Mange får grovfôret sitt analysert for både næringsstoffer og mineraler, men hvilken betydning har innholdet i grovfôret for hesten?

Fri tilgang til grovfôr?

Grovfôret utgjør den største delen av hestens totale fôrrasjon og bidrar med en stor andel av hestens næringsbehov. En stor nok grovfôrmengde er helt essensielt for at hestens fordøyelsessystem kan fungere som det skal. Derfor har vi helt klare retningslinjer for minimumsmengdene en hest må få av grovfôr. For mange hester vil fri tilgang til grovfôr av god kvalitet være gunstig, mens for andre kan det være flere grunner som gjør det nødvendig med restriktiv tilgang til grovfôr. Uavhengig av hvilken måte hestene tilbys grovfôr bør man vite en del om det for at hesten skal få tildelt riktig mengde av både energi, proteiner og mineraler.

Analyser av grovfôr til hest

Det finnes flere laboratorier som tilbyr grovfôranalyser, men Eurofins er den største aktøren i det norske markedet. Antall analyser har økt hvert eneste år, og nå har prøvemengdene vokst ut av Eurofins sitt norske laboratorium, slik at fra og med 2016 blir alle grovfôranalyser utført ved et større laboratorium de har i utlandet. Det er også en kvalitetssikring å utføre alle nordiske grovfôranalyser på et sted med felles kalibrering av utstyret, slik at analysesvarene nå er sammenlignbare på tvers av landegrensene.
De fleste analysene utføres rett etter innhøsting, men det blir sendt inn prøver helt fram til påske. Per 1. februar 2017 var det analysert drøyt 950 prøver av fôr fra sesongen 2016.

Tørt høy eller ensilert fôr?

Av de innsendte prøvene kommer 41 % i kategorien høy (over 82 % tørrstoff (TS)) og 54 % i kategorien høyensilasje (TS-innhold mellom 50 og 82 %). De siste 5 % av prøvene er surfôr med et TS-innhold under 50 %.


Det ensilerte grovfôret som brukes til hest er som oftest relativt mye tørket. Tidligere har det vært mye skepsis til å bruke ensilert grovfôr til hest, mens nå er nok dette det mest vanlig. Det er adskillig enklere for produsenten å tilby et kvalitetsmessig godt grovfôr når gresset pakkes som ensilasje, enn når det skal tørkes til høy. Dette gjør at prisen kan holdes lavere, og vi får et større volum grovfôr tilgjengelig til hestene våre.

I tillegg ser vi at gjennomsnittlig næringsinnhold er noe høyere i høyensilasje enn i tørt høy når vi tar tørrstoffmengden med i betraktningen. Dette skyldes nok at det er enklere for grovfôrprodusenten å slå graset til rett tid når det skal pakkes i plast. Da trenger det bare å tørkes et par-tre dager, mens det trengs 5-6 dager med tørt vær, sammenfallende med at graset er på sitt beste, for å få tørt høy.

Inndeling etter energiinnhold

Det er vanlig å klassifisere grovfôret ut fra energiinnholdet, fra H1 som har mest energi til H5 som har minst. Det anbefales at hester i hard trening, avlshopper og unghester tilbys grovfôr av H1-H2-kvalitet, mens hester i lettere trening gjerne kan få grovfôr med lavere energiinnhold (H3 eller H4). H5 egner seg fint til nøysomme hester og hester som trenger å redusere holdet.

Det er mange forhold som påvirker grovfôrets energiinnhold, men høstetidspunktet er den faktoren som påvirker dette mest. Grovfôr som er høstet på et tidlig utviklingstrinn (før gresset skyter) får et høyere energiinnhold enn gress som er høstet på et sent utviklingstrinn (etter blomstring). Høstetidspunktet bør derfor velges ut i fra hva slags hester som skal fôres, men siden man er avhengig av oppholdsvær er det ikke alltid mulig å høste på den mest ideelle tiden.


Værmessig var sommeren 2016 noe utfordrende for grovfôrprodusentene. Ingen deler av landet opplevde lange og stabile godværsperioder i slåttetiden. Selv om juni startet med knallvær og til dels tropevarme, ble det en væromlegging i nesten hele landet fra midten av juni. De neste to månedene frem til midten av august ble preget relativt kjølig vær med rekordstore nedbørsmengder flere steder. Unntaket var Sør- og Østlandet som hadde noe godt tørkevær med over 20 varmegrader i enkelte perioder. Noen steder fikk man lite grovfôr denne sommeren, men det er også mange som har fått en stor avling med god kvalitet.

En gjennomgang av de analysene som har kommet inn så langt gir oss ingen grunn til å frykte store overraskelser som følge av energiinnholdet i årets grovfôr. Figur 1 viser fordelingen av de forskjellige H-klassene i årets grovfôr. De fleste prøvene er klassifisert som H3 eller H4 (omkring 55 % av prøvene). Nesten 20 % av prøvene er klassifisert som H2, mens det er omkring 15 % H1 og bare 8,5 % av H5.

Variasjoner i proteininnhold

Proteininnholdet i grovfôret varierer også med høstetidspunktet, men sammensetningen av grasarter og gjødsling påvirker også mye. Det er viktig å være klar over at det kun er det totale energiinnholdet som bestemmer H-klassen, proteininnholdet klassifiseres for seg selv. Et H1-grovfôr har ikke automatisk et høyt proteininnhold. Et H1-grovfôr kan også ha lavt proteininnhold, eller et H4-grovfôr kan ha høyt proteininnhold.


Det anbefales at proteininnholdet i grovfôr til voksne hester ligger i området 40-65 gram fordøyelig protein per kilo TS, mens grovfôr til unghester og avlshopper gjerne kan ligge noe høyere. For høyt proteininnhold i grovfôret kan gi hudproblemer på enkelte hester, og noen kan oppleve at hesten blir tyngre å jobbe med. Et proteinoverskudd i hestens rasjon vil ikke føre til økt muskelsetting, men må skilles ut fra kroppen i en energikrevende prosess.


Det er enklere for hesteeieren å tilby en riktig rasjon til hesten dersom proteininnholdet i grovfôret ikke er alt for høyt. Hester i hard trening vil i de fleste tilfeller også få en del proteiner fra sin kraftfôrrasjon, så et proteinrikt grovfôr kan raskt føre til at den totale rasjonen har et proteinoverskudd. Ønsket om et moderat til lavt proteininnhold i grovfôret skiller hesten fra produksjonsdyrene, som trenger et høyere proteininnhold. Det kan derfor oppstå problemer dersom man ukritisk bruker et grovfôr som er dyrket til f.eks. melkekyr.

Årets proteininnhold

Årets analyser viser at det kun er ca. 11 % av prøvene som ligger over 90 gram fordøyelig protein per kilo TS (figur 2). Det tyder på at det vil bli få problemer som følge av ekstremt høyt proteininnhold i grovfôret denne sesongen. Det kan bli mer problematisk at nesten 40 % av prøvene ligger under 40 gram fordøyelig protein per kilo TS, noe som kan føre til at den totale fôrrasjonen ikke dekker hestens proteinbehov. Når man har en grovfôranalyse som viser lavt proteininnhold bør rasjonen tilpasses slik at proteinmangel unngås. Champion luserneprodukter kan være løsningen ved en moderat proteinmangel, mens Champion Soyapellets enkelt løser problemene når grovfôret har veldig lavt proteininnhold. Enkelte ganger kan også Champion Oppdrett være et alternativ.

Mineralinnhold i grovfôr

Mineralinnholdet i grovfôret påvirkes av mange faktorer. Gressarter, jordsmonn og gjødsling har størst betydning for innholdet. Generelt er det også slik at innholdet av de fleste mineralene går ned ved sent høstet gress, noe som kan bety at det ofte er høyere mineralkonsentrasjoner i andre- eller tredjeslåtter som oftest høstes ved et tidligere utviklingstrinn. Dette betyr også at grovfôr til hest ofte har et lavere mineralinnhold enn grovfôr til ku, siden hestefôr som oftest høstes på et senere utviklingstrinn enn kufôr. Kalsium er unntaket som påvirkes lite av utsatt høstetidspunkt, men her har jordas pH og kalking stor påvirkning.

Stadig flere mineralanalyser utføres

Stadig flere av de som analyserer grovfôret sitt velger også å analysere mineralinnholdet. Av de drøyt 950 første prøvene fra 2016 sesongen var over halvparten utført med mineralanalyser. For bare noen år siden var det kun 10 % av grovfôranalysene til hest som inkluderte mineraler. Felleskjøpet Fôrutvikling har fulgt med på mineralinnholdet i grovfôret til norske hester i mer enn ti år. Siden 2011 har Felleskjøpet også betalt for mineralanalyser i mange grovfôrpartier til hest.

De siste tre årene har det pågått et prosjekt for å bidra til flere mineralanalyser ved å subsidiere analysekostnadene på en del innsendte prøver. Champion Grovfôranalyse er en ferdig pakke som inneholder alt som trengs for å få utført en grovfôranalyse inkludert mineraler. Disse har blitt solgt til hesteeiere og fôrprodusenter over hele landet, og flere hundre grovfôrpartier har blitt analysert.

Ved å analysere grovfôret får man svært nyttig informasjon om nærings- og mineralinnholdet i sitt eget grovfôr, samtidig som man bidrar til sikrere tall på gjennomsnittlig mineralinnhold i grovfôr. Dette kommer alle hesteeiere til gode ved at kraftfôrets mineralinnhold blir justert slik at det passer enda bedre til årets norske grovfôr. På denne måten kan norske hesteeiere slippe å sette seg inn i hvor mye hesten trenger av tilskudd av enkelte mineraler, og kan stole på at Felleskjøpets kraftfôr og mineraltilskudd dekker hestens mineralbehov.

Hvordan dekke hestens behov for mineraler?

Vi vet at mange hester opp i gjennom årene har levd friske og gode dager på høy alene, men kan vi stole på at det fremdeles går an? Felleskjøpet har også stilt dette spørsmålet, og har for eksempel sett at gjennomsnittlig kalsiuminnhold i grovfôret de siste 10 årene ikke er mer enn 1/3 av hva det var på 1960-tallet.

Uten unntak er innholdet av alle de undersøkte mineralene lavere enn på 1960-tallet. Årsaken til det lave mineralinnholdet i norsk grovfôr er ikke klarlagt, men det spekuleres i om økt gjødsling og mer effektive grassorter fører til større avlinger, men ikke like effektivt opptak av mineraler. Vi vet også at jorda kalkes mindre nå enn for et par tiår siden.

Mineralinnhold i årets grovfôr

Mineralinnholdet i grovfôret fra sommeren 2016 er noe høyere for enkelte av mineralene enn i 2015, og derfor har dette blitt justert i Champions kraftfôrblandinger og tilskuddsfôr. Når hestens grovfôrrasjon bidrar med mer av mineralene hesten trenger, bør kraftfôrblandingen eller tilskuddsfôret ha et lavere innhold av disse mineralene. På denne måten unngår man overdosering eller feil forhold mellom mineralene.

Ved tilsetting av mineraler i Championfôrene er det ønskelig å ha et nivå som gjør at flest mulig hester får dekket sine behov så godt som mulig. Samtidig må det unngås at de hestene som får et grovfôr med veldig lavt mineralinnhold heller ikke får mangler. Til sist må det unngås at hester som får et grovfôr med veldig høyt mineralinnhold får skadelige overdoseringer.

Ut fra undersøkelser av mineralinnholdet i norsk grovfôr nå til dags, kan vi slå fast at det er svært få hester som får dekket sitt mineralbehov ved fri tilgang på grovfôr. Derfor bør hester som ikke får anbefalte mengder av en kraftfôrblanding som er tilsatt mineraler få Champion Multitilskudd i tillegg. Bruk av kalksteinsmel eller andre enkeltmineraler ut over dette skal det ikke være behov for, med mindre man har ekstremt lavt kalsiuminnhold i grovfôret.


Du kan lese mer om grovfôr og våre Championprodukter i vår Championbrosjyre på nett, du kan også bestille brosjyren i nettbutikken eller få et eksemplar i din nærmeste Felleskjøpetbutikk. 

Figur 1 (over): Viser fordelingen av energiklasser i alt grovfôr som er analysert til hest i 2016.

Figur 2 (over): Viser fordelingen av proteininnhold i alt grovfôr som er analysert til hest i 2016