Et imponerende bygg på hele 930 m2. Skjønt – et åpent arrangement ble det dessverre ikke: Det ble noen få inviterte til kaffe og kake, en hyggelig prat, og en forhåndsvisning av nybygget.

– Noen detaljer i innspurten har tatt litt lenger tid enn vi hadde håpet, og så skal jo det hele vaskes og desinfiseres grundig før dyra flytter inn. Med mye folk på besøk vil det alltid være økt smittefare, sier Jon Birger Hangaard.

– Dette skal være et livdyrfjøs og vi har dyr i de andre fjøsa, så på grunn av smittefare ønsket vi ikke å ha åpent fjøs, skyter Merethe Lie inn.

Vi er på kjøkkenet hos Hangaard og Lie. Terje Heggelund, fagkonsulent svin og Marianne Myki, salgssjef svin, begge Felleskjøpet, varter opp med marsipankake. I tillegg til eierne er også May Helen Gryte, salgskonsulent I-mek, Felleskjøpet og Karl-Torstein Torp, tilførselsarbeider gris, Nortura til stede. Alle har på sin måte bidratt til at nybygget har blitt en realitet.

Lang erfaring med gris

På gården har de lang erfaring med gris. Blant annet flere år med slaktegris, inntil de i 2008 bestemte seg for å bli «satellitt» og bygde FT30 binger, fra fødsel til 30 kg, i to nye fødeavdelinger.

– Jeg husker at vi den gangen sa at vi aldri skulle bygge mer. Men nå er vi der igjen, sier Hangaard, og forklarer:

– Satellittordningen innebærer at man leier purker som skal grise innenfor en periode på noen få uker. Etter avvenning sendes purkene tilbake og smågrisene blir igjen. Purkene er «navet» i ordningen, og det er nav-eier som har ansvar for å bedekke purkene. Eller for å si det på en annen måte, purkene er på «husmorferie» i navet før de kommer tilbake til oss hvor vi gir dem best mulig pleie og omsorg mens de har smågriser.

Hangaard og Lie gikk vekk fra satellittordningen og begynte med egne purker i 2014. Da ble det enda en runde med ombygging. Ny bedekningsavdeling og gjeldpurkeavdeling, for så i 2015 å bli formeringsbesetning. Formeringsbesetninger avler frem livdyr, som selges videre til bruksbesetninger og nav.

– Fagmiljøet i området rundt Glåmdalen er spesielt godt. Vi har til og med egen studiering for oss damene, sier Merethe stolt. Og jammen har kara tatt etter og er i gang med studiering de også, ler hun.

– Dessuten får vi Norges beste livdyr fra Jan og Tonje Botilsrud, bare noen mil herifra. Botilsrud har vært nummer en på lista over landets beste foredlingsbesetninger i mange år, og vi har mange gode faglige diskusjoner rundt kaffebordet. Sammen med fôr fra Felleskjøpet har dette også gitt oss topp-plasseringer på Norsvin sine lister.

Startet med en telefon

– Men hva er bakgrunnen for at dere nå satser så stort, med nytt fjøs og det hele?

– Det begynte med en telefon, med forespørsel om vi kunne sørge for en stor fast leveranse til Raumartoppen purkering. Forespørselen ville medføre at vi skulle ha 750 bedekningsklare ungpurker i året for å dekke den ønskede leveransen. Han som egentlig har «skylda» for dette er Karl-Torstein Torp i Nortura, fleiper Hangaard og peker på Torp.

– Ja, det er nok på mange måter riktig, det var jeg som sørget for at dere fikk godkjenning. Det var jo et sjansespill, jeg hadde jo egentlig ikke den villeste formening om hvem dere var, sier Torp.

Videre i samtalen skinner det i gjennom at paret i Kongsvinger hadde ry på seg for å være både seriøse og dyktige, og at dette var utslagsgivende for at godkjenningen kom på plass i ekspressfart. Torp innrømmer at han pushet på den gangen beslutningen ble tatt, og at han er veldig fornøyd med resultatet.
  

Tallenes tale

Hangaard og Lie konkluderte med at dette var en mulighet som bare dukker opp en gang i livet, og bestemte seg for å satse. De tok utfordringen med å investere i nybygg på strak arm.

– Vi gjorde mange regnestykker, med noen variabler og alternativer, og kom frem til at vi nok ville overleve selv om enkelte forutsetninger skulle komme til å endre seg. I dag, som for 10 år siden, har vi klokketro på at norsk gris og norsk matproduksjon vil holde seg, og at det fortsatt vil være mulig å drive godt i Norge. Og selv om vi bare skulle komme til å fôre slaktegris i fjøset skal vi få det til å gå rundt.

Hangaard og Lie er av den klare oppfatning at enten må man tørre å satse når muligheten byr seg, ellers kan man gi blaffen.

– Dette er jo gøy, selv om vi noen ganger lurer på hva vi egentlig driver med. Ryker på nye byggeprosjekter gang etter gang, og pådrar oss gjeld, ler Merethe Lie.

Budsjett på 6,5 millioner

Etter en effektiv prosess for å finne pris og løsninger var det Felleskjøpet som ble valgt som leverandør, og her hadde May Helen Gryte fra I-mek en finger med i spillet.

– Det var en kombinasjon av pris og person som var avgjørende for at vi valgte Felleskjøpet som leverandør, sier de. May Helen Gryte var «på ballen», fant gode løsninger, og presenterte til slutt en pris og en plan som fungerte for oss.

LAGFOTO: Fra venstre Karl-Torstein Torp, May Helen Gryte, Jon Birger Hangaard, Merethe Lie og Terje Heggelund.

– Det er ikke noe hokus pokus med tilbudet og løsningene vi har kommet frem til, sier Gryte. Det er valgt kjente, men selvfølgelig topp moderne løsninger både for fôring, ventilasjon og innredning.

Budsjettet for nybygget kom ut på 6,5 millioner, og nå bare noen få dager før huset er i drift ser det ut til å holde.

– Noe har blitt dyrere enn forventet, mens andre ting har blitt billigere. Og så har vi selvfølgelig lagt inn et betydelig antall timer egeninnsats. Noe som har ført til at jeg har gått ned adskillige kilo, spøker Hangaard.

Begge har jobbet hardt med de tingene de selv har hatt ansvar for å utføre, og de har også fått hjelp fra venner og familie i et knipetak.

Bygg – reis deg!

Man kan trygt si at nybygget har kommet på plass i ekspressfart. Den endelige beslutningen om å sette i gang tok Hangaard og Lie i overgangen april/mai i år, og 3. juni begynte entreprenøren å grave. 19. juni var veggene reist.

– Hovedentreprenøren har vært MG-Bygg, veldig flinke og servicemindede folk. Vi er i det hele tatt veldig imponert over alle entreprenørene og leverandørene som har bidratt. De skal ha skryt og en stor takk for effektivt og godt utført arbeid alle sammen – vi kan ikke få fullrost dem nok, understreker Hangaard.

Byggeperioden fra gravestart har altså ikke vart lenger enn fire måneder, og det må sies å være eksepsjonelt bra for et bygg på 930 m2.

FLOTT FJØS: Det nye purkefjøset på 930 m2, sett fra utsiden. Et imponerende «hybelhus» for gris.

De engasjerte svineprodusentene i Kongsvinger klør nå i fingrene etter å få huset i drift. Det handler om å komme i gang så fort som mulig, slik at investeringen kan begynne å betale seg.

– Ja, det blir spennende å komme i gang. Først da vil vi se hvordan alt fungerer, men vi har god tro på at dette skal gå ganske knirkefritt, sier Hangaard og Lie.

Felleskjøpet er glade for at Hangaard og Lie er fornøyd med både selger og bygg, og som Grythe sier; erfaringer og tilbakemeldinger tar vi med oss til fremtidige bygg vi skal levere.