Sjaak (Jacobus) Mocking kom fra Nederland til Norge for ti år siden etter å ha trålet Nord-Europa etter aktuelle gårdsbruk. Valget falt på et melkebruk i Grong, som ble solgt da han kjøpte en annen gård i kommunen våren 2013. På gården, som nå bærer navnet Mocking Gård Vie, har familien for tiden en melkekvote på 520 tonn og de driver til sammen 520 dekar, hvorav 270 dekar er eiet

– Jeg liker meg godt i Norge. Vi skal ikke tilbake til Nederland, bare på ferie, ler Mocking.

Mocking kommer fra en gård utenfor Utrecht og er utdannet agroingeniør (agronom). Han har mange års erfaring som fôringsrådgiver, seniorrådgiver i nederlandsk landbruksrådgiving og finansrådgiver i storbanken Rabobank. Fra nederlandsk landbruk er han vant til tilgang på flere fôrråvarer enn det som er vanlig i Norge, og han har klare oppfatninger om avl og fôring som grunnlag for lønnsom melkeproduksjon.

Lykkes ofte

– Jeg har hatt kontakt med Sjaak helt fra han kom til Namdalen og han er alltid interessant å diskutere med. Han utfordrer oss ganske mye. Han er en innovatør som vil prøve nye ting, og han har ofte lykkes. Sjaak har en god produksjon, sier salgs- og fagkonsulent Sverre Homstad i Felleskjøpet, som har tett dialog Mocking.

– Det er lærerikt å følge med på hva Sjaak gjør. Han er detaljert og grundig og har tall på det meste. Vi kan ta med oss hans erfaringer til andre, sier Homstad, og får skryt tilbake.

– Sverre er serviceinnstilt. Du kan ringe ham når som helst og han kommer med løsninger. Når jeg ønsker meg litt andre blandinger, så ordner Sverre det. Sier han at Felleskjøpet skal klare det, så klarer de det. Når jeg spurte ham om betefôr rett etter at jeg kom hit, visste han ikke hva det var, men han skaffet betefôr i storsekk, og nå brukes det mye i Namdalen, ler Mocking.

I tillegg til fôringsopplegget, bistår Homstad både med fôrprøver, jordprøver og gjødslingsplan.

– Det er jo ikke helt vanlig fra vår side, men det er en fordel å se alt i sammenheng, sier Homstad, som ble kåret til årets ansatt i Felleskjøpet Agri i 2016.

Tilpasser lavere produksjon

Neste år vil Mocking leie 60 tonn mindre i grunnkvote, og med nedskaleringen som følge av at Jarlsberg-eksporten forsvinner, anslår han at samlet produksjonen kan bli redusert til ca. 430 tonn.

– Jeg kalkulerer med 50 øre pr. liter mindre betalt på grunn av lavere melkepris og økt omsetningsavgift. Når alle mine kostnader bare øker, kan jeg ikke fortsette å leie kvote til 1,30-1,40 krone pr. liter. Det er et enkelt regnestykke, sier han.

– Det blir en ganske stor omstilling, der vi må ha økt fokus på tørrstoffinnholdet i melka og fôrkostnad, sier Kaldahl.

Ytelsen i Mockings besetning ligger på ca. 10 000 kilo pr. ku med 4,2-4,3 prosent fett og 3,4-3,5 prosent protein.

– Når produksjonen reduseres neste år er det naturlig ikke å satse på så høy ytelse, men i stedet øke tørrstoffinnholdet ytterligere for å få bedre betalt for melka. Det blir enklere når ytelsen går ned. Sannsynligvis vil det bli brukt noe mindre og litt rimeligere kraftfôr. En variant kan være Formel Fullfôr i miksen og Elite 80 i melkeroboten, sier Kaldahl. Fram til nå har Mocking i stor grad benyttet Formel Basis 80 i kombinasjon med Formel Optima.

– Hva har du mest fokus på i produksjonen?

– Helsen til dyra og god kvalitet på grovfôret, så må avdråtten komme av seg selv, sier Mocking.

Kontroll på grovfôret

Mocking leier entreprenør til det meste av grovfôrhøstinga og har dermed stålkontroll på kostnadene. Han deltok i Grovfôr 2020-prosjektet og var blant dem som produserte billigst grovfôr i Midt-Norge. Han tar vanligvis tre slåtter og alt legges i plansilo. Mocking har prøvd både åkerbønner til helsæd og luserne, men er for tiden tilbake til nokså normale frøblandinger for regionen.

– Jeg var veldig fornøyd med åkerbønnene, men utfordringen er at jeg ikke har så mye jord som er egnet og at det ikke er egnet høsteutstyr i Norge. Når vi finner riktig utstyr vil jeg fortsette. Jeg prøvde luserne i fjor, som jeg er glad i som proteinfôr. Det er rene helsekosten for kyrne, men dyrkingen gikk ikke så godt, forteller han.

Han bruker halm til justering i fôrmikseren. – Jeg tilpasser til grovfôret i siloen. Er det bløtt, tilsetter jeg litt halm slik at fôret har 35-40 prosent tørrstoff på fôrbrettet, sier han.

– Hvordan har det vært å tilpasse seg norsk fôr?

– Det er store forskjeller. I Nederland er det mye enklere å skaffe råvarer som soya, poteter, gulrot, mask og annet. Det er mange flere muligheter til å lage en grunnrasjon med flere råvarer.


KONTROLL: Sjaak Mocking legger grovfôret i plansilo og har stålkontroll på både innhold og kostnader. – Jeg liker å prøve nye ting, sier han.

Gjør grep

– Hvilken strategi har du for å overleve som norsk melkeprodusent?

– Vi må ned med kostandene slik situasjonen er, og det er to hovedveier. Det er ikke noe mål i seg selv å ha 10-11000 kilo melk pr. ku, og jeg skal finne mer ut av om vi kan satse på noe kjøttfe. Dette vil begrense kraftfôrforbruket noe fra neste år. Jeg vil også vurdere om vi skal høste to slåtter i stedet for tre. Da vil jeg spare kostnader til entreprenør. Det betyr at jeg kanskje må gi meg litt på fôrkvalitet, sier Mocking, som har kjøpt kraftfôr av Felleskjøpet det aller meste av tiden han har drevet i Norge.