– Du må ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen på bruket og vurdere hva som er mest fornuftig for å få høyest mulig tørrstoffavling. Lønner det seg å gå for ettårige vekster, eller skal du tenke langsiktig, sier produktsjef for såvarer i Felleskjøpet Jon Atle Repstad. Her er hans egne anbefalinger.

– Hvis situasjonen er så ille at hele arealer må tas opp og du har behov for full fôrproduksjon fra disse arealene i år, ville jeg så et gjenlegg med frøblandinger som skal vokse videre og bruke grønnfôr som dekkvekst. Dekkveksten kan være en blanding av bygg og erter som kan gi en god fôravling i år. Et annet alternativ er å blande inn litt westerwoldsk (ettårig) raigras, men det er litt risikabelt. For å få tilstrekkelig med fôr vi du vær avhengig av å bruke såpass mye raigras at det raskt tar for mye plass og ødelegger for et godt gjenlegg. Er du derimot helt sikker på at du ikke skal ha gjenlegg, vill jeg sådd fullt med westerwoldsk raigras og ta så mange slåtter som mulig, sier Repstad.

Også dersom skadene i enga er begrenset og bare enkeltfelter har gått ut, anbefaler Repstad å så i flekkvis med ettårig raigras, for å få mest mulig struktur i avlinga. Deretter kan for eksempel enga legges om etter 2. slåtten.

 – Når du sår i ei eng med planter, er det viktig å få god kontakt mellom frø og jord. Da er raigras det sikreste. Frøblandinger med timotei går som regel ikke like bra fordi det lille timoteifrøet ofte ikke får god nok jordkontakt, sier Repstad.

Gode kraftfôrløsninger

Normalt har mange et bufferlager med grovfôr som de kan bruke tidlig på høsten før de tar i bruk ny avling. I år er imidlertid mange i en vanskeligere situasjon. Da kan det være nødvendig å supplere med kraftfôr for å holde produksjonen oppe.

– I Felleskjøpet har vi et bredt kraftfôrsortiment som fanger opp de ulike utfordringene. Kraftfôr med mye fiber i kan gis i store mengder og bidra til at gardbrukeren når målene sine, sier produktsjef for drøvtyggerfôr Rune Lostuen.

– Våre fiberrike spesialblandinger til mjølkekyr, okser og sau representerer enkle og praktiske løsninger, sier han.

Lostuen peker også på prisforholdene med et marked med grovfôrmangel.

– Felleskjøpets gode fiberrike kraftfôrløsninger vil dempe prisene på grovfôr. Drøvtyggere må ha en minimumsmengde med grovfôr, men mange vil kunne bruke en større andel kraftfôr og oppnå bedre produksjon til lavere kostnader. Blir prisen pr. fôrenhet høyere for innkjøpt grovfôr enn for kraftfôr, hadde jeg tenkt meg om to ganger, sier Lostuen.