Presisjonshusdyrhold, eller Precision Livestock Farming (PLF), handler om å bruke avansert teknologi underveis i produksjonen for å forbedre effektiviteten. Data samles inn via ulike sensorer fra enkeltindivid og/eller flokk og gir bonden et mål for hvordan produksjonen går underveis. Prinsippet om innsamling av data fra huset er ikke nytt. Men vi tar nå steget fra den analoge verden og over i den digitale og autonome. En overvåkning i sanntid gir oss mulighet til å oppdage utfordringer tidligere og gjøre tiltak for å forbedre.

Presisjonshusdyrhold kan gi effekter på flere områder. Vi snakker bedre dyrevelferd, bedre dyrehelse, mer effektiv produksjon, økt matvaresikkerhet, forenklet dokumentasjon og reduserte utslipp av klimagasser. Dette kommer dyrene, bonden, næringen, miljø og forbrukeren til gode.

EUs PLF-prosjekt

WHO har sagt at verdens behov for kjøtt, egg og melk vil øke med 70% innen 2050. Med denne framtidsutsikten, er det viktig at den økte etterspørselen etter disse produktene ikke går på bekostning av dyrevelferd, dyrehelse og miljø. Allerede i dag er den moderne husdyrproduksjonen kritisert for ikke å ta nok hensyn til dette. Hvordan kan vi så produsere mer med mindre utslipp og samtidig ta vare på enkeltindividets helse og velbefinnende? EU startet et prosjekt for å finne svar på disse spørsmålene. EU-PLF brukte ny teknologi fra laboratorier og industri og laget en mal for hvordan dette kunne brukes i husdyrproduksjonen. Dermed kan andre videreutvikle og installere praktisk håndterbare systemer som bonden kan ta i bruk i sin daglige drift i fjøset. Med i prosjektet var husdyrprodusenter fra flere land, forskere og produktutviklere. Målet var å sette i gang en prosess med innovasjon og etterspørsel etter slike systemer. Mye tyder på at prosjektet har lykkes. Nye sensorer og overvåkningssystemer er i dag kommersielt tilgjengelig.

Husdyrprodusentene er i dag svært presset på mange områder. Forbrukeren og dagligvarehandelens krav om rimeligere mat kan stå i kontrast til krav om økt dyrevelferd og dyrehelse av de samme aktørene. I tillegg blir husdyrproduksjon beskyldt for å være en miljøversting. Krav om bærekraftig produksjon og klimasmart landbruk er nært forestående. Er det mulig å kombinere alle disse kravene og samtidig sitte igjen med en anstendig lønn?

Teknologi møter biologi

Ved bruk av metoder tilpasset presisjonshusdyrhold er det mulig å kontrollere produksjonsprosessen. Dataprogrammer som analyserer data fra styringssystemer og sensorer i huset vil sammen med historiske data, kunne kalkulere prognoser. Dette gir muligheter for å bedre økonomiske nøkkelfaktorer. Et eksempel på dette i slaktekyllingproduksjonen, er å styre tilvekstkurven ved bruk av ulike fôrprogram slik at målvekten nås uten for mye tap i ascites, beinproblemer eller høyt fôrforbruk. Dette er god økonomi for bonden og god dyrevelferd.

Ved bruk av ny sensorteknologi vil nye parametere tilføres likningen. Overvåkningskameraer i kyllinghuset kombinert med dataprogrammer som registrerer bevegelsesmønstre kan avdekke ugunstige klimaforhold eller sykdom. Lydsensorer som registrerer lydnivå og lydmønstre kan fange opp stress og sykdom. Bonden får her flere øyne og ører som gir verdifull informasjon om dyras velvære og helse. Tiltak og behandling vil kunne bli satt i verk på et langt tidligere tidspunkt. Dette sparer bonden for ekstra utgifter og produksjonstap.

Dyret i sentrum

En fellesnevner for de teknologiske løsningene er at de har dyret/dyrene og gården i fokus. Ved å gå ned på enkeltindividnivå vil man kunne møte dyrets behov så tidlig som mulig. I bunn ligger tanken om at et dyr som har det bra produserer godt. Kontroll over innsatsfaktorene og effekten av dem bidrar til helheten og vil gi bonden mulighet til effektiv produksjon og samtidig passe på dyrets velferd. Ringvirkningene er store. Fra enkeltindivid, til flokk, til gård, næring, leverandører, forbruker og til menneskeheten og miljø.

Kraftfôret

Da kraftfôret ble vanlig på slutten av 1800-tallet var dette et stort og viktig steg for å mette en økende befolkning. Kraftfôret økte produktiviteten til husdyra og hindret mangelsykdommer og død både hos folk og dyr. Dette var da den industrielle revolusjon kom til landbruket. Presisjonshusdyrhold blir også omtalt som en husdyrrevolusjon som er helt nødvendig for å møte fremtidens behov for mat. Som kraftfôret den gangen ga bonden nye muligheter, gir presisjonshusdyrholdet bonden mulighet til å ta steget inn i fremtiden nå. 

Figur 1:

 

Ved å overvåke kyllingens daglige tilvekst mot en prognose, vil man ved å kontrollere innsatsfaktoren fôr kunne styre mot et ønsket sluttresultat.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 8, 2017.