0

Tidlig beiteslipp for optimal utnyttelse av gras og innmarksbeite

Med lave grovfôrbeholdninger er en tidlig start på beitesesongen kanskje mer aktuelt enn noen gang. Et tidlig beiteslipp vil gi økt fôropptak, reduserte fôrkostnader og vil med god planlegging samtidig kunne legge grunnlaget for tidenes beitesommer.

Mange vil nok vegre seg med å slippe kyrne på beite i år for ikke å risikere å få reduserte grovfôravlinger. Tall fra produsenter som lykkes med beiting indikerer derimot at det ikke er noen motsetninger mellom beiting og et høgt utbytte per dekar. For å komme tidlig i gang er det viktig at de beste arealene i nærheten av fjøset blir prioritert til beitemark for mjølkekyrne. Har en arealer som det planlegges å pløye i løpet av våren vil dette være et egna areal for å starte beitinga, da det gjerne blir mer tråkkskader de første beitedagene.

En bør derfor utsette våronn og husdyrgjødsel på disse arealene for å kunne ta en tidlig avbeiting. Innmarksbeiter og reiner beliggende i sørhelling er også områder hvor det tidlig i sesongen er beitegras av god kvalitet. For å lykkes med beitinga er det vesentlig at beiteplantene får en pause mellom hver avbeiting. Pausen i beitinga gir plantene mulighet for å komme raskere i gang med fotosyntesen og produsere en større plantemasse per dekar. Dette er grunnen til at skiftebeiting med mange mindre skifter gir betydelig høgere avling enn om kyrne har tilgang på hele beitearealet til enhver tid.

Skiftebeiting av eldre eng og vårsådd høstrug med raigras

For å utnytte beitearealene er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beitesesongen. Dette oppnås gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet som vist i Figur 1. Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing. Det anbefales en såmengde på 9-10 kg høstrug/daa og 2-3 kg raigras/daa for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-12 cm langt. Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask vekst. Det er viktig å være påpasselig med beitepress og -pussing for å unngå at rugen skyter etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover i sesongen.

Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen. Det bør legges opp til en høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling og en kan forvente avlinger tilsvarende 500-700 FEm/daa.

Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.   

 

Overgangen fra innefôring til beite

Beitegraset er mange steder kvalitetsmessig på topp allerede i midten av mai. For å lykkes med overgangen fra innefôring til beite er det viktig at beitetilbudet ikke er for godt de første dagene for å oppnå et skånsomt fôrskifte. Ved å slippe kyrne ut på et begrensa beiteareal før graset har rukket å bli lengre enn 10-12 cm, vil en kunne kontrollere opptaket av beitegras. Dette gir mulighet til en gradvis nedtrapping av kraftfôrmengdene ettersom beitetilbudet øker. Beitegras har høgt innhold av energi og protein, og dette tilpasses kraftfôrmengder og kraftfôrslag.

Ved bruk av fiberrike kraftfôrblandinger vil en med tilgang på strukturrikt grovfôr/halm kunne opprettholde og gjerne øke produksjonen etter beiteslipp med lågere kraftfôrmengder. Hvor mye en skal trappe ned kraftfôrtildelinga ved beiteslipp avhenger av innefôringa og grasvekst ved beiteslipp. Med årets surfôrverdier og -mengder er det mange som bruker mer kraftfôr enn i tidligere år. Dette gjør det ekstra viktig å trappe ned kraftfôret ved seint beiteslipp på godt beite. To til tre kg reduksjon av kraftfôr ved beiteslipp kan være gunstig for å opprettholde vomhelse og fettinnhold i mjølk. Dette krever at det er nok beitegras tilgjengelig slik at kua kan kompensere for reduksjonen i energi fra kraftfôret med næringsrikt beitegras. Det er også viktig at kyrne tilbys innefôring av grovfôr med tilstrekkelig fiberandel for at kua skal kunne stabilisere vommiljøet i overgangsperioden.

Velg rett kraftfôrslag med Formel beitenøkkelen

I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag i beitesesongen. Kraftfôrslag bør velges ut ifra protein- og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. For å gjøre denne oppgaven enklere har vi utformet en beitenøkkel som vist i Figur 2. Har du lav til middels avdrått vil Formel Favør eller Formel Basis være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i små porsjoner (2-3 kg/tildeling). Ved avdrått høgere enn 8500 kg EKM anbefaler vi å bruke Formel ProFet, Formel Elite eller Formel Energi Premium i en overgangsperiode. Formel ProFet er spesialtilpasset besetninger som har problemer med å opprettholde fettinnholdet i mjølka ved beiteslipp.

Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp (ProFet, Elite og Premium).

Til svært gode beiter med høgt proteininnhold anbefaler vi å bruke en 90-blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det nødvendig å redusere PBV-verdien i kraftfôret. Ved middels beitekvalitet anbefaler vi å bruke en 80-blanding og ved ugjødsla beiter/utmarksbeiter anbefaler vi våre proteinrike 70-blandinger. Selv med et tilpasset kraftfôrslag og kraftfôrmengde er det normalt at fettinnholdet i mjølka er lågere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Låg fiberandel gir også en lausere gjødselkonsistens som kan bidra til lågere opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss Mineraltilskudd til alle mjølkekyr i beiteperioden samt å sørge for at alle dyr har tilgang til saltslikkestein. Tildeling av Pluss Vomstabil i overgangen til beitesesongen vil i tillegg kunne bidra med ekstra bufferstoff til et hardt prøvet vommiljø og gjøre overgangen mykere.

Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong

 

Kommentarer