Med DeLaval sin nye versjon V300 legges blant annet grunnlaget for nye, digitale verktøy og funksjoner som vil bli viktige hjelpemidler for framtidas melkebonde.

– Sensorer skal være mer enn bare indikatorer. De skal gi nøyaktige måleverdier som datasystemene og melkeprodusentene skal kunne nyttiggjøre seg, sier produktsjef Einar Iversen hos DeLaval Norge, og understreker: – Sensorteknologiene har gjort store framskritt siden vi først kom på markedet med dagens robotsystemer for over tjue år siden.

Tatt med det beste fra Classic

Iversen forteller at den nye modellen ikke slår beina under den forrige, «Classic». 

– I V300 har vi tatt med oss det beste fra Classic, som fortsatt er en veldig god melkerobot og som gjør jobben på en glimrende måte og har visse muligheter for oppgradering. Likevel mener vi at V300 er et betydelig teknologisk sprang, sier han og begrunner det slik:
– V300 har mulighet for verdens eneste nøyaktige celletallsregner (OCC) for å registrere celletall i melka. OCC bidrar til redusert bruk av antibiotika og generelt holde kostnadene under kontroll. Dette krever nøyaktige sensorer.

Kan utstyres med BCS

VMS V300 kan også utstyres med DeLaval sitt holdvurderingskamera BCS, noe som gir bonden kontroll med holdet til kua. 

– Med riktig informasjon om kuas hold gjennom hele laktasjonen kan bonden og eventuelt rådgiveren holde styring selv. Om kua melker godt, men kanskje er i litt for godt hold, kan man ikke uten videre kutte i kraftfôret. Da må andre tiltak vurderes i tillegg for å få ned holdet. sier Iversen. Han peker også på at det er naturlig at kua svinger i holdet under laktasjonsperioden.

– Dette holder systemet oversikt over, men det er bonden og eventuelt rådgiveren som må ta avgjørelsene, sier han.

Formidabel interesse

Samvirke treffer Iversen på Agroteknikk på Lillestrøm. På dette tidspunktet har Felleskjøpet og DeLaval allerede fått 55 bestillinger på V300, og mange flere enn det er solgt. 

– Interessen har vært formidabel. Om lag 15 av de 55 bestillingene er roboter som skal erstatte den eldre Classic-modellen. V300 har stort sett samme mål som Classic, så det er relativt enkelt å skifte. Det trengs ikke noen tilpasninger eller modifisering av produktet. Om et nytt fjøs er planlagt med den eldre modellen, kan den nye monteres uten å gjøre noen endringer, påpeker Iversen.

Rundt 1/4 av landets ca. 8000 melkebønder har i dag melkerobot, noe som representerer mer enn 40 prosent av den samlede melkeproduksjonen. Dermed er Norge kanskje det landet i verden med høyest andel robotisert melkeproduksjon. DeLaval er her, som i Europa for øvrig, markedsledende. Ca. 1300 melkeroboter i norske fjøs er de blå fra DeLaval.

Solide forbedringer

Den nye melkeroboten skal ha opptil 99 prosent treffsikkerhet med spenesprayen, ekte fjerdedelsmelking, 10 prosent høyere kapasitet, 99,8 prosent treffsikkerhet ved påsett, 50 prosent raskere påsett, potensial for mer melk og lavere driftskostnader.

– Viktigst for oss og kundene er ekstremt høy driftssikkerhet, samt enkle og kostnadseffektive vedlikeholdsrutiner. Vi har svært gode erfaringer med driftssikkerhet fra Classic-modellen, og det er rimeligere å ha service på V300. Kundene vil merke det ved at det forebyggende vedlikeholdet 2–3 ganger årlig er mer kostnadseffektivt. Det har vi klart ved å designe melkeroboten slik at kritiske deler og komponenter har fått en mer logisk plassering, og flere nye og servicevennlige deler på V300. Vårt serviceapparat har god dekning i hele Norge med ca. 100 serviceteknikere fordelt på 13 vaktlag, tilgjengelig døgnet rundt, alle dager inkludert julaften og 17. mai. Om det skjer noe uforutsett, kan de aller fleste problemene løses online. Om nødvendig, er vi klare til å rykke ut.

Raskere påsetting

Iversen mener det er tre hovedpunkter der V300 skiller seg fra forgjengeren. 

– InSight, et nytt spenelesingssystem, bygger på en svært avansert kombinasjon av kamera, altså maskinsyn, og avansert programvare. Bonden trenger ikke «lære» systemet hvor juret og spenen befinner seg. Det finner roboten ut helt av seg selv. Dermed reduseres tiden fra kua går inn til melkingen starter.

Det andre er forbehandlingen med en separat spenekopp, kalt PureFlow.
– Både behandlingen av spener før påsett og ikke minst etter endt melking er forbedret på V300. I Norge bruker rundt 60 prosent av bøndene spenespray. Denne maskinen har redusert spillet til nær null, og forbruket av kjemikalier etter melking til et absolutt minimum.

Det tredje handler om et forbedret brukergrensesnitt i lys av den teknologiske utviklingen siden slutten av 1990-tallet. Stikkord: Smarte telefoner og nettbrett. Dette kaller de InControl.
– Vi har apper og programmer til smarttelefoner og nettbrett med all informasjon og betjening tilgjengelig som gjør at bonden kan bevege seg fritt og ha full kontroll via telefonen eller «padda». Det kan også være hensiktsmessig om det for eksempel er et dyr som trenger spesiell omsorg, eller må melkes manuelt, avslutter Einar Iversen.