Energi hos husdyr er bundet i forskjellige næringsstoffer, som karbohydrater, protein og fett. Disse næringsstoffene må brytes ned i fordøyelsesapparatet, bli tatt opp i tarmen og transportert til de enkelte cellene for å omdannes til energibærende molekyler (ATP). Disse molekylene kan dirigeres og transporteres i cellene for å bidra i prosessene som er grunnen for alt liv. De energibærende molekylene er nødvendig for å handtere og bruke energien til vedlikehold, tilvekst og fysisk aktivitet.

Fjørfe regulerer sitt fôropptak basert ut fra behovet for energi. Det er stor økonomisk interesse knyttet til å finne det optimale energiinnholdet i fôr, uavhengig av ulike dyreslag og -kategorier.

Viktige byggesteiner

I kraftfôr er energien bundet til karbohydrater, protein og fett. Det er stor forskjell i innhold av energi i disse kildene og hvor mye dyrene kan bruke av dem. Forskjellene er til dels en egenskap ved det enkelte næringsstoffet, hvor mye energi som er bundet i molekylene, men er også avhengig av egenskaper hos dyret som spiser og fordøyer næringsstoffet.

Bruttoenergi (BE) er den som er bundet i næringsstoffet og kan utvinnes ved å fyre opp stoffet. Den del av energien som fjørfe kan utnytte kalles for omsettelig energi (OE) og er forskjellen mellom den i fôr og den i avføring.

I omsetningen av næringsstoffer går en del energi tapt. Minst tap oppstår ved bruk av fett, noe større er tapet med karbohydrater og størst når protein er energikilden. Dette «tapet» genererer varme, som også er nødvendig for å opprettholde livet. Utfordringen er å generere akkurat passe med varme. Dersom temperaturen i huset er lav, vil dyret spise mer for å holde nok varme i kroppen, og omvendt ved høy temperatur.

Fjørfe regulerer sitt fôropptak basert på behovet for energi. Behovet for energi er avhengig miljøet, temperatur, lufthastighet, fysisk aktivitet og produksjon. Det betyr ved praktisk husdyrhold at det fôr vi tilbyr dyrene må inneholde andre næringsstoffer i relasjon til innhold av OE, og tilpasset det dyreslag og kategori vi skal fôre.

Kilder til energi

Den største energikilden i fôr til fjørfe er karbohydrater, som i alt vesentlig kommer fra korn. Blant korn i norsk fjørfefôr er hvete den viktigste. Dette er fordi hvete har høyt innhold av karbohydrater, godt innhold av andre næringsstoffer, er tilgjengelig og har egenskaper av god betydning for fôret (binder sammen fôrpartikler). Energi fra karbohydrater har høy virkningsgrad og gir lite tap i form av varme.

Fett er også en betydelig energikilde. I ren form kommer fett fra oljer som kan ha vegetabilsk eller animalsk opprinnelse. En stor andel av fett i fjørfefôr kommer fra andre råvarer, som f.eks. korn og proteinråvarer. Fett har også fordeler ved å binde fine partikler og bidra til økt smakelighet. Energi fra fett har lavest tap, og høyest virkningsgrad.

Protein er bygget opp av aminosyrer, som i sin tur er bygget på karbohydratskjeletter. Ved overskudd av protein vil karbohydratskjelettene bli brukt som energisubstrat. En ulempe ved dette er at det «koster» energi å utskille nitrogen, som inngår i aminosyrene. Andre ulemper ved å bruke protein som energisubstrat er økte kostnader, økt ammoniakk fra avføring og høyere vannopptak.

Fôr til fjørfe

For å unngå over- og underskudd av andre næringsstoffer som protein, mineraler, vitaminer og sporstoffer formulerer vi fôret på energibasis. Ved å sette sammen fôret på denne måten vil det føre til at det enkelte dyret får akkurat det det trenger av alle næringsstoffer hver dag.

Energi og miljø

Miljø og opplevd temperatur i dyrets omgivelse har stor betydning for energibehovet. Med fysisk aktivitet øker behovet, likeså ved lav opplevd temperatur.

Sammenhengen mellom temperatur og energibehov er et tema av stor betydning for ernæring og fôrformulering. I figur 2a og 2b er energibehovet for broilermødre beskrevet ved henholdsvis 15 °C, 20 °C og 25 °C. Forskjellen tilsvarer 4,5 % høyere eller lavere fôropptak for hver 5 °C avvik fra 20 °C.

Behovet for andre næringsstoffer er ikke avhengig av omgivelsens temperatur. Dette vil føre til at ved lavere temperatur enn 20 °C vil dyrene ta opp et overskudd av andre næringsstoffer enn energi, og omvendt ved høyere temperatur. Overskudd av protein vil føre til høyere ammoniakkinnhold i avføringen, mens underskudd vil føre til lavere produksjon.

Figur 2 a). Behovet for energi fordelt på vedlikehold, tilvekst og produksjon etter Connor, 1998.
Figur 2 b). Fôropptak ved henholdsvis 15 °C, 20 °C og 25 °C, etter Connor, 1998.

Viktig å huske

Fôropptaket til fjørfe er nært knyttet til innhold av energi. Ved å formulere fôr slik at næringsstoffene står i en fast relasjon til energi, sikrer vi rett opptak av disse stoffene for de enkelte dyrene.

Dyrenes miljø har stor betydning for energibehovet. Omgivelsens temperatur og dyrenes aktivitet, samt fjørdraktens kondisjon påvirker behovet for vedlikehold. Ved bruk av ett og samme fôr vil 5 °C forskjell i temperatur bety 4,5 % høyere eller lavere fôropptak.

Akkurat som temperaturen påvirker behovet, vil dyrenes aktivitet gjøre det. Frittgående dyr har et vesentlig høyere behov for energi enn dyr med begrenset bevegelsesfrihet. Et fôr som er tilpasset 20 °C vil gi et overskudd av protein ved lavere temperatur og omvendt ved høyere temperatur.

FAKTA

Korn, fiber og enzymer

  • Hvete inneholder fibre som fjørfe ikke kan fordøye. Innhold og egenskaper til fibrene varierer med sort, år og dyrkingsforhold.
  • Noen fiberkvaliteter binder andre næringsstoffer og vann. Av den grunn gis det utfordringer med opptak av næringsstoffer og med bløt avføring.
  • Felleskjøpet tilsetter enzymer i sitt kraftfôr til fjørfe. Disse enzymene har evne til å bryte ned og uskadeliggjøre fibrene og bidrar også til å bedre næringsstoffopptaket.

Fettkilder

  • Proteinråvarer og korn inneholder varierende mengde fett. Da det går med store mengder korn i våre fôrblandinger vil bidraget i fôr være betydelig.
  • De viktigste egenskapene ved fett er metthetsgrad og renhet. Høy metthetsgrad betyr at fettet er i fast form ved romtemperatur og omvendt ved lav metthetsgrad.
  • Generelt er fordøyeligheten høyere ved lav grad av metthet. På den andre siden er risikoen for oksidasjon større jo lavere metthetsgraden er.

Energi og miljø

  • For fjørfe er de aller fleste anbefalinger til ernæring basert på at temperaturen i huset er 21 °C. Ved å øke lufthastigheten senkes den opplevde temperaturen. Fjørdraktens status har stor betydning for varmetap grunnet konveksjon.


Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 3, 2018