0

God tarmhelse uten narasin

Mange var bekymra for kyllingenes tarmhelse, da antiparasittmiddelet narasin ble fjernet fra kraftfôret til slaktekylling. Lars Petter Sylling har gode resultater ved bruk av Kromat Tarmhelse.

bonden i kyllinghuset med kylling i hendene

FULL KONTROLL: Lars Petter Sylling går fysisk i kyllinghuset tre ganger om dagen, men han går mye oftere inn i appen Farm Online og sjekker tingenes tilstand digitalt. Alle foto: Camilla Mellemstrand

Det er under ett år siden Lars Petter Sylling overtok hjemgården på Skotselv i Buskerud. Siden den gang har han kunnet titulere seg kornprodusent, frøprodusent, solbærbonde og slaktekyllingprodusent. Noe av det første den unge bonden gjorde etter at han overtok drifta, var å investere i nytt styringssystem fra Skov.

Nå sitter han på kjøkkenet og surfer på mobilen. Via appen Farm Online kan han til en hver tid følge med på ståa i kyllinghuset både via telefon, ipad eller pc. Appen viser blant annet temperatur og luftfuktighet inne og ute, CO2-konsentrasjon, daglig tilvekst, fôr- og vannfôrbruk, samt dødelighet. Lars Petter har lagt inn i programmet hva slags temperatur, luftfuktighet og CO2-konsentrasjon han ønsker seg, og ventilasjonen og temperaturen styres automatisk.

- Jeg er hos kyllingene tre ganger i døgnet, men jeg er sikkert innom appen tjue ganger i døgnet. Det er betryggende å kunne se at alt er i orden og vite at jeg får alarm hvis noe ikke er som det skal, sier den unge produsenten. Nå lyser det grønt vedsiden av alle kvalitetsindikatorer og produsenten kan senke skuldrene, vel vitende om at de 13 500 kyllingene som befinner seg i fjøset akkurat nå, har det akkurat slik de bør ha det.

Lønnsomt med riktig vekt

Det propanfyrte kyllinghuset befinner seg i underetasjen på låven. Avdelingen ble bygget i 1970 og ble totalrenovert i 2000. Med en vekt plassert midt i avdelingen og veiing av alt kraftfôr og vann som går inn i produksjonen, har han god oversikt over tilveksten, fôrforbruket og fôreffektiviteten.

- Det er mye mer spennende å være bonde når man kan følge nøyaktig med på sammenhengen mellom hva man putter inn i produksjonen og hva man får ut. Det er små marginer og derfor viktig å følge nøye med. Kyllingene vi leverer til Nortura skal optimalt sett ha en slaktevekt på 1400 gram. Hvis dyra er større eller mindre enn dette, får vi trekk i prisen, så det er svært lite lønnsomt å fôre dem for hardt. Ved å følge med på tilveksten gjennom hele innsettet er det lettere å tilpasse fôringa. Det er mye penger å tjene på å levere kyllinger av riktig størrelse, sier Lars Petter.

Høy fordøyelighet

Fagkonsulent Åse Marte Ånestad anbefaler alle produsenter som har hatt utfordringer med tarmhelse og dødelighet i huset tidligere å bruke Kromat Kylling 2 Tarmhelse.

- Har du et eldre kyllinghus hvor det er mer krevende å optimalisere temperatur og fuktighet, kan det også være lurt å velge dette fôret, sier rådgiveren.

- Fôret inneholder råvarer med høy fordøyelighet og probiotika-tilsetninger som virker forebyggende mot tarmsykdommer. Man kan godt si at Kromat Kylling 2 Tarmhelse er slaktekyllingenes svar på Biola. Baksiden er at fôret er dyrere enn annet fôr, så man trenger ikke nødvendigvis bruke det gjennom hele vekstperioden.

FOREBYGGER TARMSYKDOMMER: Tarmhelsefôret inneholder råvarer med høy fordøyelighet og tilsetninger som virker forebyggende mot tarmsykdommer.

Ulike fôrslag

Lars Petter har lav terskel for å kontakte fôringsrådgiveren sin. I samråd med Åse Marte, som er lett tilgjengelig på telefon eller messenger, gjør han løpende vurderinger av fôringa. Han har gitt rådgiveren tilgang til å være gjestebruker i Farm Online, slik at også hun har full oversikt over tingenes tilstand i kyllinghuset. Forrige innsett ble kyllingene litt for store. Denne gangen håper både fagkonsulenten og bonden de kan klare å treffe enda bedre på kyllingenes matchvekt.

- Det finnes produsenter med helt nye fjøs som kan bruke det rimeligste fôret gjennom hele innsettet og likevel få svært gode resultater. For de aller fleste lønner det seg imidlertid å bruke ulike fôrslag i ulike faser av innsettet, sier fagkonsulenten.

Fram til nå har Lars Petter brukt prestart-fôr de fem første dagene etter kyllingenes ankomst, startfôr i en ukes tid og tarmhelsefôret resten av vekstperioden. Nå er planen å bytte over til et rimeligere fôrslag på slutten av vekstperioden.

- Hvis kyllingene er friske etter tre uker, kan det være fornuftig å gå over til rimeligere fôrslag som Kromat Kylling 2 Låg eller Kromat Kylling 2 Enkel på slutten av innsettet, sier fagkonsulenten.

Hun berømmer Lars Petters evne til å gjøre overgangsfasene enklest mulig for dyra.

- Når jeg bytter fra et fôrslag til et annet, gir jeg halvparten av hver fôrtype i et par dager, slik at overgangen ikke skal bli så stor, forteller Lars Petter.

DISKUTERER: Med utgangspunkt i daglig tilvekst, fôr- og vannforbruk kan rådgiver Åse Marte Ånestad og Lars Petter Sylling kontinuerlig evaluere den fôringsstrategien de har lagt opp til.

Strøbad og broer

Vi tar en tur i kyllinghuset, som denne dagen er fylt med 21 dager gamle kyllinger. Rundt om i avdelingen er det plassert både strøbad og bruer som kyllingene kan bade i og spankulere på. Når vi beveger oss i flokken, slik at det dannes åpne rom på gulvet, fylles tomrommet raskt opp igjen av ivrige fugler som hopper, flakser og løper mot hverandre.

- Slik adferd liker vi å se. Det er tegn på trivsel at kyllingene oppfører seg slik, sier Åse Marte. Hun tar opp et par kyllinger for å se om tråputene under beina er som de skal være. Lars Petter er opptatt å strø ofte nok, slik at underlaget til enhver tid er tørt og godt for kyllingene å gå på.

Jevne kyllinger

Nå som Lars Petter kan følge med på kyllingenes tilvekst fra dag til dag, er han ikke bare blitt mer kritisk til hva han selv gjør. Han er også blitt mer kritisk til det utgangspunktet han får fra rugeriene. Eldre foreldredyr produserer jevnt over større kyllinger enn yngre foreldredyr, og det er lettest å få en flokk til å fungere godt, hvis alle kyllingene er jevnstore.

- Denne gangen fikk jeg kyllinger fra tre forskjellige foreldredyrflokker. Mens de aller fleste veide 47-48 gram, veide de 1500 kyllingene fra den ene flokken bare 42 gram. Disse blir naturligvis tapere i kampen om fôret. Bare første uka var dødeligheten på to prosent. Hvis dødeligheten er høyere enn én prosent første uka, får vi kompensasjon fra rugeriet for dette tapet, men det er uansett ingen god følelse å gå i fjøset når så mange dyr dør, sier gårdbrukeren, som vanligvis klarer å nå målet sitt om maksimalt én prosent dødelighet per innsett.

Flere siloer

Selv om narasin er tatt ut av alt ordinært kraftfôr til slaktekylling, kan produsentene fremdeles få fôr med narasin i, hvis en veterinær fra slakteriet bekrefter at det er behov for det. Slakteriene har dermed full kontroll over hvilke innsett som har fått narasin, slik at kjøttet fra disse innsettene ikke ender opp i produkter som markedsføres som garantert narasinfrie. Lars Petter har fått narasinfôr én gang.

- Jeg merket på flokken at noe ikke var som det skulle. Det luktet litt rart og konsistensen på strøet var unormal. Da veterinæren fra slakteriet obduserte noen dyr, viste det seg at dyra hadde sår i tarmen. Det viste seg å være nekrotiserende enteritt. Da var jeg glad jeg hadde en tom silo, så jeg kunne få kraftfôr med narasin, forteller bonden. Han er svært nøye når han vasker ned og desinfiserer kyllinghuset mellom alle innsett.

- Neste investering på ønskelista mi er en automatisk vinsj jeg kan bruke til å heve innredningen når jeg skal vaske og desinfisere. Siden renhold er så viktig, er det greit å legge til rette for at denne oppgaven kan utføres enklest mulig, avslutter produsenten.

Vi klarer oss fint uten narasin

- Men overgangen har krevd mye av både slakterier, kraftfôrindustrien og kyllingprodusentene, sier Hanne Christine Øverli, produktsjef svin og fjørfe.  

Allerede på 90-tallet ble det gjort forsøk med å fjerne narasin fra fôret til slaktekyllinger, men da var forsøket mislykket. Siden den gang har kyllinghusene blitt mye bedre, man har bedre kontroll på smittepresset og fôrindustrien har fått ny kunnskap om hvordan tarmhelsa kan ivaretas uten narasin 

- Da vi tilsatte narasin i kraftfôret hadde bare en promille av innsettene påviste utfordringer med tarmhelsa. Nå påviser vi nok utfordringer i rundt én prosent av innsetteneDet er et forholdsvis lavt tall, men høyere enn tidligere. At tallet ikke er høyere skyldes blant annet beinhardt arbeid i kraftfôrindustrien, for det var ikke gjort i en håndvending å fase ut narasin sier Øverli. Av konkurransehensyn vil hun ikke gå veldig konkret inn på hvilke endringer som er gjort i kraftfôret til slaktekylling etter at narasin ble fjernet fra reseptene 

- At kraftfôrblandingene skal ivareta tarmhelsa og immunforsvaret på best mulig måte, har fått enda sterkere fokus i alt fôrutviklingsarbeidet  

PRODUKTSJEF: Hanne Christine Øverli.  

 

Kommentarer