Kyllingtarmens mikroflora spiller en stor rolle både for fordøyelse og helse. Kan bruk av probiotiske tilsetninger i fôret bedre dagens kyllingproduksjon?

Probiotika er produkter som inneholder levende organismer som skal forebygge eller behandle sykdom. Oftest er dette melkesyrebakterier som finnes i gjærede meieriprodukter, for eksempel yoghurt. Bruk av probiotiske bakterier har som formål å forbedre eller opprettholde balansen i tarmens bakterieflora. I tarmkanalen finnes det over 1000 ulike bakteriearter som sammen med verten (dyret/mennesket) danner et helt eget økosystem. Bakteriene bidrar til fordøyelse av næringsstoffer som verten selv ikke kan fordøye. De bidrar også til dannelse av ulike vitaminer og melkesyre. Eksempler på vanlig tarmbakterier er lactobaciller (melkesyrebakterier). Men også bakterier som vi opplever som «farlige», som E. coli og Clostridium perfringens finnes normalt i tarmen til dyr og mennesker.

Mange har også hørt om prebiotika. Dette er stoffer som virker som næring for de gunstige bakteriene og på denne måten hindrer ugunstige bakterier å slå seg ned. Når vi kombinerer probiotiske organismer med prebiotiske tilsetninger, har vi et synbiotika.

Helse

Det er lett å forstå at en ubalanse i tarmfloraen kan gi sykdom som diare og forstoppelse. Tarmfloraen har fått økt oppmerksomhet innen humanmedisin den siste tiden. Ubalanse i tarmflora kan gi opphav til kroniske sykdommer. Ikke bare i fordøyelseskanalen, men også andre steder i kroppen. Skadelige tarmbakterier kan danne enzymer og giftstoffer som angriper tarmen og fører til lekkasje mellom tarmceller og blodbane. Bakterier og halvfordøyde næringsstoffer kan komme over i blodbanen og føre til immunreaksjon. Dette kan påvirke mange organer i kroppen, selv hjernen og hormonsystemer kan påvirkes direkte (1).

Hos fjørfe

Også fjørfe er like avhengig av en god bakterieflora som det vi mennesker er. I dagens slaktekyllingproduksjon er vi spesielt avhengig av en godt fungerende tarm. Kyllingen skal doble sin vekt mange ganger i løpet av kort tid, og har derfor stort næringsbehov. Samtidig skal den ha motstandskraft mot sykdomsfremkallende parasitter og bakterier som den utsettes for ved å leve med mange dyr sammen på et avgrenset område.

Probiotiske bakterier

Disse har egenskaper som er til fordel for verten. Gjennom ulike mekanismer påvirker de økosystemet i en positiv retning. Som nevnt kan sykdomsfremkallende bakterier skade verten på mange måter. Probiotiske bakterier har sin hovedvirkning ved at de hindrer disse bakteriene i å få overtaket. Dette gjør de blant annet ved å ta opp plass på tarmslimhinnen. Et «teppe» av gode bakterier gir god beskyttelse mot angrep. Nok gode bakterier bruker også opp næringsstoffene i maten slik at det blir lite igjen til andre. Gode bakterier kommuniserer også direkte med tarmslimhinnens celler og kan få dem til å skille ut mer beskyttende slim og gi et sterkere bånd mellom tarmslimhinnens celler (2). Gode bakterier skiller også ut antimikrobiske substanser – stoffer som bakterien bruker i forsvar mot andre bakterier og parasitter. Dette kan være organiske syrer eller andre stoffer som dreper eller hindrer vekst av konkurrerende organismer. En annen viktig egenskap for de gode bakteriene er at de endrer miljøet de lever i til egen fordel som ved å produsere og skille ut melkesyre og dermed senke pH (2). I tarmslimhinnen finnes den største ansamlingen av immunceller. Disse immuncellene må aktivt stimuleres av de første bakteriene som slår seg ned i tarmen. Gode bakterier gir god stimulans av disse immuncellene (2).

Samspill mellom bakterier

En kylling som har en balansert tarmflora med nok av de riktige bakteriene på riktig sted lever i samspill med bakteriene. Kyllingen og bakteriene gir gjensidig nytte til hverandre. Dette gir seg utslag i god tilvekst og god helse. Det er derfor viktig å sørge for at kyllingen har de beste forutsetningene for å få en velfungerende tarmflora. Dette er en av de største utfordringene i kyllingproduksjonen.

God røkting er avgjørende

Management, eller røkt, er en av de viktigste faktorene som påvirker bakterieflora. Dyretetthet, vask og desinfeksjon, temperatur, ventilasjon, biosikkerhet og håndteringen av dyr påvirker bakteriebelastningen i miljøet til kyllingen. Også management av foreldredyrene og eggene under produksjon, ruging og klekking spiller inn.

Fôret er en faktor som har stor påvirkning på bakteriefloraen. Ufordøyelige eller ufordøyde proteiner kan hopes opp i nedre tarmavsnitt og brukes av bakterier som næring. Dette øker nitrogen- og ammoniakknivået i tarminnholdet som igjen øker pH og fremmer vekst av sykdomsfremkallende bakterier (3). Innhold av soppgiftstoffer eller dårlig hygienisk kvalitet på fôret er ugunstig.

Risikofaktorer

Infeksjon med koksidier, enten naturlig via miljø eller via levende vaksiner, kan skade tarmvegg og gi grobunn til sykdomsfremkallende bakterier.

De viktigste tiltakene for å gi kyllingen en god bakterieflora må derfor gå på de viktigste risikofaktorene: God hygiene og godt management i hele verdikjeden må tilstrebes. Et godt sammensatt fôr med god kvalitet og fordøyelighet på råvarene og blandinger tilpasset de ulike fasene i kyllingens liv. Drikkevann av god hygienisk kvalitet og en godt fungerende forebygging mot koksidiose er viktige tiltak.

I starten av kyllingens liv er den avhengig av å få til en god kolonisering av tarmen. Ved å tilføre probiotiske organismer og prebiotika, kan vi påvirke tarmfloraen i en positiv retning. Det er viktig at denne koloniseringen starter før kyllingen utsettes for skadelige bakterier. Ved å gi kyllingen tilgang til dette via den første matbiten, har vi gitt den gode forutsetninger.

Yoghurt

Å produsere slaktekylling betyr at en må stelle med bakteriefloraen til kyllingen. Det er ingen enkel oppskrift på hvordan en best kan gjøre dette. Som oftest krever det at en iverksetter en rekke tiltak på ulike områder. Har kyllingen godt av å spise yoghurt? Ja! Å tilsette probiotika og andre tilsetninger som fremmer de gode bakteriene er et godt tiltak for å sikre en sunn og frisk kylling som vokser godt.

Figur: Dette er en skjematisk illustrasjon av en del av tarmen og samspillet mellom bakterier og tarmens celler. Det ytterste laget av tarmceller har tilheftingsplasser for bakterier hvor disse kan slå seg ned. Bakteriene stimulerer slimproduserende celler til å produsere mer slim og immunceller blir stimulert. Bakteriene produserer syre og antimikrobiske stoffer.

 

Kilder:

(1) «Fordøyelse en fornøyelse» Marianne Fjordgard
(2) «Probiotics in Poultry Production» Wael H. A. Abdelrahman
(3) «The importance of gut health in antibiotic-free production» Biomin.net