Innefôringssesong

Helge Aas har erfaring med bruk av halm til sau fra tidligere år, og han har ikke noe i mot å dele av sin kunnskap. Ingrid Strømstad er fagsjef drøv hos Felleskjøpet Agri (FKA), og det er hun som har tatt initiativet til møtet hos Aas denne høstdagen.

– Man kan vel si at Aas er godt over middels interessert i grovfôr, sier Strømstad. Derfor er det faglig nyttig for oss i FKA å høre hva han tenker om en krevende sesong.

Noen år siden sist

– Nå er det riktignok noen år siden dette var en aktuell problemstilling for meg, da jeg vanligvis har nok grovfôr, sier Aas ettertenksomt. – Men en ekstrem sesong krever at jeg må ta i bruk halm for å komme i mål.

Og det er ikke få dyr den erfarne sauebonden trenger å berge fôr til: I skrivende stund har han 245 dyr med stort og smått, hvorav noen lam som skal leveres før vinteren setter inn for alvor.

– Sauen spiser litt selektivt. Altså, den «plukker» utvalgte munnfuller i større grad enn å bare ete alt den blir servert, påpeker bonden.
– Jeg må nok regne med at en del av halmen ikke blir spist. Kanskje så mye som en fjerdedel? Men jeg har tallefjøs, og den halmen som ikke blir spist vil inngå som strø.

 

KVALITET ETTER BEHOV: De søyene som har behov for det går på grovfôr av høy kvalitet i fjøset, før de skal over på halm senere i vinter.

«Vit hva du fôrer med!»

– Det er av største viktighet at du vet hva du fôrer med. Man må vite hvor mange fôrenheter (FEm) man har å fordele. Derfor må det tas fôrprøver av det grovfôret man faktisk har fått inn i år, slik at det blir lettere å prioritere riktig, sier Aas.

Bonden på Eidsvoll venter fortsatt på noen fôrprøver – men alt i alt er han tålelig fornøyd etter at sisteslåtten var tatt.

– Alt tyder på at jeg har nok godt grovfôr til lam, og sannsynligvis til magre dyr som trenger noe ekstra. Det blir i hovedsak de voksne søyene som skal fôres med halmen, og så vil jeg spare av det beste grovfôret til det blir behov for det.

Tørt og fint, men bra?

– Det er en del bønder som tar litt lett på det med analyser og fôrenheter, påpeker Strømstad.
– Jeg hører ofte når jeg er ute på besøk at «grovfôret er bra, det er tørt og fint». Men tørt og fint er ikke det samme som at det har høy fôrverdi. Heller ikke at «det lukter godt» er noen garanti for at det er bra, sier hun.

Sauebonden på Eidsvoll har ammoniakkbehandlet halmen han skal bruke – og dette øker fôrverdien betydelig. Halm som er behandlet på denne måten beregnes opp mot 0,68 FEm, i følge fagsjefen fra FKA.

– I år har det blitt slått til grovfôr på enger som har stått urørt i mange år. Jeg har en mistanke om at behandlet halm kan være bedre i fôrverdi enn dårlig gras, sier Aas.

Må tenke baklengs

– Vi sauebønder må på mange måter tenke baklengs på grunn av lamminga. Søyene må få det beste fôret når det er behov for det. Avhengig av situasjonen på det enkelte bruk kan man starte med halmen allerede nå, og ikke være redd for å kompensere med kraftfôr, sier Aas.

Selv har Eidsvoll-bonden en plan om å begynne med halmen sånn ved nyttårstider, og så gå over til bedre grovfôr når det er påvist drektighet og de går inn i høydrektighetsperioden.

– Så blir det også bare å kjøre på med kraftfôr, nok til at søyene er i godt hold til lamminga. Søyene skal gjerne ha litt fett – da de er gode til å «melke av holdet».

Kjøp fôr – ikke slakt ned

Helge Aas har følgende klare oppfordring til andre bønder som driver med småfe:

– Bruk årets avlingsskadeerstatning til å kjøpe fôr. Ikke slakt ned hvis du kan unngå det. Å slakte ned vil kun gi en kortvarig gevinst, ved sparte fôrutgifter. Bøndene må huske på at ved å redusere besetningen vil det gi færre slakt høsten 2019, og redusert tilskudd 2020, avslutter han.

PRØV Å UNNGÅ NEDSLAKTING: Søyer i godt hold på beite hos Aas enn så lenge. Ikke slakt ned mer enn du hadde planlagt, hvis du kan unngå det. Færre dyr vil gi et inntektstap i to år fremover, fremholder Helge Aas.