Hvis du lager kompost av hage- og matavfallet ditt hjelper du naturens kretsløp. Det blir mindre søppel, og dermed også lavere utslipp av CO2. I tillegg sparer du penger fordi du trenger å kjøpe mindre jord og/eller gjødselprodukter.

Kompostjord inneholder næringsstoffer som plantene trenger for å vokse, slik som nitrogen og fosfor. Meitemarken liker seg også i komposten, og dermed blir jorda luftigere og bedre å vokse i for plantene vi dyrker.

Det samme som du putter i matavfallssøppelet til vanlig kan brukes i komposten, slik som frukt- og grønnsaksavfall, eggeskall, tørkepapir, kaffegrut osv. I tillegg kan du også ha kvister, greiner og gress etter gressklippingen i kompostbingen.

Dyreekskrementer, olje, fett og glanset papir skal ikke i komposten. Heller ikke syke planter skal brukes.

Man skiller mellom to hovedtyper av kompost:

Kald kompost

Denne typen kompost bruker noen sesonger på å bli omdannet til jord. Dette er fordi temperaturen synker på vinteren og omdanningen stopper opp. Det er viktig å ha en god blanding av tørt og vått i en kompost – ikke store kvister eller røtter og lignende. Blir komposten for våt, kan den begynne å råtne og da blir det lukt. Derfor er det viktig å bruke tørre materialer mellom de våte sjiktene. Sagmugg, tørt løv eller småkvist fungerer bra. Er komposten din for tørr kan du vanne den – slik at omdanningen blir satt i gang. Komposten er for våt dersom det renner av den hvis du tar en neve kompostmasse og klemmer på den. For øvrig kan du med fordel snu komposten din med greip en gang eller to i sesongen.

Varm kompost

Man kan kjøpe systemer for dette på Felleskjøpet, eller man kan bygge en selv. Det er isoleringen i kassen som gjør at det blir en varm kompost – slik at man sikrer varmegang gjennom hele sesongen. Varme, fuktighet og isolasjonen gjør at omdannelsesprosessen er i gang hele tiden. Her er det også viktig at ikke komposten er for våt eller for tørr. Matavfall passer bedre i en varm, enn i en kald kompost, men man må passe på hvis det begynner å lukte og kommer fluer. Da må den gjøres tørrere. Husk også at det er en fare for skadedyr som rotter og mus når det er mye matavfall i komposten. Gjør en det riktig, er varmkomposten aktiv også om vinteren. Det betyr at en kan omdanne matavfall og hageavfall til jord gjennom hele året.

For å få best resultat og for at omdanningen skal gå raskt, er det lurt å dele alt som skal i varmkomposten i biter som ikke er større enn en golfball. Du kan også bruke en kompostkvern til å dele opp kvist og kvast fra hagen for å bruke til å strø over komposten.

En varmkompostbinge tømmes når den er full, eller en gang i året. Ved å sikte komposten før bruk, får du bort alle biter som ikke er helt omdannet. Etter tømming må komposten ligge for å ettermodne. Det kan ta fra to måneder til et halvt år. Når komposten kjennes ut slik som jord du kjøper i sekker – og ikke er for fuktig slik at den sluker frøene, da er den ferdig.