Forhold som påvirker sluttresultatet er blant annet kvalitet på innkjøpt kalv, fysiske forhold i fjøset og ikke minst fôringa. En god oppfølging av tilveksten på oksen gir mulighet til tettere oppfølging på tilveksten, og dermed bedre forutsetninger til å treffe mål for vekt, klasse og slaktealder.

Oksen er fortsatt en drøvtygger

Misforstå meg ikke, oksen er fortsatt en drøvtygger og ikke en gris. Men svineprodusentene, og kanskje spesielt de som lykkes godt, har en særlig god kontroll på tilvekst på grisen i ulike perioder, og kan raskt sette i gang tiltak ved avvik. Grovfôret er en usikker faktor i drøvtyggerrasjonen. Det er store variasjoner på energi og protein, og ikke minst på hygienisk kvalitet. En fôrprøve vil ikke gi en total oversikt, men er et godt utgangspunkt for planlegging av årets innefôringssesong. Prøven kan også gi et grunnlag for planen for neste års slått.
Grovfôret vil alltid være grunnlaget i rasjonen. Okser i vekst skal ha et grovfôr av god hygienisk kvalitet og med et høgt næringsinnhold. Med grunnlaget på plass – et grovfôr av kjent kvalitet – kan planen for type kraftfôr og bruken av det planlegges.

Valg av strategi

En god fôringsstrategi handler om å treffe godt på slaktealder, vekt og klasse. Det har stor betydning for den totale økonomien, både med tanke på betaling pr. slakt, men også for å få utnyttet hver plass i fjøset best mulig. En god flyt i fjøset, uten flaskehalser som hindrer kjøp av nye okser, og fulle binger til enhver tid gir best avkastning. Det krever god planlegging og god kontroll. Allerede ved innsett av nye dyr bør planen være klar for når puljen skal slaktes. Når vi kjenner til alder og vekt ved start, ønsket slaktevekt og alder, samt kvalitet og mengde på grovfôret, er tiden inne for å vurdere kraftfôrtype og mengde.

Tilvekst betaler regningene

Oksen vokser ikke jevnt, men har en økende tilvekst fra fødsel til kjønnsmodning. Etter kjønnsmodning faller tilveksten. Genetisk potensiale er med å avgjøre når tilveksten er på topp og hvor sterk fôring oksen tåler, og bør tas hensyn til for å unngå unødvendig fettrekk eller uutnyttet potensiale. I tillegg påvirkes tilveksten av tilgang på næringsstoffer og energi, og miljøet.  Uten systematisk veiing av oksene er det vanskelig å måle tilveksten før oksen slaktes. Et system med veiemuligheter gir store muligheter for å justere fôringa når tilveksten ikke blir som ønsket.

Tabell: Tilvekst og fôrkostnader

Fôrstrategi kg kraftfôr/dag

Forventet tilvekst

Forventet fôrkostnad *

Oppfôringstid
150-600 kg

FORMEL Biff 5 kg

1360 g/dag

8100 kr

10,9 mnd

FORMEL Biff Kompakt 3 kg

1355 g/dag

7730 kr

10,9 mnd

FORMEL Kalv Intensiv  2,5 - 4 kg
FORMEL Superkarbo 4 kg

1380 g/dag

7590 kr

10,7 mnd

*grunnlag for fôrkostnad er dagens priser på kraftfôr samt grovfôrpris på 2,60 kr/FEm.

 

Kravet til rasjoner er ikke lineær

I og med at tilveksten ikke er lik hele tilvekstperioden, er det naturlig at kravet til næringsstoffer heller ikke er det samme hele veien. I tillegg vil oksen etter hvert som den vokser øke kapasiteten til å ta opp grovfôr. I perioden fra 3-4 måneders alder fram til 9-10 måneder vil kombinasjonen av mindre kapasitet for opptak av grovfôr sammen med en høg tilvekst ofte gjøre det utfordrende å få en optimal rasjon for tilvekst, som samtidig er økonomisk, ved bruk av ett kraftfôr. Det er særlig behovet for proteiner som kan bli noe lavt i denne perioden. Å øke kraftfôrtildelingen er nødvendigvis ikke noen god løsning. Med relativ mindre vomvolum kan for høge kraftfôrtildelinger fort gå ut over vommiljøet og skape ubalanse og dårligere fôrutnyttelse.

Bruk av to kraftfôr gir muligheter

Fasefôring (se eksempel i tabell 2) er et kjent uttrykk for slaktegrisprodusenten. Tanken er å gi dyret en bedre tilpasset rasjon enn vi klarer med ett type kraftfôr – og sitte igjen med en gevinst i form av bedre tilvekst og lavere fôrkostnader. Vi fôrer sterkere, og dermed dyrere, i en periode hvor behovet er høgt. Når oksen etter hvert tar opp mer grovfôr brukes et svakere og rimeligere kraftfôr. Med utgangspunkt i innkjøpte NRF-kalver, startvekt 150 kg og sluttvekt 600 kg, vil tilveksten variere ut fra hvilken strategi man velger. Tabell 1 viser beregnet tilvekst og fôrkostnader på tre ulike regimer med samme grovfôr.

Om vi antar at kalven er rundt 5 måneder ved 150 kg vil slaktealder i eksempelet ligge på 15,7 – 15,9 måneder, og gjennomsnittlig tilvekst vil variere mellom 1355 g/dag til 1380 g/dag. Kostnadsbesparelsen vil ligge mellom 140-510 kr pr. okse. Ved oppfôring av 50 okser utgjør dette 7000-25 500 kr spart.

Tabell 2: Eksempel på fôrplan med fasefôring:

Tilpass fôringa etter dyra og gårdens ressurser

Valg av riktig kraftfôr og bruken av det har stor innvirkning på både tilvekst og ikke minst på økonomien. Ved god tilgang på areal vil en strategi med mye grovfôr og lite kraftfôr lønne seg. Er arealet til grovfôrdyrking en begrensende faktor vil ofte økt kraftfôr betale seg best. Likeledes vil god tilgang på kalv stille krav om rask tilvekst og kortere tilvekstperiode. For å komplisere ytterligere virker betalingsløypa til slakteriet inn på betaling på slaktet. Det er ingen enkel sak å komme fram til riktig slaktealder og vekt, eller grovfôrstrategi, for den saks skyld. Det er mange hensyn å ta – og den som kjenner gården best er bonden.

Dersom du har spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 9 2018.