Økologisk melk i Nord-Troms? – Ja, det er mulig.

Ved Reisa-elvas bredder i Nord-Troms driver Isabel Kanutte Vangen med økologisk melkeproduksjon. Med fast jobb som sykepleier i tillegg har hun nok å henge fingrene i.

MENINGSFULLT: Den økologiske melka fra Vangens kyr leveres inn sammen med konvensjonell melk. Like fullt mener Isabel Vangen det er meningsfullt å produsere økologisk. Alle foto: Geir Fjeld

Vi møter Isabel Vangen i fjøset på gården en høstdag tidlig i november. Grovfôret er berget for lenge siden – kuldegrader og snø lar vente på seg. Vangen har vært gjennom en «helvetesuke» med nødslakt og trøbbel med fjøsets vannforsyning, men er likevel ved godt mot.

Med oss på besøket er fagkonsulent og fôrrådgiver hos Felleskjøpet Agri, Kamilla Hansen Hauan. Vangen og Hauan har jevnlig kontakt, og kommunikasjonen går knirkefritt.

– Grunnen til at vi er så godt på bølgelengde kan være at vi er av samme generasjon, sier Vangen. – Jeg opplever at Kamilla har god forståelse for hvor jeg er i livet, og hva som er mine utfordringer.

GOD DIALOG: Isabel Vangen og Kamilla Hansen Hauan (t.v.) har god dialog i det daglige. – Det er viktig å ha rådgivere som man er på bølgelengde med, sier Vangen.

Økologisk etter far

Vangen overtok drifta etter sin far Henry Vangen i 2014, og det var faren som i sin tid la om til økologisk drift.

– Prosessen med omlegging startet vel i 1998, og det har vært økologisk drift siden 2011, minnes faren.

Han kan fortelle at han ble møtt med skepsis både hos andre bønder og hos rådgivere den gangen. Blant annet ble det hevdet at han ville få trøbbel med å etablere kløver i enga, men det viste seg at det gikk bedre enn hva som ble påstått.

I dag har Vangen 23 melkekyr, og melkekvote på 121 000 liter. Fjøset er moderne, med melkerobot fra DeLaval som hun er meget godt fornøyd med. Etter sju år med økologisk drift har far og datter Vangen gjort seg noen erfaringer, og lært ett og annet om denne måten å drive på.

Inspirerende og motiverende

Isabel Vangen syns det er inspirerende og motiverende å drive bærekraftig økologisk, basert på rene lokale ressurser.

– Vi merker ingen åpenbare ulemper med denne måten å drive på. Det er ingen spesielle utfordringer med logistikken. Vi får det vi trenger når vi trenger det, blant annet med god hjelp fra Felleskjøpet, sier hun og kikker bort på Felleskjøpets rådgiver.

– Det økologiske kraftfôret som Vangen bruker produseres jo i Sør-Norge. Vi skiper oppover storsekker, som deretter blir sprettet før fôret blir fordelt ut til produsentene, forklarer Kamilla Hansen Hauan.

STAS MED KALVER: Yngste datteren Karla-Maria synes det er stas å besøke kalvene i fjøset – og alt tyder på at kalvene også setter pris på besøk.

Ikke mottak for øko-melk

– På grunn av at det er ganske få produsenter av økologisk melk her oppe så er det ikke separat mottak for øko-melk. Dermed går vår økologiske melk inn i samme mottak som den konvensjonelle, sier Vangen.

Hun mener likevel at det ikke føles meningsløst å produsere økologisk, selv om melka til syvende og sist havner i prosess sammen med den konvensjonelle.

– Nei, det føles både riktig og meningsfullt at vi har produsert vår melk på en renest mulig, bærekraftig måte. I fremtiden vil det sannsynligvis bli slik at også de som driver konvensjonelt må klare seg med mindre sprøytemidler og kunstgjødsel, og da vil de som driver økologisk i dag ha mange gode råd og tips til kolleger som må tenke nytt.

Bonden og systemet

Den engasjerte øko-produsenten fra Nordreisa ønsker å sette fingeren på noe hun mener er en skjevhet i «systemet» rundt bonden.

– Hele systemet rundt bønder og norsk matproduksjon er basert på fag, logistikk og praktisk-tekniske løsninger. Den underliggende målsetningen hele veien er at alle skal tjene penger på bonden. Og dette er alle aktørene, også Felleskjøpet, ganske gode på. Men hva med bonden?

Hennes poeng er at bonden på mange måter blir sett på som en innsatsfaktor i leverandørenes næringskjede, og man glemmer at bønder er mennesker av kjøtt og blod. Bønder er like forskjellige som mennesker alle andre steder i samfunnet.

Psykisk helse

Som utdannet sykepleier er Isabel Vangen over gjennomsnittlig opptatt av bønders psykiske helse, og hun har også holdt foredrag om temaet.

– Mange bønder er mye alene, og kanskje også ensomme på jobb. Mange kjenner kanskje litt ekstra på utfordringene i hverdagen, uten at noen oppdager det. Her har jeg lyst til å utfordre de store aktørene som for eksempel TINE og Felleskjøpet: Kan man i større grad få inn «den menneskelige faktor» i måten som rådgivere og konsulenter forholder seg til bonden på?

Vangen mener at konsulenter og rådgivere bør skoleres til å bli bedre menneskekjennere, og ta seg tid til å spørre «Hvordan har du det?» når de er i kontakt med bonden. Hun har mange tanker om hva som kan gjøres, og blir hektisk engasjert når hun prater om temaet.

– Jeg tar mer enn gjerne en tur sørover for å prate med Felleskjøpets ledelse om dette, avslutter den engasjerte bonden fra Nord-Troms.

Kommentarer