– I løpet av det første året er hele investeringen i BCS (Body Condition Scoring) holdkamera tjent inn igjen, og neste år blir dette ren gevinst. Selv om jeg hadde hørt rykter om at dette fungerte godt, er jeg likevel gledelig overrasket over effekten, sier melkebonden. Det ble antydet at investeringen kunne tjenes inn på to-tre år, men nå er det unnagjort på første året.

FKA levert 300 holdkameraer

Bjørn Steineide er salgskonsulent på I-mek hos Felleskjøpet. Han er også med på besøket på gården hos Torstad, og kan fortelle at det så langt er levert ca. 300 slike holdkameraer i Norge. Steineidet er relativt nytilsatt i I-mek, men jobbet tidligere som kraftfôrkonsulent for Felleskjøpet. Han er derfor også over gjennomsnittlig interessert i utnyttelse av det kraftfôret som leveres ute hos kundene.

– Mange melkeprodusenter har meldt om god effekt etter at de begynte å ta i bruk Body Condition Scoring i kombinasjon med DeLavals melkerobot, sier Steineide. Den effekten som kanskje er viktigst for bonden er at han får lavere kraftfôrutgifter, uten at melkeproduksjonen går ned.

Startet i det små

Pål-Lasse Torstad startet i det små da han overtok drifta av bruket for en del år siden.

– Jeg startet med en kvote på 60 tonn melk, men har vært heldig med å få kjøpt til ganske mye, og eier i dag en kvote på 320 tonn. I tillegg leier han ytterligere 60 tonn. Besetningen er i dag på 40 årskyr.

Med en slik vekst sier det seg selv at han har måttet utvide og bygge på. Han startet med påbygg i 2011, samtidig som han hadde full drift i det gamle fjøset.

– Jeg hadde jo planer om å gjøre en del selv, derfor valgte jeg å gjøre det på denne måten, sier Torstad.

Mjølkeroboten var levert før nyttår 2011, men ble ikke satt i drift før det nye fjøset ble bygget sammen med den gamle delen, og åpnet på sommeren 2012.

– Denne prosessen tok seks uker, mens jeg hadde drift på to sætre gjennom sommeren. Det var ikke helt uten utfordringer, men det gikk da på et vis, flirer den gesjeftige melkebonden.

VMS i seks år

VMS melkeroboten fra DeLaval har altså vært i drift i snaue seks år, og Torstad har bare godt å si om den.

– Det har vært meget få problemer utover det man må regne med sånn på det jevne, sier han. Men noe av årsaken til problemfri drift ligger nok i jevnlig vedlikehold.
Med 130 storfé (40 årskyr) i fjøset har ikke bonden umiddelbare planer om å utvide noe mer. Han ønsker ikke å pådra seg mer enn hva han kan klare å ta hånd om på egenhånd, med en god støttespiller i sin far som snart runder 80.

Men han er stadig på leting etter gode og smarte løsninger.
– Jeg har en kamerat som var med som pilot på løsningen med DeLaval Body Condition Scoring, og jeg fikk mye informasjon fra ham. Han hadde tro på konseptet. Etter å ha vurdert litt frem og tilbake bestemte jeg meg også for å gå for det, sier Torstad, og fortsetter:

– Jeg husker jeg tenkte at det måtte være et relativt enkelt vedlikehold på dette. Heng opp en kamera-/skanneenhet – og trekk en ledning til robotens datamaskin. Resten foregår digitalt, og data distribueres over internett. Hva kan gå galt?

Som sagt, så gjort. BCS var oppe å gå hos Torstad i oktober/november 2016. Med god hjelp og veiledning fra fôringsrådgiver i TINE mener Torstad å ha meget god kontroll på kuenes hold.

SMART LØSNING: BCS-kameraet gjør ikke så mye av seg der det henger, men forsyner bonden med essensielle data.

Slik virker det

– Kua registreres ved hjelp av en ID-chip som sender signaler til melkeroboten og til holdkameraet. Slik vet vi eksakt hvilken ku som har vært innom melke- og scannestasjonen. Holdet på den enkelte ku vurderes fortløpende. De kuene som mjølker bra får justert etter sitt behov. Meget enkelt fortalt bruker vi mer kraftfôr på de som trenger det, og sparer på resten. Men altså ikke på noen måte slik at noen får for lite.

– Generelt sett er det faktisk slik at vi jevnt over har litt for feite kuer i norsk mjølkeproduksjon. Kua skal selvfølgelig få det den trenger, men heller ikke mer, sier Steineide.

Pål-Lasse Torstad mener også at han ser andre positive effekter: Kuene er friske, og ser ut til å trives. Hvis det brått blir et tydelig avvik med ei ku på ene eller andre måten kan det tyde på at noe er feil eller at kua er syk. Det kan være årsaker som er vanskelige å oppdage uten videre med det blotte øye, og man har mulighet til å undersøke nærmere.
– Jeg mener også å ha erfart at det er enklere å se brunst og få kalv i kua, eller gjøre andre tiltak.

Imponert over teknologien

Mjølkemaskinen og BCS-teknologien fra DeLaval er imponerende.
– Hele drifta mi og all logistikk blir mye enklere håndtere, sier Torstad og viser på mobiltelefonen:
– Se, her – jeg kan gå inn på «datahjernen» i fjøset og sjekke akkurat de nøkkeltallene jeg vil. Og gjøre endringer direkte, hvis jeg ønsker det. Det samme kan rådgiveren min hos TINE gjøre. Jeg får også varsler rett til mobiltelefonen min hvis noe er feil.

I det hele tatt har systemet gjort det enklere å være bonde. Ikke slik at det er noen sovepute, men det er enklere å få hverdagen til å gå opp. Det oppstår noen «gløpper» med familieliv som var vanskeligere å få til tidligere. Torstad er gift og har to barn, så det er enkelt å forstå at han setter pris på denne effekten. Resten av familien setter nok pris på det samme.

– Den største utfordringa jeg har nå er å få tak i nok grovfôr av god kvalitet, sier Torstad. Man regner vel med at man bør ha omtrent 10 dekar pr. årsku. Jeg har 270 dekar selv og noe beite, og det beites på 60-80 av dem gjennom sesongen. Så det blir å kjøpe en del rundballer …

– Hvis jeg skulle være litt visjonær på vegne av norske mjølkeprodusenter vil jeg si at mjølkerobot med BCS-teknologi burde legges på et slikt prisnivå at det også var overkommelig for små og mellomstore produsenter. Både fordi det er penger å spare på drifta, fordi man får en bedre utnyttelse av det kraftfôret man kjøper, og fordi det ligger en miljøgevinst i det hele: Mindre kraftfôr produsert og transportert for samme mengde melk krever mindre energi og færre ressurser, avslutter Pål-Lasse Torstad.  

 

 

PÅ VEI INN: Ku nr. 0437 er på vei inn til melkeroboten. – Må bare sjekke ut han fyren med kamera først …