Ved overgang fra surfôr til strukturfattig beitegras uten tilpasning av kraftfôrslag og kraftfôrnivå vil vommiljøet bli satt på prøve. Resultatet er ofte en reduksjon av fettinnholdet i mjølk.

For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilstrebe optimal praksis av tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret.

God gjæringskvalitet

Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde aerob stabilitet og smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et for lavt opptak av fiber. Ved bruk av fullfôrblander vil det være ønskelig å kunne tilsette Ensil Fullfôr eller annet propionholdig ensileringsmiddel for å redusere faren for varmgang. Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder, og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre forholda til de fibernedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pH-svingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Kraftfôrslag og kraftfôrmengde

Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å stabilisere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset.

Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som 0,7-1 kg TS. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil en redusere opptaket av beitegras med 0,7-1 kg TS. Ved et ønska opptak av beitegras på opp mot 20 FEm vil derfor kraftfôrbehovet ligge på beskjedne 6 kg ved 40 kg EKM.
Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 1).

Ut i fra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beitesesongen. Halvdårlige beiter og dårlig konservert fjorårsfôr gir en energi- og proteinfattig rasjon som vil kreve store kraftfôrrasjoner. En må da velge et kraftfôrslag med lavere andel lettfordøyelig stivelse tilpasset større kraftfôrmengder som FORMEL Elite eller FORMEL Energi Premium. Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil behovet for kraftfôr være vesentlig lavere, og kraftfôrslag med mer norsk korn er da et alternativ om en er påpasselig med å redusere kraftfôret i forhold til beitetilgangen. FORMEL Basis og FORMEL Favør vil kunne brukes som eneste kraftfôr og vil gi en billig fôrrasjon med høg andel norsk korn. Med tanke på fettprosent vil det derimot være fornuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. FORMEL Energi Premium, Elite og ProFet vil være blandinger som vil være gunstig for fettinnhold i melk på beite.

FORMEL ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. FORMEL ProFet har i produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i fettinnhold på beite. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og innholdet av melkefett har vært på under 3,5 prosent. FORMEL ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr i en optima-strategi sammen med FORMEL Basis eller FORMEL Energi Premium.

Figur 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

 

Produksjon av mjølkefett i juret

Næringsstoffene som er viktigst for mjølkeproduksjonen i juret er propionsyre, eddiksyre, smørsyre, glukose, aminosyrer og langkjedede fettsyrer. Av disse er det smørsyre, langkjeda fettsyrer og eddiksyre som har størst positiv effekt på fettinnholdet i mjølk. Smørsyre og eddiksyre er energirike kortkjeda fettsyrer som produseres av de fibernedbrytende mikrobene i vomma. Produksjonen er derfor avhengig av tilstrekkelig mengde fordøyelig fiber i fôrrasjonen og et godt vommiljø. Disse fettsyrene inngår som substrat i fettsyntesen i juret, de novo syntensen, hvor omtrent 50 prosent av melkefettet blir dannet. De resterende 50 prosentene av melkefettet er langkjedede fettsyrer som stammer direkte fra fôret og fra mobilisert kroppsfett. Langkjeda og kortkjeda fettsyrer blir til slutt satt sammen til triglyserider som utgjør hoveddelen av fett i mjølk.

Økt produksjon av propionsyre og glukose vil i motsetning til smør- og eddiksyre virke negativt inn på fettinnhold i mjølk. Dette skyldes i hovedsak at den økte tilførselen av glukogene næringsstoff vil stimulere produksjonen av insulin. Økt insulinnivå i blodet bidrar til at en større andel fett lagres på kroppen istedenfor å ende opp som mjølkefett. Det henger også sammen med at økt propionsyreproduksjon kommer på bekostning av eddik- og smørsyreproduksjon, noe som ofte er et resultat av økt andel lettfordøyelig stivelse fra kraftfôr i rasjonen. Økt innhold av flerumetta fettsyrer i fôret vil kunne virke direkte hemmende på melkefettsyntesen. Vombeskytta fett vil derimot ikke ha den samme hemmende effekten.

Grunnlaget for høg fettprosent                                               

For at kua skal kunne produsere mjølk med høg fettprosent er den avhengig av å ha en velbalansert fôrrasjon som gir grunnlag for eddik- og smørsyreproduksjon i vomma. Økt grovfôrandel gir økt produksjon av eddik- og smørsyre, og grovfôreffekten blir større med økt andel fordøyelig fiber (NDF) i grovfôret. Flere tildelinger av kraftfôr og tildeling av grovfôr før fôring av kraftfôr har også positiv effekt på vommiljø og fettprosent. Flere tildelinger av kraftfôr gir lavere kraftfôrmengder per tildeling og er med på å stabilisere pH i vom. Tildeling av grovfôr før kua får kraftfôr gir økt spyttproduksjon og øker bufferkapasiteten i vomma, noe som er viktig ved fôring av kraftfôr med en stor andel lettfordøyelig karbohydrat. Redusert andel lettfordøyelig karbohydrater vil bedre forholdet mellom eddik- og propionsyre, men en er samtidig avhengig av å opprettholde energinivået i fôrrasjonen. Tyngre fordøyelig stivelse, sukker og enkelte fettkilder vil kunne kompensere for redusert innhold av lettfordøyelig stivelse samtidig som det ikke hemmer vilkåra for de cellulolytiske bakteriene.


 

Tiltak for å stimulere til høg fettprosent:

1.     Velbalansert fôrrasjon med mye fordøyelig fiber
2.     Hyppig tildeling av kraftfôr i små porsjoner (fullfôr)
3.     Grovfôr tilgjengelig hele døgnet eller før kraftfôrtildeling
4.     Økt andel vombestandig fett og stivelse i kraftfôret

 

Dersom du har spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent.

 Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 6 2018.