyrene har det når de siger rolig rundt meg, gnur seg mot kubørsten og legger seg på mjuke madrasser. Slik var det fra dag én i det nye fjøset. Det er den største plussen, sier han.

 

SELVGJORT: Løkken har bygd om og skrudd all innredning i gamlefjøset, der han har fått plass til sinkuer og kviger på ene siden og kalver på andre.

GAMMELT OG NYTT: Leif Sverre Løkken i hjørnet mellom gammelt og nytt fjøs.

SMART UTGANG: Ved å dele opp og hengsle innredningen slik at den kan dreies til side, kan døra i gamlefjøset benyttes til utlasting av dyr.

 

Publisert 18.01.2021