0

FORMEL – vekst og suksess i 25 år

FELLESKJØPETS KRAFTFÔRFABRIKK PÅ KAMBO, OKTOBER 2017: Jon Jørstad er en levende legende innen norsk kraftfôrutvikling, og går for å være hjernen bak Felleskjøpets suksessvaremerke FORMEL. I år er det 25 år siden dette varemerket ble lansert.

Jørstad og Lostuen utenfor fabrikken

I dag er Jørstad pensjonist, og det er lenge siden sist han var innom fabrikken på Kambo.
– Jeg klarte ikke å dy meg, jeg har allerede vært innom fabrikken for å ta en titt, avslører den vitale pensjonisten. Jammen har det skjedd ting her, jeg kjente meg nesten ikke igjen!

Se video

I 1992 var Jon Jørstad produksjonssjef og leder for produkttilpasning i Felleskjøpet Østlandet som det het den gang, og sentral i utviklingen av det som skulle bli kraftfôrsortimentet FORMEL. Han kan fortelle mangt og meget om det som skjedde i tiden forut for lanseringen i september -92. For oss som ikke var med da, blir det en hurtigleksjon i Felleskjøpet Fôrutviklings (etablert i 1993) nære forhistorie.

Forhistorien

Med oss denne dagen for å møte Jørstad er Rune Lostuen, produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri. I kraft av sin stilling har også Lostuen inngående kunnskap om den suksessfulle produktserien.

– Selv om FORMEL ble lansert og sluppet på markedet i 1992 var det norske forskrifter og «statlige blandinger» som var gjeldende de første årene. Statens Kornforretning med Rådet for fôrvarer hadde fram til 1995 hånd om alt innkjøp av råvarer, og fordelte disse til aktørene på kraftfôr, forklarer Lostuen. Det betydde også at alle ingredienser, formler og blandingsforhold måtte godkjennes av rådet.

Press for å være først ute

– Like fullt var det viktig at vi skulle være først ute, minnes Jørstad. Det var faktisk et enormt press for å lansere produktet. Situasjonen var nemlig slik at en sentral toppleder i Felleskjøpet «skiftet beite» og gikk til en av konkurrentene. Denne personen visste selvfølgelig mye om våre planer, og det var viktig å forhindre at noen kom oss i forkjøpet, ler den pensjonerte produksjonssjefen.

Det handlet om å posisjonere seg i markedet med lansering av varemerke, og et kraftfôr som var basert på nye systemer for protein- og energibetegnelser: AAT - aminosyrer absorbert i tarmen og PBV – proteinbalansen i vomma. Disse betegnelsene skulle tre i kraft fra 1. januar 1993, men Felleskjøpene valgte å tjuvstarte med dette ved lanseringen av FORMEL i september -92.

Godkjenning av havre

Det nye fôret skulle være en forbedring av de tradisjonelle Ku-Kross-blandingene. På idénivå hadde Jørstad sett på maskiner og teknikker helt siden slutten av 80-tallet, og en plan om å utvikle en varmebehandlet fôrtype som skulle være garantert fritt for floghavre tok form. Allerede i 1989 viste spireprøver at Felleskjøpet hadde funnet metoder for å drepe floghavren.

– Prøver og dokumentasjon ble sendt til Statens Plantevern og Institutt for Husdyrfag, og vi fikk godkjent havren som råvare, forteller Jørstad.

Det ble satt i gang testproduksjon. Tilbakemeldingene var gode ute hos bøndene som prøvde de nye kvalitetene. Produksjonsprosessen var effektiv, og ikke minst: Produktet var salgbart. Man skjønte på et tidspunkt at man hadde funnet en FORMEL som fungerte, og deretter fulgte en intensiv utviklingsprosess hvor man prøvde og feilet, og utviklet videre.

– Fra vi satte i gang for alvor til vi hadde et produkt vi kunne lansere gikk det vel halvannet år. Det var mye ressurser og mange mennesker involvert, minnes Jørstad.

Den hemmelige ekspanderen

Samvirke hadde et intervju med Jørstad i nummer 11 – 1992, og på det tidspunktet var det såpass mye hemmelighold rundt produksjonsprosessen at man ikke gikk ut med konkret informasjon om maskineriet som var vitalt i prosessen.

– Ekspanderen (se faktaboks) revolusjonerte det hele, konkluderer Jørstad. Med ekspanderen kunne vi få til nødvendig trykk og temperaturer, og dermed øke verdien på det norske kornet. Vi forsket mye på å få til riktige strukturer på blandingene.

Jørstad trekker spesielt frem samarbeidet han hadde med Jovo Kosanovich som var teknisk sjef i Felleskjøpet på den tiden.

– Jeg var mest opptatt av mekanikken og maskinene – og hvordan disse kunne benyttes på den mest optimale måten. Kosanovich på sin side var mest opptatt av det ernæringsmessige, og sammen virket det som vi utfylte hverandre bra, sier han. Mannen var jo så nøye! Han dobbeltsjekket alle spesifikasjoner, og kontrollerte med selvsyn alt utstyr som ble kjøpt inn.

25 år med kontinuerlig utvikling

Fra 1993 jobbet Jørstad med opplæring og kvalitetskontroll ute på Felleskjøpets fabrikker, og var ikke lenger direkte involvert i den videre utviklingen av FORMEL.

– I 1995 gikk Norge inn i EØS, og deretter skjøt utviklingen i fôrindustrien virkelig fart, sier Rune Lostuen. Det ble andre krav til innholdsdeklarasjon, og det ble slutt på at norske myndigheter alene skulle godkjenne eller stå for innkjøp av råvarer.
Innad i Felleskjøpet ble det besluttet at fôrutviklingen skulle lokaliseres i Trondheim. Lostuen påpeker viktigheten av at et dedikert miljø fikk jobbe målrettet videre med utvikling.

– Uten opprettelse av Felleskjøpet Fôrutvikling er det ikke sikkert at FORMEL ville kommet så langt i utviklingen med alle de variantene som finnes i dag. I alt er det godt og vel 30 varianter, inklusive økologiske alternativer. FORMEL er en ubetinget suksess, med en markedsandel på rundt 70%.

Det stopper aldri

Rune Lostuen påpeker at prosessene med å forbedre og videreutvikle kraftfôr aldri vil stoppe opp.

– Ting man kanskje ikke en gang tenkte på for 25 år siden kan være av største viktighet i dag. For eksempel var det ikke noe ekstra betaling for høyt fettinnhold på tidlig 90-tall. En kilo melk var en kilo melk. I dag får man tillegg for høy fettprosent. Antallet melkeprodusenter var om lag 30 000 for 25 år siden – i dag er det ca. 8 500 mjølkebruk. Like fullt produseres det samme volum, eller kanskje til og med litt mer. Det er et mye større volum pr. produsent, dermed blir det viktigere at de små marginene er på produsentens side. Hvilken effekt får man ut av kraftfôret, og til hvilken pris?

Felleskjøpet arbeider kontinuerlig for å optimalisere næringsinnhold og kvalitet, slik at merverdien ved bruk av vårt kraftfôr gir høyest mulig gevinst for bonden. Det er stor forskjell på råvarene også, mot hvordan det var under «statlig regime» tidlig på 90-tallet.

Med tilpasningen til EØS-reglene fikk fôrprodusentene større mulighet til å bestemme hvilke råvarer de ønsket å bruke. I dag jobbes blant annet i retning av å klare å produsere mjølk med bra fettinnhold, uten bruk av palmefett. Palmefett har som kjent fått et noe dårlig rykte de siste åra.

– Miljø og bærekraft er i vinden som aldri før. På Kraftfôrmøtet i høst var det fokus på klimasmart landbruk. Felleskjøpets kraftfôr vil i fremtiden ha miljødeklarering, hvor også råvarenes CO2-avtrykk er beregnet. En ny og forbedret FORMEL Biff som ble lansert for noen uker siden vil bidra til å redusere metanproduksjonen i vomma.

– Miljøperspektivet vil kanskje være det som vil påvirke fôrutviklingen mest de nærmeste årene, mener Lostuen.Felleskjøpet både kan, skal og må være med på å ta ansvar for å redusere klimagassutslippene fra Landbruket, som Knut Røflo, adm. direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, uttrykte det på Kraftfôrmøtet i september. I det hele tatt vil nok nye fôringskonsepter på gårdsnivå utfordre den tradisjonelle pelletsproduksjonen, slik vi har sett i land rundt oss. Fremtiden vil handle om helt andre ting enn det man fokuserte på for 25 år siden, konkluderer Rune Lostuen.

-

Kommentarer