Vitaminer er organiske forbindelser som bør inntas i små mengder. Både for mye og for lite kan føre til sykdommer. De kan ikke lages/produseres i kroppen, men er vesentlig for flere av kroppens funksjoner: oppbygging og vedlikehold av muskler, skjelett og slimhinner, nedbryting/oppbygging av næringsstoffer, immunforsvaret og blant annet syn.

Det finnes 14 kjente vitaminer som klassifiseres som nødvendig for fjørfeet. De opptrer i de fleste råvarer i ulik grad av kvalitet og kombinasjoner. Vitaminer er kjemiske forbindelser. Det er enkelt å fabrikkfremstille vitaminer. De er like bra som de vi finner i naturlige råvarer.

Fettløselig eller vannløselig

Vitaminer blir klassifisert som vannløselig eller fettløselig. Begge gruppene krever kroppsfett for omdanning.

Fettløselige vitaminer absorberes sammen med fettet, går inn i lymfesystemet og transporteres rundt i kroppen. De lagres i kroppens fettceller, som betyr at fjørfeet ikke er avhengig av å ha likt inntak av disse vitaminene hver dag. Likevel kan lav tilgjengelig vitaminmengde i fettvevet føre til mangelsykdommer.

Vannløselige vitaminer trengs i stor grad til energiomsetningen, samtidig som den spiller en viktig rolle når fjørfeet skal omsette proteinet i kroppen. Fjørfeet trenger alle vannløselige vitaminer bortsett fra vitamin C. Fugler kan ikke lagre vannløselige vitaminer og overskuddet av disse blir derfor med ut i gjødsla. Det er av stor viktighet at dyrene får i seg sin anbefalte daglige dose av vannløselige vitaminer. Se tabell 1.

Tabell 1. Vitaminer

Fettløselige vitaminer Vannløselige vitaminer
Vitamin A Vitamin E Vitamin C Pyridoksin, B6
Vitamin D Vitamin K Thiamin, B1 Riboflavin, B2
    Biotin Niacin
    Folsyre Kolin
    Vitamin B12 Pantotensyre

Praktisk fôring av vitaminer

Det er ikke tvil om at fjørfeet trenger tilførsel av vitaminer i fôret. Ulike perioder av livet krever ulike mengder og kombinasjoner. Faktorer som spiller en stor rolle for hvordan fjørfeet utnytter og behøver vitaminer er alder, stress, sykdomspress, produksjonsmengde og vekst.

Fullfôret til fjørfe levert fra Felleskjøpet inneholder kraftfôrblandinger med en balansert mengde med vitaminer, dette gjør at det sjeldent er behov for ekstra tilskudd av dette. Det er imidlertid viktig å poengtere at de nevnte utfordringene i forrige avsnitt kan gjøre at vitaminbalansen i fjørfeet blir forkludret. Da anbefaler vi bruk av flytende vitamintilskudd i anbefalte mengder og bør brukes hvis:

  • Flokken opplever stress, ytre påvirkninger som snekkerarbeid, takras, uvant trafikk osv.
  • Fôrskifte i en uvanlig periode, f. eks hvis det er veldig kaldt eller veldig varmt.
  • Hvis produksjonen/tilvekst på uforklarlig vis har gått drastisk ned over flere dager.

Ta alltid en evaluering sammen med din fagkonsulent før du bestemmer deg.

Mineralene finnes overalt

Mineraler er den ikke-organiske delen av fôret til fjørfeet. Den deles inn i makromineraler, hvor behovet er oppgitt i g/dyr/dag. Mikromineraler behøves i mindre mengder og er oppgitt i, eksempelvis, mg/dyr/dag. Det finnes i dag 109 kjente mineraler. Vi klassifiserer 26 av dem som essensielle for fjørfeet.

Mineralene utgjør ingen stor mengde sammenlignet med totalt fôrinntak, men det er av stor betydning for ulike metabolske prosesser i kroppen. Mineralene utgjør også en stor del av ulike deler av kroppen. Skjelettet utgjør og inneholder det meste av kalsiumet og fosforet som finnes i kroppen, mens kalium finnes det mest av i musklene. Jern opptrer det mest av i blodet og silisium finner vi i fjærene.

Mineralkilder og absorpsjon

Konsentrasjonen av mineraler er ulike alt etter hvilken råvare du har. Tilgjengeligheten av mineraler i de ulike råvarene kan i beste fall være opptil 30 %. Derfor vil det meste komme fra fabrikkfremstilte råvarer.

Absorpsjonen av mineralene foregår i tynntarmen. Systemet for opptak er komplekst og det krever en enorm samarbeidsvilje mellom mineralene. Hvis man får høye konsentrasjoner av noen mineraler kan det gå bekostning av andre mineraler, og motsatt. Det betyr at riktige mengder av noen mineraler fremmer opptak av samarbeidende mineraler, mens overskudd eller underskudd av noe kan hemme mineralopptaket.

Kalsium og fosfor

Kalsium (Ca) og fosfor (P) er de to mineralene av størst betydning for fjørfeet. Skjelettet består av 99 % av totalt kalsium og 80 % av totalt fosfor som finnes i kroppen. Disse to er som hånd i hanske, og begge to er avhengige av hverandre for å få maksimal utnyttelse. De får også hjelp av vitamin D for å oppnå maksimal suksess. Disse tre komponentene sammen er avgjørende for god kaliumsomsetning i fjørfeet både når det gjelder tilvekst og produksjon.

Vi kan se på det som at Ca er storebror mens P er lillebror. Hvis en av dem har et misforhold til hverandre vil dette kunne gå utover strukturen i skjelettet. Ved kjøp av fullfôr hos kraftfôrprodusent er du sikret at fôret inneholder en balansert mengde av mineraler slik at du unngår nevnte utfordringer. Se tabell 2.

Tabell 2: Mineraler

Makromineraler Mikromineraler
(kalles også sporstoffer)
Kalsium Fosfor Jern Sink
Magnesium Kalium Kobber Jod
Natrium   Selen  

 

Fullfôr er av stor betydning

I utlandet ser vi flere eksempler på bønder som blander kraftfôret selv. Disse er da nødt til å gjøre innkjøp og tilsette vitaminer og mineraler selv. I stor grad med stort hell og i andre tilfeller med redusert hell. Ved å kjøpe kommersielt kraftfôr vil man unngå å ta unødvendige sjanser på dette og man får levert et godt gjennomtenkt kraftfôr basert på undersøkelser, forsøk og internasjonal kontakt med hybridselskaper.

Kraftfôr inneholder to hovedkomponenter, vann og det andre er tørrstoff. Det tørre materialet deles i organisk og ikke-organisk materiale. Vitaminer tilhører den organiske delen, mineraler tilhører den ikke-organiske kategorien.

Felleskjøpets kvalitetskontroll

Det er i svært få tilfeller det er avvik på mengde vitaminer og mineraler i kraftfôrblandinger. Om et slikt problem skulle oppstå har man gode rutiner for hvordan man skal behandle dette. Det er også gjennomgående gode rutiner på å ta ut prøver av ulike blandinger på fabrikkene. Hver fabrikk har sitt kontrollprogram.

Med jevne mellomrom dobbeltsjekker vi og sjekker opp mot de produksjonsresultater vi har underveis i løpet av produksjonen. Disse prøvene sendes til laboratorium for testing. Det gjennomføres i etterkant (når prøveresultatene er klare) i interne møter slik at alle er informerte om hvordan produksjonen går og har av resultater.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 9 2018.