Ikke minst regner han med å spare to tredjedeler av fyringsutgiftene på å basere seg på flis i stedet for olje.
– Det begynte med at vi tegnet inn en oljefyr. Etter hvert som planene utviklet seg, så vi litt andre muligheter, sier Marius Nordal, som kjøpte garden i Rakkestad kommune i 2010 sammen med samboeren.
– Vi fant ut at det ikke var så lurt å sette inn en stor oljefyr. Disse er på vei ut. Olje innebærer også et helt annet kostnadsnivå. Når en først tar steget og gjør såpass mye som vi har gjort, så var det lite innovativt å sette inn et oljeanlegg, legger han til.
På 1800 mål inkludert leiejord har han hvete, havre og bygg, samt noe raps. I tillegg driver han et entreprenørfirma, der han blant annet tar på seg oppdrag med snørydding og veivedlikehold.
Løsning fra industrien
Tornum korntørke ble installert i den eksisterende, 1750 kvadratmeter store driftsbygningen som også fungerer som lager for maskinparken. Det er tatt høyde for å kunne øke kornarealet. Lageret er dimensjonert til 2200 mål, det vil si 1350 m3. Tørkekapasiteten er opp mot 3000 mål, forteller Jürgen Høie, salgskonsulent korn i Felleskjøpet, som prosjekterte korntørkeanlegget. Noen bygningsmessige tilpasninger måtte til for å få plass til anlegget. Blant annet ble golvet senket to meter og bygningen fikk et påbygg over en del av taket. Korntørkeanlegget er litt spesielt, forklarer Høie.
– Det er to tørker, med undertrykk på hovedlufting fra våtluftsida. Lufta suges gjennom et varmebatteri gjennom kornet. Det er ikke så vanlig i landbrukssammenheng. Vi tar i bruk kjente prinsipper fra industrien og overfører dette til jordbruket, sier han.
Vegg i vegg med korntørka er flisfyringsanlegget av modellen KWB Multifire, levert av Ole Chr. Bye. Anlegget har en kapasitet på 420 kW, fordelt på to varmekjeler som gir henholdsvis 300 og 120 kW. Flisfyringsanlegget skal sørge for at korntørka holder en stabil temperatur på 65-68 °C. I tillegg til korntørka, sørger anlegget for oppvarming av bolighus og maskinhallen, der den sistnevnte har gulvvarme. Flisfyringsanlegget står altså for gardens samlede oppvarmingsbehov, og er basert på vannbåren varme.
Anbefaler eget virke
Marius Nordal forteller at han regner med å bruke 400 m3 flis i året. Da er både korntørka og bygninger medregnet. Denne høsten har han kjøpt flis. På sikt ønsker han å basere seg på flis fra eget virke. Det sistnevnte gir et gunstigere regnestykke, ifølge Roy Eng, produktansvarlig i Ole Chr. Bye som har vært rådgiver for flisfyringsanlegget.
– Beregninger vi har gjort viser at egenprodusert flis koster 17 øre per kWh. Da er verdien av virket og kostnader til flising regnet inn. Hvis du kjøper flis koster det 20-25 øre per kWh. Til sammenlikning koster olje rundt 80 øre per kWh med dagens prisnivå, sier Eng.
Marius Nordal bekrefter at tallene stemmer. Han har regnet ut at kostnadene han så langt har hatt på flis, er en tredjedel av hva han hadde måttet bruke på fyringsolje. Ifølge Roy Eng lønner det seg ikke å investere i eget utstyr for flising.
– Lei heller en entreprenør, som gjør denne jobben på noen få timer, sier han.
En av fordelene med flisfyring er at en kan utnytte gardens ressurser, betoner Eng. Virke som har lav salgsverdi, kan brukes til flis. Men flisa bør være tilstrekkelig tørr. Det vil si at den ikke bør ha et vanninnhold på over 35 prosent.
– Hvis virket tas ut om vinteren, tørkes overdekket og flises om høsten. Da er det vanligvis tørt nok, sier Roy Eng.
Lite arbeidskrevende
Marius Nordal har gardert seg ved å kunne tørke flisa selv, hvis det skulle være nødvendig. I gulvet under flislageret er det lagt rister dit en kan rette viftene fra korntørkeanlegget. Ved siden av økonomi og ressursutnyttelse, framholder Eng at det også er andre fordeler med et flisfyringsanlegg. Dagens anlegg er helautomatiske, lite arbeidskrevende og bortimot vedlikeholdsfrie, forteller han.
– Det eneste du som bruker trenger å gjøre, er å tømme asken, sier han og legger til at anlegget gir varsel om dette i god tid.
– Denne varslinga kan du få på sms. Dette er noe vi har som standard på alle våre anlegg, sier Eng.
Han forklarer videre at forbrenningsgraden er svært høy, noe som gjør at det blir minimalt med røyk og andre avfallsstoffer. Flisfyringsanlegget er selvrensende, men Eng anbefaler uansett en årlig service. For Marius Nordal var det viktig at anlegget krever lite tid og oppfølging fra hans side, siden han er mye borte på arbeid.
– Vi har så mye annet å drive med at det må gå av seg selv, sier han.
GOD PLASS: Det er god plass til flislageret i den ombygde driftsbygningen til Marius Nordal som også fungerer som maskinhall. Påbygget på taket var nødvendig for å få plass til korntørkeanlegget.
Økende interesse
Fram til nå har 95 prosent av korntørkeanleggene her i landet vært oljefyrt, ifølge fagfolkene fra Ole Chr. Bye. Men den siste tida har interessen for flisfyringsanlegg i kombinasjon med korntørke vært økende, forteller daglig leder Helge Randem. Han installerte selv nylig en slik kombinasjon på sin egen korngard i Follo. Randem opplyser at Ole Chr. Bye har solgt 17 flisfyringsanlegg i år, hvorav sju i kombinasjon med korntørke. Han tror den økende interessen kan skyldes at dagens anlegg er mer driftssikre enn de var tidligere og at det blir flere større kornprodusenter. Han konstaterer at andre bransjer også har begynt å få opp øyene for flisfyring som energikilde.
– Dette er ikke forbeholdt landbruksnæringa, sier han.
Flisfyringsanlegget Marius Nordal installerte, kostet 1,3 millioner kroner. Nordals samlede oppvarmingsbehov, inkludert korntørke, bolighus og næringsbygg, anslås til 320 000 kWh per år. Randem medgir at det må en viss størrelse til, for at et flisfyringsanlegg skal lønne seg. Vanlige husholdninger er ikke målgruppa.
– Tommelfingerregelen for når et flisfyringsanlegg lønner seg, er 100 000 kWh, sier han og legger til at en stor del av kostnadene ligger i infrastrukturen.
– Derfor kan det lønne seg å satse på at anlegget skal dekke mest mulig av det totale oppvarmingsbehovet.
Mer fleksibel arbeidssituasjon
Etter den første høsten med det nye kombinerte anlegget, er Marius Nordal godt fornøyd.
– Det har ikke vært de store utfordringene. Men så har det også vært mye pent vær og ikke for mye rått korn. Jeg er glad det er dette året vi kjørte det i gang!
At han har fått egen korntørke gjør at han slipper å stå i kø for å levere kornet i den travleste delen av sesongen. I stedet kan han bruke tida på å treske. Han betoner at han selv og samboeren nok bruker mer tid på å følge med på korntørka enn han hadde trodd.
– Men vi bruker den tida her i stedet for på mølla, sier Marius Nordal.
Han synes også flisfyringsanlegget har fungert bra. Nesten alle småfeil som har oppstått er det han selv som har vært skyld i, forteller han, slik som å bruke for dårlig flis. Han har notert seg at det støver en del av flisa når en kjører den inn og tipper den på flislageret. Hvis en opplever dette som et problem, kan det være en idé å sette opp en skillevegg, anbefaler han. Marius Nordal landet på Felleskjøpet som leverandør av korntørka, på grunn av løsningene som ble foreslått.
– Vi fikk utnyttet bygget og har fått inn mange kubikk på forholdsvis liten plass. Når det gjelder flisfyringsanlegget, så landet vi på Bye. Både fordi det er i nærheten og produktene de selger ser veldig bra ut, sier han og tilføyer:
– Jeg synes det har vært en veldig ryddig og god prosess med begge aktørene.
Med det nye flisfyrte korntørkeanlegget har Østfoldbonden gjort en viktig investering i garden.
– Håpet er etter hvert å kunne øke kornarealet noe, avslutter han.
Artikkelen stod på trykk i Samvirke oktober 2016.
