0

Bedre kvalitet og raskere innhøsting

- Det er nesten urettferdig at vi som investerer i tørke og lager ikke skal ha større uttelling i forhold til de som ikke er så nøye på hva de leverer, sier Thorbjørn Olsen. Kvalitet og mer effektiv innhøsting er hvorfor han bygde kornanlegg.

Thorbjørn Olsen bygget kornanlegget i enden av en stor stålhall.

I EKSISTERENDE BYGG: Thorbjørn Olsen (t.h.) bygget kornanlegget i enden av en stor stålhall. Odd-Arne Evju (midten) og Alf-Kristian Movik i Felleskjøpet har hjulpet til med planlegging og igangkjøring. Foto: Håvard Simonsen

- Det er nesten urettferdig at vi som investerer i tørke og lager ikke skal ha større uttelling i forhold til de som ikke er så nøye på hva de leverer, sier Thorbjørn Olsen. Han trekker fram kvalitet og mer effektiv innhøsting som grunner til at han bygde kornanlegg.

– Kornet bør tørkes ned til lagerfast vare så raskt som mulig, helst i løpet av 24 timer. Derfor anbefaler vi sterkt varmlufttørke. Det gir raskest og sikrest nedtørking. Da tar du godt vare på kornet og forebygger blant annet mot mykotoksiner og lagringsskader, sier salgskonsulent Alf-Kristian Movik i Felleskjøpet, som planlegger og selger korntørkeanlegg i Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland.

– Kornet blir aldri bedre enn når du tar det av jordet. Kvaliteten kan i grunnen bare bli dårligere hvis du ikke har optimale tørkemuligheter, supplerer en av tørkeveteranene i Felleskjøpet, Odd-Arne Evju.

Muligheten til å håndtere kornet på en god måte var en viktig faktor for Thorbjørn Olsen i Stokke i Vestfold da han investerte i et nytt Tornum-anlegg for to år siden. I tillegg var han lei av å stå i leveringskø på mølla i stedet for å kunne utnytte finværet til å treske.

– Jeg mener det bør stilles strengere krav til kornkvaliteten. Det er mye korn som ikke skulle vært tatt i mot, sier Olsen, som også er mjølkeprodusent og storforbruker av fôrkorn gjennom sine kraftfôrkjøp.

– Det er nesten urettferdig at de som investerer i skikkelige tørke- og lageranlegg for å ta vare på kornet på en god måte, ikke skal ha større uttelling i forhold til de som ikke er så nøye på hva de leverer. Dette er noe jeg har begynt å reflektere stadig mer over, legger han til.

– Med det anlegget du nå har, er du bedre rustet for framtida, kommenterer Movik.

Anlegget

Olsen har installert sitt nye anlegg i enden av et større stålbygg som er reist på gården. I tillegg har han satt opp en stor utesilo i forlengelsen av bygget. Innendørsanlegget ble tatt i bruk i 2016, mens utesiloen kom i drift i fjor.

– Det er en veldig god løsning. Det er blitt et effektivt anlegg som krever lite areal. I tillegg er det gjennomkjøring i fakket ved siden av anlegget, der det også er montert utlastingssilo, forklarer Movik.

Hele anlegget består av Tornum- og Skandia-utstyr levert av Felleskjøpet. Innendørs er det en fullautomatisert varmlufttørke som rommer 31 m3, to lagersiloer, tre spissbunnsiloer og en utlastingssilo. Det er vekter både på tørka og utlastingssiloen. Sjakta, som ligger i fakket med gjennomkjøring, er på 21 m3. Anlegget har to elevatorer med kapasitet på 80 m3 pr. time. Rundsiloen ute er ren lagersilo med lufting som rommer 500 m3. Totalt er lagerkapasiteten ca. 1100 m3.

Olsen og ansatte på gården skrudde alt selv, noe han mener reduserte monteringskostnadene med rundt 400 000 kroner.

I fjor fikk anlegget virkelig prøve seg med vanskelig innhøsting og mye rått korn.

– En del av kornet holdt over 30 prosent vann, men anlegget gjorde at vi faktisk kunne treske når det var mulig å kjøre, sier Olsen, som må tenke seg litt om når vi spør hva det er han liker best ved anlegget.

– Jeg er fortsatt i en læringsprosess, men når jeg skjønner datasystemet og hvordan alt går, er det veldig enkelt. Det er kjempeenkelt å bare kunne taste inn vannprosenten og trykke på start. Vi har truffet veldig bra med tørkingen. Anlegget gikk veldig fint gjennom hele sesongen. Ingen ting har gått feil, sier Olsen.

Nedtørking til ønsket vannprosent skjer ved hjelp av vekta, og Olsen sier at hvis han selv har tatt rett prøve av kornet, blir vanninnholdet riktig.

Gjør egne vurderinger

Olsen driver 2950 dekar og av dette er 2000-2100 dekar korn.

– Vi prøver å ha mest mulig høstkorn. Den tida vi før brukte til å levere korn kan vi nå fristille til å pløye og så mer høstkorn. Det er en del av regnestykket, sier Olsen. Tidligere var han avhengig av å få levert 60-90 tonn rett fra jordet på de mest hektiske treskedagene, og det er et stress han er glad for å slippe. I fjor lagret han 560 av de 950-960 tonnene han høstet.

– Er det noe du ville gjort annerledes?

– Jeg kunne ønske meg enda større bufferlager for rått korn. Det er noe vi får vurdere. Dessuten er det et spørsmål om anlegget burde vært i et eget hus, for selv om anlegget er tett, er det ikke til å unngå at det blir noe støv, sier Olsen.

Odd-Arne Evju sier alle må gjøre seg sine egne vurderinger om de skal bygge tørke- og lageranlegg.

– Vi ser at mange legger inn andre vurderinger enn bare den rent økonomiske fordelen ved å ha selve anlegget, blant annet kornkvalitet, berging av større andel matkorn, økt høstekapasitet og mulighet for mer høstkorn. Hva en slik investering har å si for HMS, er det ikke like lett å sette tall på, men dette er alltid med i totalvurderingen. Det gjelder for eksempel minsket støvpåvirkning, mindre stress og bedre nattesøvn. Det er ikke alt det er like lett å sette tall på. Derfor må en gå gjennom hva en selv ønsker, sier han.

FULL KONTROLL: Det er mye å sette seg inn i, men Olsen konstaterer at det er kjempeenkelt når han kan taste inn vannprosenten og trykke på start. Foto: Håvard Simonsen

 

Lag en behovsanalyse

Før du investerer i et korntørkeanlegg er det viktig å lage en analyse av drifta og hvilke behov du har. Behovsanalysen danner grunnlag for valg av utstyr og bygningsmåte. Her er noen momenter og råd fra Odd Arne Evju og Alf-Kristian Movik som jobber med i-mek og korntørker i Felleskjøpet.

  • Hva er framtidsutsiktene? Hvor mye korn skal gå gjennom anlegget?
  • Hvor mange sorter? Hvete, bygg, havre, rug, oljefrø, grasfrø, erter, åkerbønner og såkorn?
  • Egen tresker/treskekapasitet?
  • Antall og størrelse på lagerceller?
  • Automatiseringsgrad?
  • Skal anlegget bygges inn i eksisterende driftsbygninger, eller planlegges i eget hus?
  • Arkitektoniske begrensninger?
  • Skal alt være innendørs, eller er det aktuelt med utesiloer?
  • Kan noe gammelt utstyr gjenbrukes?

Kommentarer