0

Felles kornanlegg i gammelt fjøs

Med stor egeninnsats og smarte løsninger har såkornprodusentene Arne Nielsen og Stein og Stig Sørløkk i Meldal bygd et moderne kornanlegg i Nielsens gamle fjøs. Ved å bruke de gamle betongsiloene som kornlager har de fått en rimelig løsning.

Arne Nielsen og Stig og Stein Sørløkk har gjort en profesjonell egeninnsats og fått et profesjonelt anlegg i fjøset, der betongsiloene er kornlager. Egen rundkjøring ved siden av bygget gjør at vogntog kommer lett til anlegget. Utbygget har fått sjakt ved siden av betongsiloene.

Vil gårdstørker få sin renessanse? Det håper i alle fall Meldal-bøndene Arne Nielsen og Stein og Stig Sørløkk som har gått sammen om å satse på et felles tørke- og lageranlegg. De har også fått avtale med ytterligere en produsent, Sivert Dombu, som fra i år har fått såkornkontrakt og vil leie tørking og lagerplass i anlegget.

– Det øker utnyttelsen og lønnsomheten. Men skal det være god lønnsomhet i slike anlegg, bør «lagringsgodtgjørelsen» bli bedre enn i dag, mener Meldal-bøndene.

Deres eget utgangspunkt for å bygge er at de som leverandører av såvare må kunne ta ordentlig vare på kornet. I år er det femte året de dyrker Brage 6-radsbygg på kontrakt for Felleskjøpet.

Meldal-bøndene har fått et profesjonelt anlegg i fjøset, der betongsiloene er kornlager.

 

Da Nielsen ga seg med melkeproduksjon for tre år siden, åpnet det seg en mulighet til å utnytte den tomme driftsbygningen. Han luftet ideen med Stein og Stig Sørløkk, som han lenge har samarbeidet med. Til sammen dyrker de opp mot 800 dekar såkorn. Begge hadde behov for mer lagerplass og ønsket å erstatte gamle kaldluftanlegg og tungvinte løsninger.

– Skulle vi fortsette med såkorn, måtte vi ha mer lager, fastslår Stein Sørløkk.

– I tillegg holder det ikke med kaldlufttørker i dårlige høster. I 2012 var det umulig å tørke kornet ned til 15 prosent fordi det regnet absolutt hele høsten, sier Nielsen.

Helautomatisk anlegg

Planleggingen startet i 2013 og tørke og annet utstyret ble kjøpt på slutten av året. Tidlig i 2014 kom de i gang med bygginga og anlegget sto ferdig 10. august – samme dag som de startet treskinga. Dagen etter ble det første lasset kjørt inn.

Anlegget består av en Tornum satstørke på 24 m3 med automatisk rullering og vekt. Tørkingen skjer med fyringsolje. Fyrkjelen yter 343 kW som gir en tørkekapasitet på fire prosent nedtørking av 6,5 tonn korn pr. time.

Det er installert PLS-styring med full automatisering av tørkeprosessen. På en skjerm i oppholdsrommet kan de programmere hvor tørka skal hente rått korn fra, samt hvilke siloer det ferdig tørkede kornet skal leveres til. Hver ny påfylling av tørka kan legges i et køsystem.

– Det er utrolig lettvint. Når du er ferdig om kvelden kan du gå inn og legge deg uten å tenke mer på styring av tørka. Det ordner seg selv, sier Nielsen.

Det første året var prosessen enkel fordi rått korn bare ble kjørt inn fra den 21 m3 store tippesjakta og tørt korn kjørt til to siloer. I år skal de skru opp to gamle luftesiloer i låven, slik at de får et større bufferlager for rått korn i begynnelsen av sesongen og økt lagerkapasitet på slutten. Da vil de kunne programmere inn hvordan tørka skal hente korn fra sjakta eller luftesiloene, og hvor tørt korn skal sendes.

Billig lager

To grassiloer i betong fra midten av 1990-tallet benyttes som lager. Hver kan romme ca. 300 tonn bygg. I bunnen har de støpt betonggulv og bygd en 50 cm høy luftekanal under hele arealet. En gammel vifte betjener begge siloene. I disse siloene er det kun snakk om lufting, ikke tørking, av kornet.

Betongsiloene har gjort anlegget rimelig i forhold til tørke- og lagerkapasitet. Totalt anslår Meldal-bøndene at anlegget har kostet 1,4 millioner kroner. Av dette utgjør tørke, sjakt, transportutstyr og PLS-styring knapt en million. I tillegg er det lagt ned en betydelig egeninnsats, som de ikke har beregnet verdien av.

– Vi holdt på her mer eller mindre hver dag alle tre fra nyttår til våronna i fjor, forteller de. Det eneste de har satt helt bort, er elektrikerarbeidet og installasjon av kjøreporter. All snekring og montering av utstyret har de gjort selv.

– Det er utrolig proft utført. De har klart å tilpasse anlegget godt inn i den gamle driftsbygningen, sier salgskonsulent Torstein Husby i Felleskjøpet Agri.

EGEN HEIS: Den gamle silotalja (rød skinne) gjorde det enkelt å heise sammenskrudde deler av tørka på plass.

Gjennomkjøring

Kornsjakta er plassert rett utenfor betongsiloene. Her er det laget et overbygg med seks meter høye porter i hver ende, for å kunne kjøre rett gjennom. Det er også anlagt en rundkjøring slik at vogntog kommer enkelt fram til anlegget uten å måtte inn på tunet.

Det er installert kjedelevator, ikke koppelevator, i anlegget fordi elevatoren må gå på skrå i det gamle bygget. Maksimal kapasitet er derfor 40 tonn pr. time, men det holder til å fylle et vogntog i løpet av en time. Fra sjakta går det en redler til elevatoren. Utmating fra betongsiloene skjer med transportører som ligger på betonggulvet under luftekanalen, og som går fra et hull midt i siloene og til elevatoren. Når kornet ikke selv renner ned i hullet, benyttes en sveperskrue som mater kornet inn mot hullet i midten, som i en tradisjonell rundsilo.

– Anlegget fungerte veldig greit, konstaterer Meldal-bøndene etter første sesong. Kapasiteten ble imidlertid ikke satt på de største prøvene i fjor høst, for mye av kornet var svært tørt da det ble tresket.

Økende interesse

– Interessen for tørkeanlegg er uten tvil økende. Flere ønsker mer rasjonelle løsninger og større kapasitet i kornhåndteringa. En del ser også på modernisering av innlasting i eksisterende kaldluftanlegg. Mange som satser seriøst ønsker å ta hånd om kornet på en god måte og blant annet sikre at de kan tresker på riktig tidspunkt uten å være avhengig av leveringstimer. Rask nedtørking i eget anlegg gjør at du sikrer kvaliteten mye bedre, sier Husby.

Arne Nielsen, som er tillitsvalgt for Felleskjøpet-medlemmene i Meldal, sier de har drøftet spørsmålet om gårdstørkeanlegg i regionrådet.

– Veldig mye korn leveres direkte fra jordet her i området. Det er også mange gamle anlegg som klarer seg når det er tørt fint korn, mens de gir for dårlig kvalitet på tørkinga i vanskelige sesonger. Men lønnsomheten ved å lagre bør opp dersom det skal være verdt å investere i egen tørke. For oss som har såkornkontrakt, blir regnestykket et annet, sier han.

 

Artikkelen stod på trykk i Samvirke i april 2015.

Kommentarer