Arne og Gunhild driver melk- og kjøttproduksjon 560 meter over havet i Nord-Torpa i Nordre Land. I 2020 bygde de nytt fjøs til melkekuene, mens de fortsetter med kjøttproduksjon i det gamle fjøset på gården. De eier hele melkekvoten på 276 tonn. En viktig begrunnelse for nyfjøset er å legge til rette for sønnene Kristoffer og Per Kristian som er engasjert i drifta.


NY HVERDAG: Gunhild Jørandli og Arne Goplen er storfornøyd med det nye fjøset.
–Det er blitt en helt annen hverdag, sier de.
 

Opprinnelig var planene litt annerledes. I 2017 satte de inn melkerobot i det gamle fjøset og planla ny ekstern gjødselkjeller. Allerede da var Felleskjøpet involvert i planleggingen, og har tatt seg av alt i hele byggeprosessen fra byggesøknad og annet «papirarbeid» til detaljerte byggetegninger og levering av materialer og utstyr.

– Vi manglet plass til ungdyrene og møkkjelleren ble bygget og dimensjonert med tanke på å sette et bygg oppå. Etter hvert ønsket vi å ta i bruk det nye fjøset til kuene. Sammen med landbrukskontoret i kommunen gikk vi i dialog med Innovasjon Norge om vi kunne gjøre om nybygget fra ungdyr til kufjøs. Når vi fikk godkjenning av dette og innvilget støtte, var det ikke mye å lure på selv om kostnadene selvfølgelig ble noe høyere, sier Goplen.

– Dette er helt i tråd med hva vi anbefaler alle som er i en utbyggingsfase. Der det er muligheter for å bygge nytt, er det fornuftig å legge melkeproduksjonen i nybygget og utnytte restverdien av de andre driftsbygningene til ungdyr, sier avdelingsleder for bygg og planlegging i Felleskjøpet, Karl Arne Leivestad.

Goplen understreker hvor viktig det var å ha et aktivt landbrukskontor med i prosessene overfor Innovasjon Norge. Leivestad sier Felleskjøpet har samme erfaring fra andre steder. Der landbrukssjefene er aktive får både bønder og Innovasjon Norge bedre innsikt som oftere fører til gjennomføring av byggeprosjekter, som igjen har stor betydning for å opprettholde landbruket lokalt.

Mal og skreddersøm

Goplen og Jørandli brukte Felleskjøpet til «alt» bortsett fra snekker- og betongarbeidet, der de brukte lokale firmaer. Denne kombinasjonen er de godt fornøyd med.

– Vi gikk til Innovasjon Norge med et kostnadsoveslag basert på beregninger fra bygdesnekkeren og priser vi selv hadde innhentet. Når vi fikk støtte fra Innovasjon Norge kunne vi gå videre med prosjektet. Da vi skulle skrive kontrakt med Felleskjøpet fant vi ut at det var veldig enkelt å gå for en totalpakke med Felleskjøpet, som kunne skaffe alt ned til minste detalj. Det sparte oss for mye tid i forhold til om vi selv skulle innhentet leveranser, sie Goplen.

– Det meste av det vi leverer er skreddersydde løsninger ut fra forholdene på den enkelte gård. Men det er alltid en fordel hvis en kan ta utgangspunkt i en «mal», noe som er planlagt og bygd tidligere. Da har en vært gjennom en tankeprosess rundt ulike løsninger. Her har Felleskjøpet flere alternativer, sier Leivestad.


MYE NYTT: Det er mye å diskutere i et nytt fjøs. Goplen og Leivestad utveksler erfaringer.  

– Hva var erfaringene med byggeprosessen?

– Vi skrev kontrakt med Felleskjøpet på både bygg, trematerialer, mekanisering og annet. Alt ble levert gjennom Felleskjøpet, og alt ble stort sett levert til rett tid. Jeg synes samarbeidet mellom snekker og Felleskjøpet gikk veldig greit, sier Goplen.

Selv om Arne og Gunhild har brukt lokale til snekring og betong, mener Goplen det er en styrke at Felleskjøpet nå har inngått avtaler med entreprenørene Steinar Myhre og Midt-Norsk Bygg og Eiendom.

– Da kan Felleskjøpet gi pris på alt utenom graving. Det er viktig at det er fagfolk som utfører fjøsarbeidene, og det er ikke alle lokale selskaper som har like god kompetanse. Med et slikt opplegg vil byggherren ha trygghet i forhold til kostnadene. Det er greit også når du skal i banken å låne penger, mener han.


MERKE: Nyfjøset med kraftfôrsiloen er blitt rene landemerket i Nord-Torpa.

Mikse og bandfôring

– Dette er jo et lite fjøs. Det rommer plass til 44 melkekuer, en sinkuavdeling for 12, to kalvingsbinger og bokser til småkalv. Kalvene er i fjøset til de er ferdig med mjølkeperioden før de flyttes til det gamle fjøset, sier Goplen, og fortsetter:

– Vi var litt i tvil når det gjaldt fôring. Det gikk noe på pris og at det ikke er så vanlig her i området med fullfôr. Men vi så en stor fordel med god kutting av graset for å øke grovfôropptaket. Vi valgte derfor en DeLaval fôrblander på 19 m3 med to snegler, og det er satt inn bandfôring. Vi blander rundballer fra 1. og 2. slått for å ha en mest mulig stabil fôring, men vi blander ikke kraftfôr i mikseren. Da kan kuene bli for trege til å gå i roboten i slutten av laktasjonen, mener Goplen.


MIKSER OG BAND: Goplen valgte å installere komplett fôringslinje med fullfôrmikser og utfôringsband. 

For tiden benytter de bare ett kraftfôrslag, Formel Premium 80. Goplen mener det er litt for tidlig å fastslå hvordan ytelsen vil utvikle seg i det nye fjøset. Per i dag ligger den i underkant av 9 000 kg EKM.

– Bandfôring er vanvittig lettvint og det er fint å ha et komplett system. Nå fôrer vi i utgangspunktet tre ganger om dagen, men sjekker om det trengs en ekstra utfôring om kvelden. Jeg tror dyra har det veldig bra. De er i hvert fall veldig rolige.


ROLIG: Arne Goplen sier dyra har fått det fint og er veldig rolige i det nye fjøset. 

Sentral støtte, lokal byggeledelse

Leivestad forteller at prosjektlederne i slike prosjekter vil være lokale Felleskjøpet-ansatte med støtte fra kompetansemiljøene på bygg og innendørsmekanisering sentralt i organisasjonen.

– Her er det et godt eksempel på hvordan vi må arbeide for å lykkes. Vi må involveres tidlig i planleggingen og etablere et godt samarbeid for å få tydelig fram hvilke ønsker byggherre har når det gjelder løsninger, konstruksjon og materialvalg. Disse tingene henger sammen. Selve bygget, eller «skallet», kan være med på å forme løsninger som kan redusere kostnadene. Det kan være forhold som valg av konstruksjoner, frittbærende eller med stolper, plassering av stolper, tekniske rom utenfor hovedbygget for ikke å låse muligheter i husdyrrommet, og nedsenking av fôrmikser for å spare takhøyde. Hvis en ikke tar de riktige grepene, kan det bli dyrere enn nødvendig. Når disse avgjørelsene er tatt, vil den lokale prosjektlederen overta og følge opp på byggeplassen. Det er selvfølgelig viktig at denne vekslingen fra planlegging til utføring fungerer godt, sier Leivestad.

Goplen sier det aldri var noe tema å være prosjektleder selv.

– Jeg må si Felleskjøpet har gjort en utrolig bra jobb. Det samme har serviceteknikerne fra DeLaval som er virkelig proffe, sier han.

En bedre arbeidsplass

Da nybygget ble bestemt, besluttet Arne og Gunhild at de også skulle bytte ut den tre år gamle roboten med DeLavals siste modell, V300. De har installert holdkamera, men har ikke med RePro-teknologien som registrerer fruktbarhet. De har beholdt det samme managementsystemet, DeLavals ALPRO, som de brukte i gamlefjøset. Det er kraftfôrautomater med aktivitetsmåler i begge fjøs, som paret benytter til å følge opp brunst og inseminering på kuer og kviger.


NY ROBOT: I nyfjøset ble det byttet til DeLavals siste robotmodell VMS V300.

– Vi har tjent penger i melkeproduksjonen og har litt skog. Lånebelastningen er ikke urovekkende, og det bør den heller ikke være når du er 58 år. Dette er en investering for å hjelpe neste generasjon ordentlig i gang, sier Gloppen, som har tenkt å drive i tre år til.

– Det er avgjørende for neste generasjon å komme inn i en drift som er framtidsrettet. Ellers blir det mye tyngre, og gården blir fort bare en boplass, poengterer Leivestad.

– Mye av forventingene til det nye fjøset var å få en bedre arbeidsplass. Det blir ikke mindre arbeid med to fjøs, men nå har vi en framtidsrettet driftsbygning. Gamlefjøset, som ble bygd om til løsdrift allerede i 1998, er egentlig veldig bra. Men når vi kommer fra det gamle til det nye, føles det som vi har vært i et gammelt seterfjøs. Dette er noe helt annet, sier Arne.

Han får full støtte fra Gunhild, som også har mange arbeidstimer i fjøset.

– Det har blitt en helt annen hverdag, sier hun.


SMART DETALJ: Ved å feste en bjelke i forkant, holder kuene seg lengre bak i liggebåsen og det blir mindre skraping av møkk og enklere å holde rent.  

Redksapshus som bonus

Det nye fjøset på Goplen ligger i bratt terreng og gjødselkjelleren ble først anlagt litt høyt i terenget. Dette har Arne Goplen utnyttet til å forlenge taket, slik at det i nedkant av fjøset er blitt et redskapshus langs hele bygningen. Det ville også være mulig å sette inn porter, for å få et helt lukket redskapshus.



BONUS: Goplen utnyttet terrenget til å bygge redskapshus inntil det nye fjøset. 


BYGD PÅ: Det nye fjøset er bygd oppå gjødselkjelleren som ble anlagt for tre år siden. 


INGEN TVIL: Kjøleromsdøra på kjøkkenet levner liten tvil om hva som er viktig her i verden. 

Publisert 18.01.2021