FORMEL

Nye driftsformer og økt ytelse

Nye og endrede driftsformer, økt melkeytelse og et kraftfôr som passer godt sammen med grovfôret har vært sterke drivere bak utviklingen av Felleskjøpets sortiment for drøvtyggere. Et eksempel er FORMEL Energi Premium 70, som ble lansert i fjor høst, tilpasset besetninger der grovfôret har lavere proteininnhold enn ønskelig.

– Det har vært en sterk økning i melkeytelsen. Kyrne melker nå i gjennomsnitt ca. fem kilo mer melk pr. dag enn for 15 år siden. Dette stiller helt nye krav til kraftfôret for å holde oppe dyrehelse, fruktbarhet og innhold i melka, sier utviklingssjef Leidulf Nordang i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Flere FORMEL-blandinger er de siste åra utviklet for nettopp å imøtekomme disse kravene. Og når spesielle forhold tilsier det, som for eksempel når en del grovfôr i fjor ble høstet med mindre protein enn ønskelig, designet Felleskjøpets fôrutviklere «på sparket» en FORMEL Energi-blanding som var skreddersydd til å komplettere denne sesongens grovfôr.

– For bedre å møte behovene til høytytende kyr tidlig i laktasjonen, har vi arbeidet med toppdressing-fôret FORMEL Optima, som skal brukes som en del av kraftfôrrasjonen de første 2-3 månedene etter kalving. Her sørger vi for at dyra får de næringsstoffene som kreves, vombestandig stivelse og ekstra AAT, samtidig som vommiljøet er godt ivaretatt. En kombinasjon av FORMEL Optima og FORMEL Favør gir også en høy andel norske råvarer i rasjonen, sier Nordang.

Løste «fettkrisa»

Felleskjøpet har arbeidet mye med fôr som kan gi økt fettinnhold i melka og har hatt stor suksess med sine Profet-blandinger.

– Det viktigste tiltaket er at vi har brukt mer betepulp i rasjonene. Samtidig har det vært en stor utfordring å redusere bruken av palmebasert fett i blandingene. Tiltakene ser imidlertid ut til å virke. Tall fra Kukontrollen viser at fettprosenten i mars var hele 4,35 prosent, som er to tiendeler høyere enn under «fettkrisa» for fire år siden, sier Nordang.

Nordang sier arbeidet med fettinnholdet er en god illustrasjon på hvordan Felleskjøpet jobber med utvikling av fôret.

– Vi startet med en grundig gjennomgang av nyere internasjonal litteratur på området, og gjennomførte med bakgrunn i dette forsøk ved Stamsædgården i Rogaland sammen med flere partnere som TINE, NMBU, Lantmännen, Agrifirm og Schothorst Feed Research i Nederland. Vi har også samarbeidet med leverandører om utprøving av nye typer fett, forteller han.

Mer protein med raps

– Sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere har vi arbeidet mye med hvordan vi kan redusere proteininnholdet og bruke proteinråvarer uten at det går ut over melkeytelsen. Her er det avgjørende å tilføre dyra et protein med riktig balanse mellom aminosyrene. På den måten kan en øke utnytelsen av AAT, det vil si å produsere mye melkeprotein med begrenset mengde AAT (aminosyrer som absorberes i tarmen), sier Nordang.

Han legger til at det de siste åra har vært en betydelig økning i bruk av rapsprodukter i kraftfôr til melkekyr, som har gitt en tilsvarende nedgang i bruk av soyamjøl.

Jod i melk

Melk er en viktig jod-kilde og er trukket fram av Helsedirektoratet som en av årsakene til at melk og melkeprodukter bør inngå i daglig kosthold.

– Jod er imidlertid et vanskelig stoff i forhold til at det er et lite intervall mellom å få for lite og for mye. Det er derfor viktig med et riktig og stabilt nivå av jod i melka. Etter at det i 2009 ble fastslått at jod-innholdet i melk var gått ned, har vi samarbeidet med NMBU og TINE for å finne fram til hvordan tilsetning av jod og bruk av rapsprodukter i fôret påvirker innholdet i melka. Arbeidet har ført til at norsk melk nå har et optimalt jodinnhold, sier Nordang.

Mange steg mot mer norsk

God utnyttelse av norske råvarer har vært et gjennomgangstema også for Felleskjøpets FORMEL-blandinger.

– Det viktigste gjennombruddet kom for over 20 år siden da en fant ut at sterk varmebehandling av kraftfôret i en ekspander gjør proteinet mer motstandsdyktig mot nedbryting i vomma. På denne måten øker proteinkvaliteten betydelig ved at AAT stiger i kornet. PBV (proteinbalansen i vomma) går derimot ned, men kan kompenseres ved bruk av litt urea. Ved sterk varmebehandling stiger AAT i bygg med ca. 13 prosent og i havre med hele 23 prosent. Gjennom alle de år denne metoden har vært i bruk, har det gitt en enorm innsparing i samlet bruk av importerte proteinfôrmidler, sier Nordang.

Norske kraftfôrråvarer til drøvtyggere er sterkt dominert av bygg og havre. I begge kornarter er stivelse det viktigste næringsstoffet, men stivelsen fra begge kornartene er relativt raskt nedbrytbar og kan gi utfordringer for vommiljøet.

– Det er lagt ned mye arbeid for å prøve å finne fram til metoder for å kunne opprettholde et høyt forbruk av bygg og havre også ved de store kraftfôrmengder som må til for dagens melkeytelse. Dette omfatter formalingsgrad, bruk av bufferstoffer, virkningen av varmebehandling og ikke minst fôringsstrategier som tillater mer norsk korn i rasjonen. Med Felleskjøpets Optima-strategi kan en bruke en blanding med meget høy andel norsk korn som grunnkraftfôr og supplere med et fôr som er mer skånsomt for vommiljøet i tidlig laktasjon. På denne måten kan man minimere bruken av importerte fôrmidler som betepulp og mais, uten å gi avkall på den gunstige virkningen et innslag av disse fôrmidlene har på ytelse, dyrehelse og fruktbarhet hos høytytende melkekyr, forklarer Nordang.

Avskalling øker utnyttelsen av havre. Ved avskalling får man i prinsippet to nye råvarer, havrekjerner og havreskall. Havrekjerner har svært høyt energiinnhold og er verdifulle der man vil ha et konsentrert fôr. Havreskall har en god strukturvirkning i vomma og er en viktig råvare i kraftfôr som skal brukes i store mengder, som i FORMEL Intensiv-blandinger og i FORMEL Grovfôrmangel, som har vært en kjærkommen løsning når grovfôravlingene er redusert. Erfaringer har vist at havreskall kan redusere behovet for importerte kraftfôrråvarer som betepulp i slike situasjoner.

– Tilgjengelig kunnskap gjør det mulig å bruke 85 prosent norskprodusert fôr til melkekyr og likevel kunne sette sammen gode fôrrasjoner som sikrer god produksjon og topp dyrehelse, sier Nordang.

FORMAT

Fasefôring har løst mange problemer

Fasefôring av purker, som Felleskjøpet lanserte gjennom sitt nye FORMAT-sortiment i 2013, har forebygget og løst mange av utfordringene som en mer intensiv svineproduksjon kan føre med seg. Ved fasefôring brukes fôrblandinger som er skreddersydd dyras ulike behov i die- og drektighetsperiodene.

Fram til 2013 ble det i all hovedsak praktisert såkalt enhetsfôring til purker i norsk svinehold til tross for at purkene har svært forskjellige behov i drektighetsperioden og dieperioden etter grising. Avlsutviklingen og spesialisering og større enheter i svineproduksjonen forsterket behovet for en mer differensiert fôring.

– Genetikken med økende produksjon krevde mer tilpasset fôr for å unngå problemer som holdtap, bogsår, beinproblemer og små grisunger. Overgang til fasefôring av purker, som mange nå har tatt i bruk, har gjort at mange av problemene er løst eller blitt sterkt redusert. I tillegg er produksjonsresultatene forbedret. Dette har stor økonomisk betydning for produsentene, sier utviklingssjef for svinefôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling, Kari Ljøkjel.

Purker

Fagfolkene i Felleskjøpet har jobbet mye med å utvikle fôr for å møte utfordringer i smågrisproduksjonen som økende kullstørrelse med synkende og mer varierende fødselsvekter, for høy spegrisdødelighet, behov for å sikre fôropptak og stor nok melkeproduksjon hos purkene i dieperioden, fruktbarhet og andre forhold.

– Vi har blant annet laget et spesialfôr til bruk rundt grising for å øke råmelkproduksjonen og for å forebygge stoffskiftesykdommer hos purkene. Dette har vært til stor hjelp for mange, sier Ljøkjel.

Hun legger til at teorier, fôr og fôringskonsepter alltid prøves grundig ut i felt før de blir lansert i markedet.

Slaktegris

Også fôr til slaktegris er i stadig utvikling. Tilvekst og fôrutnyttelse, som har stor betydning for lønnsomheten, forbedres både gjennom genetikk og fôring. Endringer i avlsmaterialet har imidlertid ført til nedgang i kjøttprosenten hos slaktegris, noe produsentene er svært opptatt av fordi det er viktig for utbetalingsprisen.

– Vi arbeider med å finne løsninger og råd for å begrense nedgangen i kjøttprosenten. Blant annet arbeider vi med et nytt sluttfôr til kastrater og anbefalinger for restriktiv fôring, spesielt av kastrater, samt forskjellig fôring til purker og kastrater, sier Ljøkjel.

Hun forteller at Felleskjøpet også gjør en systematisk innsats for å få produsentene til å registrere sine resultater, slik at en kan gi bedre råd om forbedringer og økonomi.

– Fortsatt er det bare ca. 20 prosent som registrerer hvilket fôrforbruk de faktisk har, sier hun.

Økologisk fôr

Ljøkjel sier at et begrenset antall råvarer gjør det krevende å lage et optimalt økologisk fôr til dagens effektive genetikk i svineholdet.

– Det blir spesielt vanskelig dersom vi ikke kan bruke fiskemel, som er en av de beste godkjente proteinråvarene til smågris, sier hun, og viser til at det stadig er diskusjon om fiskemel skal være tillatt i økologiske blandinger.

– Det er også forbudt å bruke syntetiske aminosyrer i økologisk fôr, noe som gjør at vi må bruke mer råprotein/totalprotein, sier hun.

Norsk fôr

– Grisen er det husdyret som i dag utnytter aller mest norske råvarer, understreker Ljøkjel.

– Vi klarer å lage et nesten hundre prosent norsk fôr dersom markedet er villig til å betale for det. Det eneste vi må skaffe fra utlandet er vitaminer, mineraler og syntetiske aminosyrer. Vi kan bruke fiskemel som proteinkilde, men det er kostbart. Vi kan også bruke norsk raps, åkerbønner og erter, men det er begrenset tilgang på disse råvarene, sier hun.

Generelt er det for liten tilgang på norsk korn og andre norske råvarer til å dekke behovet i norsk kraftfôrproduksjon. Derfor vil det alltid måtte bli en avveining mellom hvilke husdyrslag som skal få mest norsk fôr.

– Dersom det igjen hadde blitt tillatt å bruke kjøttbeinmjøl, kunne mye av proteinbehovet til gris blitt løst med norsk vare. For øvrig er vi engasjert i en rekke prosjekter der målet er å få fram nye norske råvarer. Vi håper noen av dem ender opp med kommersielle løsninger som kan bidra til enda høyere norskandel i fôret, sier Ljøkjel.