– Det er vanskelig å få fullrost den dedikerte gjengen jeg jobber sammen med. Jeg har aldri opplevd maken til pågangsmot og stå-på-vilje. De skal ha all ære for den fremgangen vi har hatt inneværende år, sier Braate.

Gjort grep

Når Vegard Braate snakker om «gjengen» dreier det seg om et 60-talls personer som jobber i I-mek, og det er tydelig at han er stolt leder for det hele.

– Det er gjort flere grep i året som har gått, og vi har helt klart tatt mange skritt i riktig retning. I år har vi hatt spesielt fokus på å jobbe med leverandørene, og samtidig startet oppbygging av separat varelager, noe som gjør at vi skal reagere og levere raskere, fremholder han.

For småfe (sau) er det en helt ny portefølje innredninger, gulv og fôringssystemer. De nye fôringssystemene ble første gang vist på Agrisjå.

– Et veivalg som også er tatt siste år er at I-mek har opprettet sitt eget tegnekontor, og det jobbes med å få dette til å «sette seg» i organisasjonen. Eget tegnekontor vil være effektivt og tidsbesparende når man er i en dialog og innsalgsprosess, og det dukker opp behov for å justere planløsningen. En egen avdeling for montering – for eksempel på fôringssystemer – er også på trappene, sier han videre.

Høy aktivitet

Braate kan bekrefte at det også har vært høyt aktivitetsnivå innen nybygg i 2017.
– Vi har vel hatt noe sånt som 40-50 «Åpne fjøs» gjennom året. Dette vitner i seg selv om at et stort antall kontrakter er realisert.

Det er flere spennende ting som har skjedd for I-mek i året som har gått.
– For det første vil jeg nevne beslutningen som er tatt om at Felleskjøpet Agri skal være totalleverandør av klimasmarte fjøsløsninger. Konseptet KlimaFjøs handler i første omgang om storfefjøs, forteller Braate.
Han påpeker viktigheten av at Felleskjøpet har med seg de riktige partnerne for å kunne levere KlimaFjøs tilpasset det norske markedet.

– SINTEF er med som hovedforskningspartner innen miljø- og klimavennlig bygging. På laget er også samarbeidende byggentreprenører, Landbrukets Brannvernforening og Landkreditt Bank som finansieringspartner for bønder. På FoU-siden har vi med oss Høgskolen Innlandet avdeling Blæstad, IFE på Kjeller og Veterinærhøgskolen. Alle skal bidra med bred kompetanse og rådgivning.

Vi ønsker også å få med Forskningsrådet på laget. Det er sendt en søknad til dem om midler, og det vil bli tatt en avgjørelse der i løpet av februar. Så – det er nok kanskje det jeg er mest spent på for øyeblikket, understreker Braate.

Greenline

Videre nevner han lanseringen av det nye svinefjøskonseptet Greenline, hvor det første huset ble åpnet på Mysen 1. november.

– Huset er såpass revolusjonerende med tanke på inneklima og arbeidsmiljø for bonden at det har utløst støtte fra Innovasjon Norge. Det geniale med Greenline-konseptet er at vi kan redusere ammoniakkonsentrasjonen i innelufta med 50-70 prosent som følge av det spesielle ventilasjonssystemet. Noe som i sin tur bør kunne gi en positiv helseeffekt for røkteren, sier han.

Norgesfjøset

På landbruksmessa Bedre Landbruk i november ble konseptet Norgesfjøset lansert. Huset og konseptet er beregnet på melkebruk med besetninger på mellom 25-35 dyr.

– Konseptet er et resultat av at vi opplever en etterspørsel i markedet etter fjøs for dette antallet dyr. Planløsningen er optimalisert og tilpasset størrelsen på besetningen. En slik optimalisering gir kortere byggetid, og reduserer også byggekostnadene.

Å investere i nye driftsbygninger er en tids- og kostnadskrevende prosess. Mange bønder ønsker derfor å ta investeringen over tid. For å legge til rette for dette, tilbys Norgesfjøset i to ulike modeller; «Dagros» med melkerobot og «Stjerna» uten. Bonden kan da velge å starte opp produksjonen med melkestall, og legge om til produksjon med melkerobot når overgangen til løsdrift er tatt.

– Med en startpris på rundt 5 millioner åpner Norgesfjøset muligheten for flere til å imøtekomme nye krav om løsdrift, sier Braate.

Presisjonshusdyrhold

Av tegn i tiden påpeker Braate at det er et sterkt fokus på digitalisering og sensorikk – det man innenfor landbruket har begynt å kalle «presisjonshusdyrhold».

– Det installeres sensorer og kameraer i husene, som samler inn store mengder data. Disse dataene styrer en hel del automatiske prosesser. Avvik registreres, og styrer i sin tur forskjellige alarm- og varslingssystemer. Dataene tilgjengeliggjøres i forståelige brukergrensesnitt, slik at bonden i stor grad kan følge med på hva som skjer i huset via tilkobling til internett eller i egne apper. FarmOnline er et slikt system, og stadig flere tar dette i bruk. Alt handler om å optimalisere driften. Med slike systemer kan man for eksempel overvåke fôrmengde i forhold til vekt på dyra, og justere fortløpende etter behov, påpeker han.

Nye konsepter på korn

Når det gjelder kornproduksjon er også I-mek inne med konsepter og løsninger, spesielt innen korntørkeutstyr og lagring. Med stadig våtere innhøstingssesong som vi har sett de siste årene burde korntørke og lagringsfasiliteter være interessante investeringer for bønder som driver med korn.

– Vi leter stadig etter nye ting som kan berike og forbedre bondens hverdag, sier Vegard Braate med ettertrykk. – I den forbindelse har vi god dialog med et utvalg tillitsvalgte rundt om i landet, som gir oss verdifulle tilbakemeldinger på strategier og veivalg for årene som kommer.

 Utvalget med sju tillitsvalgte har hatt flere møter gjennom 2017, og slik tenker Braate at det også skal fortsette i 2018. «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» er det noe som heter … De tillitsvalgte er selv aktive bønder innen husdyrhold, og kan derfor komme med gode og kvalifiserte innspill.

– Dessuten er de tillitsvalgte gode ambassadører for Felleskjøpet og I-mek utad. Vi på I-mek kjører på for full maskin og har mange gode ting på trappene. 2018 vil bli et meget spennende år, sier Vegard Braate.