Her er noen fakta om havre med forskjellige farger og innhold.

Tre typer havre

Vi kan skille ulike sorter havre etter fargen på skallet. Hvit, gul eller svart havre sikter til fargen i det ytterste skallskiktet. En fjerde type havre finnes også, høyfettshavre, ofte kalt bare fetthavre. Innenfor de enkelte havresortene, uavhengig av skallfarge, ligger fettinnholdet mellom 4,5 og 6,5 %, mens fetthavre inneholder 9 til 10 % fett. Den mest kjente sorten fetthavre har navnet Matilda og dyrkes en del i Sverige.

Det jobbes hele tiden med å forbedre havresortene våre, og de ulike sortene har forskjellige egenskaper de er spesielt gode på. Avlingsnivå vil alltid være viktig for produsenten, men mange andre egenskaper tillegges også stor vekt. Veksttid, stråstyrke, sjukdomsresistens, næringsinnhold og hygienisk kvalitet er viktige faktorer for de ulike sortene. Foredlingen har i stor grad dreid seg om sorter med hvit skallfarge, noen sorter med gult skall er også kommet til. I Norden er det ikke foredling av sorter med svart skallfarge. Forsøk med ulike sorter av svarthavre i Norden viser at de har et betydelige lavere avlingsnivå enn hvite og gule sorter.

Næringsinnholdet i havre

Havre har lavere innhold av stivelse enn de andre kornslagene, rundt 40%. Skallinnholdet ligger vanligvis mellom 22 og 26 %. Havren har mer fett enn andre kornslag. Belinda, som kom på markedet i 1998, er desidert mest dyrket både i Sverige og Norge. Proteininnholdet ligger vanligvis mellom 10 og 11 %. Sorten Matilda har nesten dobbelt så høyt fettinnhold som vanlig havre. Hittil er den ikke tatt i bruk i særlig grad fordi den gir betydelig lavere avling (20-25 % mindre), noe som gjør at kilosprisen blir høy. En ny sort som er under utprøving ser mer interessant ut med hensyn til avling.

Da fetthavren Matilda kom på markedet, ble det gjennomført fôringsforsøk på hest i Sverige. Matilda ble sammenlignet med Belinda, og det ble ikke funnet noen sikre forskjeller mellom de to sortene. Subjektivt mente de som gjennomførte forsøket at hestene som ble fôret med fetthavren Matilda virket litt roligere under trening. Dette var ikke mulig å måle objektivt, men det kunne være interessant å teste dette ut videre.

Har svarthavre et annet næringsinnhold?

Svarthavresortene varierer i næringsinnhold på samme måte som hvite og gule sorter. I Sverige tilbys ofte svarthavre som er veldig godt renset. Noen tilbyr også svarthavre som er behandlet med soyaolje for å hindre støv, noe som også gir fôret et høyere fettinnhold. Årsaken til at svarthavre sjelden dyrkes i Norge, Sverige og Finland er at sorten gir for dårlig avling i forhold til de kjente markedssortene. Dermed vil svarthavre bli en god del dyrere i handelen, for lavere avling må kompenseres med pris. Sortene av svarthavre har ofte mer skall enn dagens markedssorter. De er derfor mer fiberrike.

I land lenger sør i Europa er det vanlig å ha en høyere andel av kraftfôr i rasjonen enn vi pleier å bruke i Norge. Det er ikke uvanlig at hestene får godt over 50 % av tørrstoffvekten i rasjonen fra kraftfôr, og kanskje ikke mer enn 5 kg høy daglig. Disse hestene står gjerne oppstallet på halm, og får dekket resten av sitt fiberbehov dekket gjennom å forsyne seg av liggeunderlaget. Hester som står på store rasjoner med kraftfôr, deriblant hel havre, vil da kunne dra nytte av et øket fiberinnhold i havren, og svarthavre med mer skall enn våre vanlige havresorter vil slå positivt ut for hesten.

I Norge får de fleste hester dekket sitt fiberbehov gjennom godt høy eller høyensilasje, og en større andel fiber fra havreskallet vil ikke gi hesten noe den ikke alt får dekket gjennom fiberinnholdet i godt høy.

Midd og mykotoksiner

For en del år tilbake fikk havre mye negativ oppmerksomhet etter at det ble oppdaget at enkelte partier med havre hadde for høyt innhold av mykotoksiner, og det ble funnet midd i andre havrepartier. Havre er følsom for fuktige vekstforhold, som kan føre til at det dannes mykotoksiner i havren.

Mykotoksinene er spesielt høyt konsentrert i skallet på havren, noe som derfor slår ekstra uheldig ut i havre med høy andel skall. Som en følge av problemene med mykotoksiner i havre har det blitt innført strenge betingelser for havre som skal brukes til hest. For at en produsent skal få levere havre til hest må han inngå en kontrakt med fôrprodusenten, han blir det som kalles kontraktsdyrker. Dette kan bare gjøres for floghavrefrie gårder, og i tillegg må hvert enkelt parti testes for midd, mugg og mykotoksiner, og blir kun godkjent for bruk til hest dersom det tilfredsstiller strenge krav. Dersom kontraktsdyrkeren får godkjent sitt parti havre får han en høyere pris for det enn annen havre. Dette sammen med store kostnader for mykotoksinanalyser (flere tusen kroner per analyse) gjør at godkjent havre til hest har en høyere pris enn annet korn, men det er nå høy sikkerhet på at havren hestene våre spiser er trygg.

Havrefri rasjon?

Fra gammelt av har det vært velkjent at havre har en evne til å gjøre hester mer «heite». Dette skyldes at havre gir en høyere blodsukkerstigning enn en del andre fôrtyper, og har det vi kaller en høy glykemisk indeks. Hester som man ønsker å holde litt roligere, og spesielt hester med muskelproblemer (tying-up/krysslammelse) har ikke godt av større mengder av fôr med høy glykemisk indeks, og bør heller få andre fôrtyper. Spesielt fettrike fôrtyper er gunstig for slike hester. De siste årene har trenden gått mot at norske trenere bruker mindre havre og mer av fettrike fôrtyper enn tidligere. På større staller skal det godt gjøres at alle hestene kan fôres likt. Hestene våre har forskjellig forbrenning, ulik trening og noen har helsemessige utfordringer som gjør at de må få tilrettelagt fôringen. Det som fungerer utmerket for en hest kan derfor være feil for en annen. Det finnes ingen «fasit» som er den eneste riktige oppskriften for hvordan en hest skal fôres, men for å lykkes må man ha kunnskap om egenskaper til de ulike fôrtypene.

Visste du at:

  • Havre har en gunstigere aminosyresammensetning enn andre kornarter?
  • Svarthavre har et lavere fettinnhold enn «vanlig» havre?
  • Høyfettshavren Matilda dyrkes en del i Sverige til produksjon av havremelk?
  • Stivelsen i havre er så godt som totalt fordøyd av hesten selv om havrekornene ser hele ut når de kommer ut i andre enden?
  • Havre er velig lett fordøyelig for hesten, og det er lite ekstra å vinne på å varmebehandle havren (i motsetning til andre kornarter)?
  • Havre inneholder mye fosfor, og hester som får mye havre kan derfor behøve ekstra tilskudd av kalsium for å unngå et skjevt forhold mellom de to mineralene?
  • Havre som slipper alt skallet ved tresking kalles nakenhavre. Den mest brukte sorten nakenhavre har det treffende navnet «Bikini»