​Felleskjøpet har gjort endringer i kalvefôret som skal bidra til å øke kalvens immunforsvar.

Kalven er født helt uten et eget immunforsvar mot sykdom og infeksjoner, og råmjølka tilfører kalven en livsviktig immunitet. Nå viser ny forskning at det første måltidet også påvirker utviklingen av kalvens organer.

Ny og forbedret FORMEL Kalv

Vi tilsetter nå helt spesifikke mellomlange fettsyrer i FORMEL kalv som både har positiv effekt på kalvens immunforsvar samt at fettsyrene har en antibakteriell effekt i tarmen. I forsøk har kraftfôr med mellomlange fettsyrer gitt færre tilfeller av diaré og et bedre immunforsvar hos kalven. Dette fører til økt tilvekst, bedre fôrutnyttelse og lavere kostnader knyttet til behandling av sjuke dyr.

En av de store utfordringene innenfor kalveoppdrettet er diaré med påfølgende reduksjon i både fôropptak og tilvekst. Hvert tilfelle av kalvediaré er arbeidsomt, dyrt og vil ofte påføre kalven unødig lidelse og stress. En svensk feltstudie publisert i 2008 viste at kua produserte 344 kg mindre mjølk i første laktasjon dersom kua har ett tilfelle av diaré som kalv. Denne feltstudien omfattet drøyt 100 svenske mjølkebesetninger og viser hvilke konsekvenser kalvediaré har for deg som mjølkeprodusent.

Tid, mengde og kvalitet

Kalven kan kun nyttiggjøre seg av immunstoffene i råmjølka de første timene etter fødsel. Evnen til å absorbere disse stoffene er halvert etter 12 timer og er helt borte etter omtrent 24 timer. Kalven bør få så mye råmjølk den klarer å drikke, og minst 2-3 liter de første to timene etter fødsel. Vi regner omtrent 1,5 dl råmjølk per kg levendevekt per døgn.

Det vil si at en kalv på 45 kg skal ha drøye 6,5 liter mjølk i løpet av et døgn. Kalven bør kun få råmjølk av god kvalitet, og generelt inneholder det første målet med råmjølk et høyere innhold av immunstoffer enn de seinere målene. Ettersom både mengde og kvalitet på råmjølka varierer mye fra dyr til dyr så er det lurt å ha fryst ned en del råmjølk fra første mål på eldre kyr.

Vær oppmerksom på at et kolostrometer kun gir nøyaktige resultater i romtemperatur. Et refraktometer måler mengden totalprotein i prøven. Dette samsvarer godt med innholdet av immunoglobuliner i prøven, og er således en mer nøyaktig måte å måle råmjølkskvaliteten på enn et kolostrometer.

Dersom kalven har fått en tøff start på livet, eller kua har lite råmjølk eller råmjølk av dårlig kvalitet, kan du gi tilskudd av immunstoffer. Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr som selges i Felleskjøpets butikker, og inneholder antistoffer, «snille» mikroorganismer, vitamin A, D, E og C. Pluss Kalvepasta kan aldri erstatte råmjølk, men er et fint tilskudd i nevnte tilfeller.

Introduser FORMEL Kalv tidlig

Kalven kan betraktes som et enmaga dyr ved fødselen, og det er løypen som sammen med tarmen har størst betydning for fordøyelsen av fôret de første leveukene. Kalvekraftfôret FORMEL Kalv bør introduseres allerede den første leveuka. Kalven tar kanskje ikke opp mye kraftfôr, men det kreves opptak av kraftfôr og grovfôr for en god utvikling av formagene (vom, bladmage og nettmage). Spesielt kraftfôr stimulerer vomutviklingen ved at antallet bakterier, sopp og protozoer øker. Disse mikroorganismene vokser raskt på korn og stivelse fra kraftfôret, og endeproduktene fra omsetningen av kraftfôret, propionsyre og smørsyre, sørger for utvikling av vompapillene (vomveggen).

Siste nytt fra forskningen

I juni 2014 var FORMEL fagstaben i Felleskjøpet Agri på Large Herd Seminar utenfor Birmingham i England der et av temaene var kalvefôring. Professor Mike Van Amburgh gjennomgikk noe av det nyeste innen forskning på råmjølk og kalvehelse. Hans gjennomgang viste at råmjølka ikke bare inneholder immunstoffer og viktige næringsstoffer, men også andre viktige «signalstoffer» som har avgjørende betydning for kalvens helse og produktivitet senere i livet. Blant annet skiller kua ut hormonet relaxin i den første råmjølka, noe som stimulerer til utvikling av livmora hos kvigekalver. Råmjølka inneholder også betydelige mengder av hormonet insulin som sørger for utvikling av kalvens tarm.

Professor Van Amburgh gikk igjennom forsøk som viser at økt råmjølkstildeling fremmer produktiviteten med økt tilvekst, redusert alder ved inseminering og økt mjølkeytelse gjennom første og andre laktasjon. Det er altså mange gode grunner til å gi kalven rikelig med råmjølk.

Har du spørsmål om kraftfôr og fôring, er din lokale fagkonsulent tilgjengelig for spørsmål.