Også i andre fjørfeproduksjoner er det aktuelt å sette inn tiltak for å bedre dyrevelferd, produksjon og omdømme. Bruk av grovfôr kan være et godt alternativ.

Når vi snakker om dyrevelferd, er det disse frihetene vi tenker på:

  • Frihet fra sult, tørst og feilernæring
  • Frihet fra fysisk ubehag
  • Frihet fra smerte, sykdom og skade
  • Frihet til å utøve normal atferd
  • Frihet fra frykt og stress

Hva er god dyrevelferd?

Hva vi mener er god dyrevelferd er en levende prosess. Den er under konstant endring og henger nøye sammen med samfunnets utvikling generelt. Fra tidligere var fokus først og fremst på det fysiske miljøet til dyrene og å verne dem fra «dyreplageri». Etter hvert som den generelle standarden har økt i dyreholdet, økes også kravene til hva som er god dyrevelferd. Faktorer som muligheten til å utøve normal atferd har fått større betydning. Nå legges i tillegg mer vekt på individets egenverd og dets subjektive oppfattelse av sin egen situasjon. Det er snakk om stressmestring, både fysisk og mentalt. Dette bringer en helt ny dimensjon inn i begrepet dyrevelferd. Hvis vi tar for oss frihet fra sult, er det svært få dyr som sulter i det moderne produksjonshusdyrholdet. Men når en snakker om individets følelse av sult, blir situasjonen annerledes.

Dyrevelferd er ikke enten god eller dårlig. Den kan måles på en skala fra veldig dårlig til veldig god. Et dyrehold kan også ha både positive og negative sider og det blir den totale oppfattelsen av dyreholdet som legges til grunn om dyrevelferden er dårlig, tilfredsstillende eller meget god. Skal dyrevelferden være veldig god, må det også tilføres positive opplevelser. Dette kan være mulighet til å utøve naturlig atferd, altså atferd som dyret er sterkt motivert for å gjøre. Sandbading, hakke-/søkeatferd og vagling er eksempler på naturlig atferd for fjørfe. Men det kan også være mulighet til lek, utforsking og sosiale interaksjoner.

For å tilføre dyret positive opplevelser, har det blitt mer og mer vanlig å ta i bruk miljøberikelser. Miljøberikelser er elementer som settes inn der dyra oppholder seg og som gir variasjon i dyras miljø. Miljøberikelser som gir aktivitet er de som gir best utbytte for dyra.

Aktivitet er viktig for utviklingen av en sunn kropp hos unge dyr. Vi snakker spesielt om beinhelse og muskulatur. For eldre dyr er aktivitet viktig for å opprettholde god helse, hindre overvekt og kjedsommelighet. For alle dyr vil økt aktivitet forhindre uønsket atferd. Ved å gi positive opplevelser kan man øke toleransen for negativ påvirkning og frustrasjon. Dyra blir mer motstandsdyktige mot stress de utsettes for.

Grovfôr som miljøberikelse

Mange former for miljøberikelser er prøvd ut og mye er tatt i bruk. Som for eksempel vagler og strøbad i berikede bur og i aviar. Til fjørfe har man mest suksess med elementer som stimulerer til matsøking- og/eller hakkeatferd. I tillegg til hakkestener som Peck Stone, er tilgang til grovfôr trukket fram som en mulighet. Til verpehøns fant man at miljøberikelse som stimulerte til fôrsøk hadde mest effekt mot fjørplukking fremfor miljøberikelse som sandbading og «nye» objekter (1). Det er også funnet at unge dyr som har mulighet til matsøkingsatferd har mindre risiko for uønsket hakkeatferd senere i livet. Det er også funnet en positiv sammenheng mellom tidsbruk på fôrsøk og spising med nedsatt risiko for uønsket atferd (2) (3).

Grovfôr kan også presenteres på en slik måte at andre naturlige behov dekkes. En ball med grovfôr vil være et yndet oppholdssted. Både som sitteplass og som ly. Små kyllinger har behov for å legge seg inntil noe, mens større kyllinger vil benytte strå som leketøy. Setter man inn en plastinnpakket ball og lager små hull i den, vil dyra bruke tid på å lage større hull og å dra ut strå. Grovfôrballer som settes inn bør være svært hardt pakket slik at de ikke dras ut og blandes i strøet med en gang.

Grovfôr som mat

I tillegg til å stimulere til fôrsøk, og å være en lekeplass, kan grovfôr ha en ernæringsmessig verdi. Grovfôr vil bidra til metthetsfølelse. Dette er viktig der dyra ikke har fri tilgang til fôr eller fôres restriktivt. Grovfôr kan også bidra med fiber og viktige næringsemner som kan føre til god kvalitet på egg og kjøtt. Grovfôr bestående av f. eks lucerne, har høy næringsverdi med høyt protein-innhold av god fordøyelighet.

Forsøk ved bruk av lucerne til slaktekylling viste positiv effekt på tarmfloraen. Kylling som hadde fått lucerne hadde en lavere forekomst av sykdomsfremkallende bakterier og en høyere forekomst av «gode» bakterier (4). Melkesyreproduserende bakterier nyttiggjør fiber i lucernen og produserer melkesyre og kortkjeda fettsyrer. Dette er svært gunstig for tarmhelsa og hindrer kolonisering av uønskede bakterier (4). I dagens situasjon med koksidiostatikafri produksjon er god tarmhelse viktigere enn noen gang. Grovfôr som lucerne inneholder også naturlige fargestoffer som vil gi et viktig bidrag til fargen på eggeplommen hos verpehøns (5).

Praktisk erfaring

Til nå har grovfôr vært lite benyttet i moderne fjørfeproduksjon. Men i forbindelse med et ønske om å gjøre tiltak for å bedre miljø og dyrevelferd i slaktekyllingproduksjon og oppal av foreldredyr, ble Felleskjøpet spurt om å skaffe grovfôr av god hygienisk kvalitet som tilfredsstiller kravene til god biosikkerhet. Kompakte baller med lucerne ble prøvd ut i hus til slaktekylling, oppal og rugeegg. Erfaringene har til nå vært gode.

Hos oppalsdyr av slaktekyllingforeldre vil tilgang på grovfôr kunne bidra svært positivt. Disse dyrene fôres restriktivt gjennom hele oppalsperioden og vi må regne med at de opplever sultfølelse og manglende metthet store deler av tiden. Risiko for fjørplukking og hakking er svært høy.Erfaringer har vist at dyra har stort utbytte av tilgang til grovfôr.Grovfôr bidrar både med metthetsfølelse og aktivitet. Dette skal nå prøves ut i større skala.

I starten av rugeeggproduksjonen er dyra fortsatt på restriktiv fôring. Også her ser vi nytte av å gi dyra tilgang til grovfôr for å øke tilgangen til fôr og gi dyra mulighet til å spise seg mette. Dette hindrer kamp om maten under fôring. Dyra får mindre skader og slitasje i fjørdrakt. I tillegg vil mer ro under fôring føre til at flere dyr får tilgang til kraftfôr. Dette øker jevnheten i flokken og er svært viktig for å oppnå topp resultater.

Hos slaktekylling har lucernen mindre betydning som bidrag til metthetsfølelse da de stort sett har fri tilgang til kraftfôr. Når kyllingen kan velge fritt mellom grovfôr og kraftfôr, vil den velge kraftfôr. Likevel ser en at lucernen blir spist. Men baller med grovfôr vil ha større betydning som lekeobjekter eller som plattform/vagling og ly.

Til verpehøns i frittgående systemer viser forsøk at grovfôr kan være svært nyttig for å dempe uønsket atferd som hakking og kannibalisme. I tillegg vil f. eks lucerne kunne bidra positivt til helse og plommefarge. I økologiske produksjoner skal hønene ha tilgang til grovfôr. Her er det vanlig å gi høy og/eller rotvekster. Et godt grovfôr med høy næringsverdi vil kunne bidra positivt til fôrrasjonen og gi en naturlig god plommefarge.

Til nå har det ikke vært noen stor etterspørsel etter grovfôr til tradisjonell eggproduksjon. Men jeg håper at vi kan få noen erfaringer også hos verpehøns når det gjelder bruk av grovfôr.

Fremtiden

Dyrevelferd har høy prioritet hos forbrukeren og leverandører av animalske produkter er fullt klar over dette. Mange bruker også dyrevelferd som salgsargument overfor sine kunder. Enkelte har også satt krav til god dyrevelferd i system og utviklet egne konsepter rettet mot forbruker. Miljøberikelse er en del av disse kravene. Ved å gi fjørfe tilgang til grovfôr vil en kunne gi dyra mulighet for positive opplevelser, fravær av sultfølelse og i tillegg en direkte helsegevinst i form av god næringsverdi ved bruk av godt grovfôr.

Kilder:

(1): The effects of four types of enrichment on feather-pecking behaviour in laying hens housed in barren environments LM Dixon*†‡, IJH Duncan‡ and GJ Mason‡ 2010

(2): Chow, A. and Hogan, J. A. (2005) The development of feather pecking in Burmese red junglefowl: the influence of early experience with exploratory-rich environments. Applied Animal Behaviour Science, 93: 283-294.

(3): CONTROLLING FEATHER PECKING & CANNIBALISM IN LAYING HENS WITHOUT BEAK TRIMMING A Compassion in World Farming Report by Heather Pickett MSc BSc (hons)

(4): Effect of Lucerne Meal on Broiler Chickens Cecum Jana Tkáčová, Mária Angelovičová Slovak University of Agriculture, Faculty of Biotechnology and Food Sciences, Department of Food Hygiene and Safety, 949 7-Nitra, Tr. A. Hlinku 2, Slovakia

(5): Feeding poultry. Gustave F. Heuser

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 1, 2017