Variasjoner i energi- og proteininnhold

Det er vanlig å klassifisere grovfôret i fem klasser etter energiinnhold, fra H1 som har høyest energiinnhold til H5 som har lavest energiinnhold. Anbefalingene går ut på at hester i full trening, avlshopper og unghester bør tilbys grovfôr av H1-H2-kvalitet, mens hester i lettere trening gjerne kan få grovfôr med lavere energiinnhold, H3-H4-kvalitet. Det mange ikke er klar over er at proteininnholdet ikke automatisk er høyt i et grovfôr av H1-kvalitet eller lavt i et grovfôr med H4-kvalitet, det er kun energiinnholdet som bestemmer H-klassen. Dermed kan et H4-grovfôr likevel ha høyt proteininnhold, eller et H1-grovfôr ha lavt proteininnhold.

Det anbefales at proteininnholdet i grovfôr til voksne hester ligger i området 40-65 gram fordøyelig råprotein per kilo tørrstoff (TS), mens grovfôr til unghest og avlshopper gjerne kan ligge noe høyere. For mye proteiner i grovfôret kan gi hesten hudreaksjoner og mange merker at hesten blir tyngre å jobbe med. Et overskudd av proteiner i rasjonen vil ikke føre til økt muskelsetting, men må skilles ut fra kroppen igjen i en energikrevende prosess. Det gjør det enklere for hesteeieren å tilby en riktig rasjon til hesten dersom proteininnholdet i grovfôret ikke er alt for høyt.

Hester i hard trening vil i de aller fleste tilfeller få mye proteiner fra kraftfôr, som sammen med et proteinrikt grovfôr vil gi et overskudd som må skilles ut av kroppen igjen. Ønsket om et moderat til lavt proteininnhold i grovfôret skiller hesten fra drøvtyggerne, som gjerne vil ha et høyt proteininnhold. Det kan derfor oppstå problemer dersom man ukritisk bruker grovfôr som er dyrket med hensikt å bli gitt til drøvtyggere.

Fri tilgang til grovfôr

For mange hester vil fri tilgang til grovfôr av god kvalitet være gunstig, men for at hesten skal få tildelt riktig mengde av både energi, proteiner og mineraler må man vite en del om grovfôret som tilbys. På 1960-tallet og framover mot 1980-tallet ble det utført en rekke analyser av mineralinnholdet i norsk grovfôr, og ut fra dette ble det beregnet gjennomsnittsverdier for mineralinnhold i grovfôr.

Vi vet at mange hester opp i gjennom årene har levd friske og gode dager på høy alene, men kan vi stole på at det fremdeles går an? Kraftfôrprodusenten Felleskjøpet har også stilt seg dette spørsmålet, og har de siste 7 årene gjennomgått mange hundre grovfôrpartier fra hele Norge for dermed å kunne justere mineralinnholdet i sine produkter etter endringer i grovfôrets mineralinnhold.

Målinger de første årene viste et overraskende lavt mineralinnhold i norsk grovfôr. For eksempel var gjennomsnittlig kalsiuminnhold i grovfôret nærmere 1/3 av innholdet i høy fra slutten av 1960-tallet. Uten unntak var innholdet av alle de undersøkte mineralene lavere enn på 1960-tallet. Årsaken til det lave mineralinnholdet i norsk grovfôr er ikke klarlagt, men det spekuleres i om økt gjødsling og mer effektive grassorter fører til større avlinger, men ikke like effektivt opptak av mineraler. Vi vet også at jorda kalkes mindre nå enn for et par tiår siden.

Mange analyser i 2014

For å komme videre i forståelsen av hvordan mineralinnholdet i norsk grovfôr varierer er det behov for enda flere analyser av grovfôrpartier sammen med opplysninger om betingelsene graset har vokst under. Våren 2014 satte derfor Felleskjøpet Fôrutvikling i gang et prosjekt for å finne ut mer om denne sammenhengen. I samarbeid med analysefirmaet Eurofins og fôroptimaliseringsprogrammet PC-Horse ble det utviklet en pakke som inneholder alt som trengs for å analysere et grovfôrparti og siden sette opp en fôrplan med dette grovfôret. For å få flere til å analysere mineralinnholdet har Felleskjøpet Fôrutvikling dekket noe av disse kostnadene.

Champion Grovfôranalyse har blitt solgt til hesteeiere og fôrprodusenter over hele landet, og flere hundre grovfôrpartier har blitt analysert. Sammen med analysene oppfordres innsenderen til å komme med opplysninger om hvor i landet fôret er produsert, høstetidspunkt, gjødselmengde, botanisk sammensetning av fôret mm. Resultatene fra dette er fremdeles under bearbeiding, men enkelte konklusjoner er klare.

Ved å analysere grovfôret får man både svært nyttig informasjon om nærings- og mineralinnholdet i sitt eget grovfôr, og man bidrar til sikrere tall på gjennomsnittlig mineralinnhold i grovfôr, noe som kommer andre hesteeiere til gode ved at kraftfôrets mineralinnhold blir justert slik at det passer enda bedre til norsk høy. På denne måten kan norske hesteeiere slippe å sette seg inn i hvor mye hesten trenger av tilskudd av enkelte mineraler, og kan stole på at kraftfôret og de ferdigblandede mineraltilskuddene dekker hestens mineralbehov.

2014 et godt høyår

Sommeren 2014 var solrik og god over hele Norge, og mange har fått en stor avling med god kvalitet. En gjennomgang av godt over tusen analyser gir oss allikevel ikke stor grunn til å frykte mange store overraskelser som følge av årets grovfôrkvalitet. Figur 1 viser at det er en stor andel tørt høy i år, og at det ensilerte fôret også har tørket en god del før pakking. Det er desidert flest prøver som blir klassifisert som H3, og sammenliknet med grovfôr fra sommeren 2013, som også var av de bedre årene, har vi enda flere partier med H1 og H2. (figur 2).

Når det gjelder proteininnhold viser årets analyser at en stor andel av de analyserte partiene ligger i området 40-90 gram fordøyelig protein per kg TS (figur 3). Mineralinnhold i grovfôret fra sommeren 2014 er noe høyere enn de foregående årene, men fremdeles inneholder grovfôret omtrent bare halvparten av kalsiumet sammenlignet med hva det gjorde på 1960-tallet, og under halvparten av jernet.

Det er for tidlig å si noe om variasjonene mellom fylker og ut fra botanisk sammensetning av fôret, da trengs enda flere analyser. Målinger fra de siste 7 årene viser en klar tendens til at kalde og regnfulle somre gir lavere mineralinnhold i grovfôret. Felleskjøpet har tatt konsekvensen av dette, og justerer årlig mineralinnholdet i sitt kraftfôr etter variasjonene i grovfôret.

Tørt høy eller ensilert fôr?

For et par tiår siden var det svært få som turte å bruke ensilert grovfôr til hest, mens det nå er overvekt av ensilert grovfôr som brukes til hest. Det er adskillig enklere for produsenten å tilby et kvalitetsmessig godt grovfôr når gresset pakkes som ensilasje enn når det skal tørkes til høy. Dette gjør at prisen kan holdes lavere, og vi får et større volum grovfôr tilgjengelig til hestene våre. I tillegg ser vi at gjennomsnittlig næringsinnhold er høyere i høyensilasje enn i tørt høy når vi tar tørrstoffmengden med i betraktningen. Dette skyldes nok at det er enklere for grovfôrprodusenten å slå graset til optimal tid når det skal pakkes i plast, og dermed bare tørkes et par-tre dager, enn det er å få værmeldingen til å legge inn 5-6 dager med tørt vær sammenfallende med at graset er på sitt beste.

Når man fôrer med høyensilasje må man følge ekstra godt med på den hygieniske kvaliteten. En ensilasjeball med dårlig hygienisk kvalitet kan være svært skadelig for hesten. Mykotoksiner fra mugg i høyet kan gi hesten diffuse plager som diare, hovne bein, mistrivsel og nedsatt prestasjon, men kan også gi mer alvorlige problemer som abort og nedsatt fruktbarhet. Oppfordringen er derfor å inspisere hver ensilasjeball som blir åpnet, og kassere ballen dersom den har mer mugg enn noen få, små og avgrensede flekker.

Hva blir konklusjonen?

Ut fra undersøkelsene av mineralinnholdet i norsk grovfôr kan vi slå fast at der hester på 1960-tallet kunne få dekket sitt mineralbehov ved fri tilgang på godt høy, er det nå sjelden dette lar seg gjøre. Hester som ikke får anbefalte mengder av mineraliserte kraftfôrblandinger bør få et balansert tilskudd med mineraler i tillegg til grovfôret. Bruk av kalksteinsmel eller andre mineraler ut over dette skal det ikke være behov for med mindre man har ekstremt lave verdier i grovfôret. Bruk gjerne høyensilasje til dine hester, men følg med på den hygieniske kvaliteten.

Husk også at dersom du fôrer med et ganske fuktig fôr (lav TS-prosent) trenger hesten mer av fôret (veid i kilo) enn om det hadde vært tørrere. Alle næringsstoffene ligger i den tørre andelen, og et fuktig fôr inneholder mer vann enn et tørt fôr, ikke mer næringsstoffer. Har man derimot et fuktigere fôr, og ikke hensyn til dette ved tildelingen av grovfôr er det fort gjort at hesten får for lite fiber, noe som ofte fører til diare.

 

Tørrstoff i grovfôr 2014. Illustrasjon 

Figur 1: Viser fordelingen av tørrstoffinnhold i alt grovfôr som er analysert til hest i 2014.

 

  Energiklasser grovfôr 2014. Illustrasjon

Figur 2: Viser fordelingen av energiklasser i alt grovfôr som er analysert til hest i 2014.

 

 Proteininnhold grovfôr 2014. Illustrasjon

Figur 3: Viser fordelingen av proteininnhold i alt grovfôr som er analysert til hest i 2014