– Vi fant ut at hvis vi fikk inn en robot, så blir det mer attraktivt å ta over etter oss, sier Arve Goa (56).

Sammen med kona Kari Aarvåg Goa eier og driver han en gard med mjølkeproduksjon og sau i Årvågsfjorden i Aure kommune på Nordmøre. Mjølkekvota er i underkant av 200 tonn. I tillegg til å drive garden har han en 90 prosent stilling som daglig leder i Tjeldbergodden Utvikling. Dette et regionalt selskap innen olje- og energisektoren. Også Kari Aarvåg Goa har full jobb utenom garden. Ekteparet tok over garden etter faren hennes i 2006. Det var litt spesielle omstendigheter som lå bak. Kari Goas bror skulle egentlig overta, men døde i en ulykke. Dermed ble Kari og Arve Goa gardbrukere. Han angrer ikke på valget.

Vil ta vare på garden

– Målet for min del var for det første å drive det for å se om noen vil ta over etter oss. Mål nummer to var å drive så det ikke skulle gro igjen her i Årvågsfjorden. Jeg har ikke hatt som noe livsmål å være bonde, men jeg trives med det, sier han.

Svigerfaren er fremdeles med og hjelper til i drifta. Også ekteparets fire barn i alderen 19-29 år stepper inn ved behov. Mjølkeroboten ble installert i 2014. Fjøset var bygget i 1993, så det var ikke aktuelt å bygge nytt. Heller ikke å øke tallet på mjølkekyr, blant annet på grunn av begrenset grovfôrtilgang. Garden er på 65 mål. I tillegg driver Arve Goa fem andre garder, og disponerer til sammen 344 mål dyrka mark. Derfor landet de på en innvendig ombygging. At de ville satse på robot, handlet dels om at de mente det ville bli lettere å få neste generasjon til å ta over. Og dels handlet det om økonomi, forklarer Arve Goa.

– På det tidspunktet hadde vi en stilling med avløser til 200 000 kroner i året. De pengene kunne vi legge rett i roboten, sier han, og tilføyer at det også dreide seg om å få frigjort tid i en travel hverdag.

Fant løsningen

Kari og Arve Goa så på ulike prosjekter og snakket med flere rådgivere. Men det var ikke før Jostein Silseth, prosjektkonsulent I-mek i Felleskjøpet, kom inn i bildet at det ble fortgang i planene, forteller Arve Goa.

– Han tegnet det slik vi ville ha det, sier han.

Jostein Silseth har vært rådgiver for ombyggingen, mens Eivind Solstad har stått for salget. Løsningen ble å rive en vegg, og plassere roboten der den tidligere mjølkestallen hadde stått. Det ble også plass til et kontor, med vinduer som gir godt innsyn mot roboten. Arve Goa installerte også automatisk fôringssystem, K2 med Feed Belt. Han er fornøyd med det «nye» fjøset.

– For det første har jeg fått en bedre hverdag. Nå er det ikke noe problem å få tid til å være i fjøset i tillegg til jobben utenom. Jeg kan reise til Trondheim på møter og komme hjem og ta fjøset om kvelden. For det andre har jeg tilrettelagt for neste generasjon, sier han.

En fordel med robot, er også at du får mer tid til andre gjøremål i fjøset, mener han. For eksempel å følge opp kalver og ungdyr. Han synes roboten har vært stabil, med få driftsstanser.

– De gangene den har stoppet uten at jeg har fått den i gang igjen selv, kan jeg telle på én hånd, sier Arve Goa.

Naboer anbefalte Felleskjøpet

Ofte er det nok med en omstart av roboten hvis den stopper, har han erfart.
Han er svært fornøyd med hjelpen han har fått de gangene han har måttet ringe DeLavals servicetelefon. Arve Goa synes det er en fordel at de er flere i nærområdet som har Felleskjøpet som leverandør. Da kan de også rådføre seg med hverandre i bruken av roboten. At han og kona i utgangspunktet valgte Felleskjøpet, skyldtes mest at naboer hadde kjøpt robot hos Felleskjøpet, og var fornøyde. Overgangen til robot har gått greit, synes han. Det gjelder også beiting.

– En ting jeg var skeptisk til, var beiting og robot. Men den høsten jeg satte inn roboten var det fenomenalt fint vær. Jeg åpnet bare døra, sier Arve Goa som har basert seg på fri kutrafikk.

– De første dagene måtte jeg hente inn noen av kyrne. Men de vennet seg fort til det, sier han, og legger til at det hjelper å ha både vann og kraftfôr inne i fjøset.

Kraftfôr får de kun i roboten, understreker han. Det stimulerer dem til å gå dit og mjølke seg når de skal.

Økonomien stadig bedre

Aktivitetsmåler og celletallsmåler er noen av hjelpemidlene i roboten han synes han har stor nytte av. Med aktivitetsmåleren kan han følge med på ytelsen, som i dag ligger på 8000 liter i gjennomsnitt.

– For å komme høyere, kunne jeg ha vært flinkere med avl. Men det er vanskelig å få til, med jobb utenom, sier han.

Roboten med ombygging kom på rundt to millioner kroner. Det ble finansiert ved hjelp av leasing med nedbetalingstid på sju år og egenkapital. Økonomien i drifta har blitt stadig bedre etter at de overtok, forteller Arve Goa. En av grunnene er at fjøset var nedbetalt da de overtok, mener han. Selv har han også som målsetting at kostnadene skal være nedbetalt til neste generasjon eventuelt tar over. Planene framover for ekteparet er å utvide sauefjøset, fra 70 til drøyt 100 vinterfôra sauer. Gardsbutikk er også noe de har lyst til å satse på etter som Kari Arvåg Goa i flere år har laget saueskinnsprodukter.

En riktig investering

– Lønner det seg med mjølkerobot når du har 25 mjølkekyr?

– Ja, med de forutsetningene vi har, sier Arve Goa og fortsetter:
– Det fordrer at du har noen andre inntekter å leve av. Samtidig øker produksjonen, og du sparer utgifter til avlastning. Etter at vi fikk roboten, har vi ikke annen avløsning enn svigerfar og ungene. Men svigerfar vil ikke borti roboten! Han er 81 år, og skal få slippe det. Men han er til god hjelp, for eksempel ved kalving. Han går en kveldsrunde ved 23-tida og gir meg beskjed hvis det er noe på gang.

– Så du trives med den løsningen du har fått nå?
– Ja. Vi hadde klart oss om jeg hadde jobbet mindre utenom også, sier Arve Goa og avslutter med glimt i øyet:
– Så lettvint har det blitt, at jeg da hadde måttet funnet på noe annet!

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 6, 2016.