I år med gode avlinger er det nå et reelt overskudd av norsk fôrkorn.

Store kornavlinger gir både økt lønnsomhet og utfordringer

Store kornavlinger fra 2014 og fram til årets sesong har skapt både motivasjon og bedre lønnsomhet hos kornprodusentene, særlig fordi årene forut var særdeles vanskelige. Men store kornavlinger skaper også noen utfordringer. Fra fjorårets sesong har Felleskjøpet måttet overlagre rundt 100 000 tonn, delvis med tilskudd fra markedsordningen for korn og delvis for Felleskjøpets egen regning.

– Det er viktig for Felleskjøpet å bruke så mye norsk korn som mulig i kraftfôret. Dette er en balansegang mellom sammensetningen og kvaliteten på de norske kornråvarene og de kravene som stilles til kraftfôret. Utviklingen i genetikk, høyere effektivitet og større ytelse gjør at kravene fra dagens husdyrprodusenter er langt strengere enn tidligere, sier direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri, Halfdan Blytt.

Importandelen går ned i gode norske kornår

I 2016 sto korn, eller karbohydratråvarer som det er mulig å produsere i Norge, for ca. 57 prosent av innholdet i Felleskjøpets kraftfôr. Av disse 57 prosentene, utgjorde det norske kornet 95 prosent. Grunnen til at en ikke klarer å fylle den potensielle «norskandelen» hundre prosent, skyldes at den norske kornavlinga er slik sammensatt at en ikke har tilstrekkelig av de arter og kvaliteter som trengs for å tilfredsstille kvaliteten på kraftfôret. Det norske kornet gis imidlertid førsteprioritet, noe som fører til at importen går ned i gode norske kornår. Importen av hvete, rug/rughvete, bygg, havre, kli og oljefrø – råvarer vi kan dyrke her i landet – gikk ned fra ca. 250 000 tonn i 2014 til 100 000 tonn i 2015 og 50 000 tonn i fjor.

– Importtallene sier noe om rommet for norsk fôrkorn. I gode år fylles «norskandelen» med innenlandske råvarer og vi kan reelt komme i en overskuddssituasjon, sier Blytt.

– Hva kan gjøres for å få plass til enda mer norsk korn i kraftfôret?

– For det første må vi tilpasse artssammensetningen. I praksis betyr dette å dyrke mer kvalitetshvete til fôr, mindre havre og saldere med bygg. For det andre må vi heve kvaliteten, både den hygieniske og ernæringsmessige. Jo mer vi kan flytte kvaliteten oppover, jo mer korn får vi plass til. Det norske kornet har imidlertid noen begrensninger som karbohydratråvare, slik at det alltid vil være behov for å fylle deler av karbobehovet med mais, roesnitter og annet som vi må importere, sier Blytt.

Villig til å betale for kvalitet

Det er grisen som kan spise mest norsk korn, mens det er noe mer begrensninger hos fjørfe og i drøvtyggerfôret.

– Er dere villig til å betale for riktigere arter og bedre kvalitet?

– Ja, vi kan betale mer for det, men da må vi redusere betalingen for korn i andre enden av skalaen. Det vil være riktig med en større differensiering, sier Blytt.

Kornhandlerne kan selv fastsette tillegg og trekk for kvaliteter, men Blytt mener markedsregulator også kan ta ansvar for å fastsette krav til basiskvaliteter som kan bidra til å heve den generelle kvaliteten på den norske kornavlinga.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 10 2017