Ved å ta noen forhåndsregler er det mulig å nyte de varme dagene uten å se at det går på bekostning av din flokks ve og vel.

Det skal forholdsvis høye temperaturer til for at velferden til flokken kommer i fare. Produksjonsresultatene derimot påvirkes så snart flokken må bruke ressurser på å redusere kroppstemperaturen. Det viktigste enkeltfaktoren for å sikre produksjon er å sikre at flokken beholder appetitten. Når temperaturen stiger ut over fuglens ”komfort sone” vil dette få en negativ effekt på fôropptaket og omsetningen av næringsstoffer. Det er dette vi gjerne vil unngå.

Komfortsonen

Fjørfe har en normal kroppstemperatur på ca 40,5 °C. Komfortsonen, den lufttemperaturen der flokken ikke setter inn tiltak for å verken øke eller redusere kroppstemperaturen, ligger mellom 18-24 °C. Denne temperaturen varierer avhengig av luftfuktighet og flokkens produksjonsfase. Yngre dyr har behov for høyere temperaturer, eldre og tyngre dyr i høy produksjon foretrekker noe lavere temperaturer.

Varmestress kan begynne allerede når lufttemperaturen stiger over 26-27 °C, og er tydelig ved 29-30 °C. Fjørfe opprettholder en jevn kroppstemperatur ved å omdanne energi i fôret til varme. Dette er svært effektivt for å opprettholde kroppstemperaturen i kaldt vær. Fugler har større begrensninger når det gjelder å håndtere varme temperaturer.

Atferdsendring

Fjørfe kan ikke svette, for å kvitte seg med overskuddsvarme kan de derimot pese. Innen flokken begynner å pese har det allerede blitt satt i gang indre prosesser for å redusere varmestress. Det er i perioden før flokken setter inn egne tiltak at du som røkter har mulighet til å sette inn tiltak som hindrer at varmen får en effekt på tilvekst, klekkeprosent, eggstørrelse, skallkvalitet og generell produksjon.

Et blikk inn i fjørferommet kan avsløre om flokken har det ubehagelig varmt. Du vil da se roligere atferd, noen står helt stille, andre legger seg ved vannrør eller langs veggene. Ofte ser man at fuglene sprer vingene ut fra kroppen for å lufte mindre fjærdekte kroppsdeler. En mindre synlig endring er et skifte i blodomløpet fra enkelte indre organer som lever, nyrer og tarm til huden for å øke gjennomstrømningen der blodet kan kjøles.

Pesing er effektiv for kortvarig regulering av kroppstemperatur, men kan ha negativ effekt dersom det vedvarer. Pesing fjerner varme ved fordampning av fukt fra pusterøret. Pesing i seg selv generer kroppsvarme og fører til tap av væske fra kroppen. Pesing er en aktiv nedkjølingsmekanisme som krever energi. Dersom pesing skal ha en positiv effekt må nedkjølingseffekten overstige varmetilskuddet fra selve pesingen.

I tillegg fører pesing til høyere pH og lavere CO2 konsentrasjon i blodet. Dette påvirker blodets syre – base balanse og redusere kalsium og bikarbonat i blodet. Dermed reduseres to viktige faktorer som er avgjørende for å sikre god skallkvalitet. Endring i blodets pH fører også til redusert fôropptak. Redusert fôropptak har umiddelbare konsekvenser for tilvekst og produksjon.

Fôr og fôring

Alle tiltak som opprettholder fôropptak i varmeperioder vil minimere effekten av varmestress på produksjonsresultatene. Forsøk å gi fôr i de kjøligste periodene av dagen, spising under varme perioder øker varmestresset på flokken. Utnytt ventilasjonen for å gi god avkjøling på kvelden/ natten – dette vil føre til økt fôropptak på morgenen. For verpehøns der KROMAT Egg sortimentet gir mulighet til å velge blant flere ulike fôrstyrker, er det viktig å gjøre bevisste valg før varmen setter inn.

For å sikre næringsopptaket kan en velge mer næringsrike blandinger dersom dette er mulig. Men unngå for all del fôrskifte på varme dager. Etter en varmeperiode kan det være gunstig å gi flokken en vitaminkur. Varmestress kan redusere opptaket og syntetiseringen av flere vitaminer. Tilskudd av vitaminer etter en varmeperiode kan bidra til at flokken kommer seg raskere tilbake til normalproduksjon igjen.