0

Meny

Spørsmål og svar om kraftfôr

Hvorfor kan vi ikke øke norskandelen ved å dyrke mer korn i Norge?

  • Norge har ca 10 millioner dekar dyrket areal. Arealet som brukes til frukt, grønnsaker og bær utgjør kun noen få prosent, så arealet brukes i hovedsak til ca 30 % korn og 70 % gras. Av kornarealet blir knapt 1/3 brukt til å dyrke matkorn. Dyrket areal pr innbygger i Norge er ganske lav sammenlignet med verden ellers, men vi har mye naturlig nedbør pr innbygger. Derfor har vi i Norge naturlige og gode forhold for korn- og grasproduksjon sammenliknet med andre plantevekster. Det gir svært gode forutsetninger for å produsere melk og kjøtt fra drøvtyggere og ellers produsere egg og kjøtt basert på innenlandsk fôrkornproduksjon.

Har Felleskjøpet soyafrie kraftfôrblandinger til alle dyreslag?

  • Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført mange forsøk for å dokumentere at det går bra å fôre dyrene uten soyamel i rasjonen. Vi har serien Formel Linnea til drøvtyggere tilpasset alle produksjonsformer, som er uten soya. Vi har også soyafrie blandinger til fjørfe og svin.

Siden det er mulig å lage kraftfôr uten soya, hvorfor bruker dere det fremdeles?

  • Soyamel gir mest protein for pengene og er et svært konsentrert protein som gir plass til mye norsk korn og derfor gir god utnyttelse av norske ressurser.

Hvorfor kan dere ikke bruke soya fra andre land enn Brasil?

  • I tillegg til Brasil er USA og Argentina de største produsentene av soya, men det er bare fra Brasil vi kan kjøpe ikke genmodifisert soya i store nok mengder. Foruten Brasiliansk GMO-fri soya blir ca 10-20 % av soyamelet kjøpt fra Canada.

Hvorfor kan dere ikke bruke norske proteinvekster i stedet for soya?

  • Soya er verdens viktigste proteinvekst både til folk og dyr. I Norge har vi ikke klimatiske forhold for å dyrke planter som soya. Vi har derimot gode forutsetninger for å dyrke korn. Hvis vi skulle forsøke å dyrke soya eller andre proteinvekster i stor skala ville det medført lavere norsk totalproduksjon enn i dag.

Hvorfor kan dere ikke bruke tang, tare, protein fra skogen, slakteriavfall, insekter osv. i stedet for soya?

  • I løpet av de siste 15 årene har Felleskjøpet vært involverte i mange utviklingsprosjekt hvor målet har vært å utvikle nye fôrråvarer. Så langt har det ikke vært mulig å produsere store nok mengder til en pris som er i nærheten av å kunne konkurrere med de råvarene som er tilgjengelig i dag. Vi har også benytta en del råvarer, eksempelvis fiskemjøl og animalsk protein (basert på restråstoff fra slakterivirksomhet), men dette er råvarer som er blitt forbudt i EU. Vi følger de samme reglene som EU og dermed er råvarene ute av bruk her også. En viktig strategi er å øke proteinnivå i gras og fôrkorn - det vil redusere behovet for importerte proteinråvarer.

Hvorfor kan ikke sauen og kua bare spise gras?

  • Drøvtyggerne kan utmerket godt spise gras. For 100 år siden var en god årsproduksjon for ei ku 3-4 000 liter mjølk, nå er den 8-12 000 liter. For å klare en slik produksjon, som betyr opp mot 50 kg melk pr dag, kreves et tilpassa fôr. Det betyr korn, proteinrike vekster som raps og soya, litt fett og vitaminer og mineraler. Moderne kyr er «toppidrettsutøvere» som må ha en tilpassa diett. Sau og ammekyr må ha tilskudd av vitaminer og mineraler for å sikre god fruktbarhet og friske avkom. Kraftfôr og tilskuddsfôr er satt sammen for å dekke disse behovene.

Hva betyr det at dere bare bruker bærekraftsertifisert soya?

  • Det betyr at Felleskjøpet har et sertifikat med på alle leveranser. Sertifikatet forteller hvor soyaen er dyrket, det dokumenterer den ikke genmodifisert og det dokumenterer at soyaen, hvis den er brasiliansk, ikke kommer fra areal er som er avskoget etter 2008.

Kunne ikke kornet dyra får i sitt fôr heller blitt brukt som mat til folk?

  • Grunnen til at vi bruker korn både som mat til folk og som fôr til dyra er fordi de forskjellige kornartene har ulike egenskaper som avgjør hva det egner seg til. Av kornsortene som dyrkes i Norge er det primært hvete som har de egenskaper som kreves for å brukes til mat, og da spesielt til baking. Norsk kornproduksjon foregår i randsonen av hvor det er klimatisk mulig å dyrke korn, og produksjon av mathvete har behov for en litt lengre og mer temperert vekstperiode enn andre kornarter som for eksempel bygg og havre. Deler av det norske kornområdet har forutsetninger for lykkes med produksjon av hvete til mat når været spiller på lag. I dette området dyrkes det mye mathvete, men også her må kornbonden veksle mellom ulike kornarter for å sikre god plantehelse. I de delene av kornområdet hvor det ikke er klimatiske forutsetninger for å kunne dyrke mathvete produseres andre kornarter som det er lavere konsum av i forbrukermarkedet, men som er en viktig næringskilde for husdyra våre. Uavhengig av om det korn til mat eller fôr er det strenge krav til hygienisk kvalitet på kornet.

Kan man gjøre noe for å redusere metanutslipp fra drøvtyggere?

  • Når drøvtyggere omdanner gress til protein og fett, dannes metan. Husdyrhold står for omtrent halvparten av C02-avtrykkene fra matproduksjon og fôret dyrene spiser påvirker en vesentlig del av dette. Som den første aktøren i Norge og blant de første internasjonalt har Felleskjøpet tilsatt Agolin Ruminant i kraftfôret. Det består av essensielle oljer fra planter og urter. Tilsetningen hemmer metanproduksjonen og øker fôreffektiviteten hos drøvtyggerne med fem til åtte prosent.

 

Publisert 09.02.2021

Betalingspartnere

Legg til snarvei på hjemskjerm?