Blomster og kake

Markedssjef Roar Aspås i DeLaval og Felleskjøpets IMEK-selger Tormod Vagnild har invitert seg selv til gården Vasseljen, ytterst i Malvik kommune i Sør-Trøndelag, for å markere at en magisk barriere er brutt.

Gjestene deler ut en bukett røde roser, og serverer marsipankake med bilde av melkerobot 1000. Markedssjefen er ikke i tvil om at det er en begivenhet som er verdt å feire.

- Det var jo melketidene på en gård som bestemte at arbeidsdagen skulle bli så lang. Begynne et par timer før folk flest begynte på jobb og fortsatte et par timer etter at folk kom tilbake fra jobb.

- Nå foregår melkingen kontinuerlig i fjøset. Det er en helt annen frihet til gårdbrukeren. Han kan mer eller mindre gå i fjøset når han vil, uavhengig av melkingen. Han kan også få bort den uvanlige arbeidsdagen til å bli en normal arbeidsdag. Dermed kan han være med ungene på aktiviteter på ettermiddag som ofte foregår i fjøstiden.

- Du merker jo klart at det er lettere å få neste generasjon til å ta over. I tillegg til at du slipper du melkearbeidet som ofte er en belastning på kroppen, får du også en produksjonsøkning. Får nå melkes alle kyrne mer enn to ganger i døgnet, sier Roar Aspås.

Fra seterdrift til robot

Helt siden 1700-tallet har det vært gårdsdrift på Vasseljen – i starten i form av seterdrift. Eiendommen består av 1900 mål, med mye skogareal.

Neste år overtar en ny generasjon hovedansvaret for driften – og melkeroboten inntar nyfjøset som er under planlegging.

Markedsprisen er på 1,2 millioner kroner, men Leistad forteller at han har forhandlet seg fram til en gunstig pris.

- Vi kjøper den beste. Det er automatisert melking og automatisert grovfôr og kraftfôr, forteller han.

- Hadde dere kunne holdt på uten robot?

- Det har vi nok kunne gjort. Men sånn som Norge er i dag, er situasjonen sånn at du ender opp med ei dyrere drift uten. Det ser nok ut som du velger enten å satse og drive videre med melkeproduksjon med robot eller du velger å avvikle på lang sikt, tror jeg.

- Det er viktig for arbeidssituasjonen?

- Ja. Hvis brukerfamilien selv skal stå for driften, tror jeg nok robot er alternativet for de fleste som satser. Og de som driver og forhandler utstyr, sier at det ikke er etterspørsel etter noe annet, sier Leistad.

Det gamle fjøset er fra 1939. Det er lavt under taket. Selv om det er automatisert, mangler de plassen for å produsere de målene de har satt seg.

Nytt fjøs

Derfor tar de grep, og satser på bygging av nytt fjøs. Den totale investeringen er på om lag ni millioner kroner.

- Vi har ikke alle prisene ennå. Vi har ramme og overslag vi prøver å holde oss innenfor, forteller Kristian Leistad.

- Hva skal dere gjøre?

- Du ser påbygget. Det skal vi beholde, for det er nesten nytt. Vi skal rive det gamle fjøset. Så bygger vi et nytt med tilhørende gjødsellager og silo. Vi fortsetter med tårnsilo. Vi har full mekaniseringsmulighet til det. Det fungerer veldig godt her, forklarer han.

All innredning blir levert.

- I et sånt prosjekt som dette, IMEK* som det kalles, leverer de alt av innredning i fjøset, med ventilasjon, fôring og melking. Det legger jo føringer på hva slags overbygg du skal sette over. Du må nesten ha IMEK-en klar før du bestemmer deg for bygningstype. Og det er den som bestemmer planløsninga. Den legges ut ifra hvordan du velger å gjøre dyreflyten inne i fjøset, med plassering av ungdyr, kalver og kyr, og hvor melkeroboten skal stå hen, sier Leistad.

- Hvor lenge har dere holdt på å planlegge dette?

- Vi begynte å sette det i system for godt over ett år siden. Selve planleggingsprosessen begynte i fjor høst, sier han.

Familien har en plan om å være i produksjon i nyfjøset neste høst.

- Det som er mest krevende i denne prosessen, er at vi har valgt å beholde det nye fjøset på tunet. Så må vi rive det gamle fjøset. Da må vi ha en plass å ha kyrne. Vi må vente til beitesesongen starter og dyrene er ute før vi kan rive og starte prosessen, sier han og legger til:

- Det som har dukket opp som en ganske stor utfordring til oss, er at vi får mulighet til å søke om investeringsstøtte. Det utdeles gjennom Innovasjon Norge. Som igjen har et hardt press fra departementet nå med å være tøff med å avslå søknadene våre, hvis vi begynner før de har fått behandlet søknaden. De har fått klar beskjed fra statsråd Listhaug om å avslå søknadene hvis gårdbrukerne har startet med noen form for arbeid i prosjektet.

- Det var en dårlig overraskelse for oss. For vi hadde lyst til å ta en del grunnarbeid i høst og spare halvannen arbeid på anlegget neste år.

- Men nå er kassen tom, så det er ikke vits i å søke om midler nå. Vi må vente til januar. Vi kan ikke ta sjansen på å begynne. Støtten er 900 000 kroner i dag, og Innovasjon Norge har gitt signal om at de regner med at det vil øke. Så hvis vi snakker om en million kroner, har vi ikke råd til å gi den veien. Men vi tror vi skal klare det likevel. Det blir litt hardere tidsramme enn vi hadde håpet.

Dobler

- Hvor mye melk har dere i dag?

- Vi har 200 tonn i kvote, med det som leies. Det dobles når vi får roboten. Det vi tok utgangspunkt i, var at vi skulle ha automatisk melking, hvis vi skulle bygge nytt. Og da begynner vi med det, og så utnytter vi kapasiteten på det. Vi skal ha cirka 60 kalvinger i året, skal fôre opp alle dyrene, og da ender vi opp med dette bygget, sier Leistad.

- Hvor mange dyr er det snakk om?

- Etter utbygginga er det cirka 50 melkekyr, ungdyr og kalver. Vi har plass til cirka 180 i den planløsningen vi har kontrakt på innredning til, svarer bonden, som gleder seg til en ny tid i nytt fjøs med melkerobot.

- Hvorfor valgte dere DeLaval-robot?

- Vi har en nabo som vi samarbeider mye med som har det. Han har den eneste DeLaval-roboten i Malvik fra før. Samtidig har vi tro på Felleskjøpet som forhandler, det er viktig å ha en samarbeidsaktør du har troen på. Da vi fikk satt oss litt inn i det, fikk vi troen på det konseptet de selger, sier Kristian Leistad.

 

Tegning av fjøs

 

* Forkortelse for Innendørsmekanisering