0

Kraftfôr – myter og fakta

Norske kuer spiser mest norsk gras og norsk korn. Grisene spiser også mest norsk og i kraftfôret er tre fjerdedeler norsk korn. Menyen til verpehøns og kyllinger består av omlag halvparten norske og halvparten importerte råvarer.

Nærbilde av kalv som spiser høy

Slike fakta og mye annen informasjon har lett for å drukne i debatten om «soyabåter fra Brasil». Norske husdyr spiser i sum mer norsk enn utenlandsk fôr, men man kan nesten få inntrykk av det motsatte. Enkelte ganger hører en også uttalelser som at «Norge importerer kraftfôr», noe som er direkte feil. Alt kraftfôr som husdyra våre spiser blir produsert av Felleskjøpet eller ved andre norske fabrikker.

Det er imidlertid et faktum at importerte råvarer de siste årene har utgjort en stadig større andel av kraftfôret. Hovedgrunnen til det er økende husdyrproduksjon, lavere norsk kornproduksjon og større krav til ytelse og effektivitet hos dyra som krever råvarer i kraftfôrblandingene som vi i dag ikke kan produsere i Norge eller skaffe fra norske kilder.

Kraftfôr nødvendig

Alle dyr har krav på riktig mat og god dyrevelferd. Kraftfôr sikrer dyra de næringsstoffene de trenger. Felleskjøpet spesialtilpasser sine kraftfôrblandinger til alle dyreslag ut fra ulike produksjons- og ytelsesbehov, for å bidra til så god lønnsomhet for som mulig. Krav til ytelse og effektivitet, og dermed sammensetningen av kraftfôret, er i stor grad påvirket av markedskrav og landbrukspolitikk. Eksempler er krav til fett- og proteininnhold i melk og veksthastighet på kylling.

Felleskjøpet bruker mye ressurser på å utvikle kraftfôr som best mulig ivaretar dyras ernærings- og velferdsbehov under ulike produksjonsregimer. Dette påvirker fordelingen mellom norske og importerte råvarer i kraftfôret. Felleskjøpets mål er imidlertid å bruke opp det norske kornet.

I første del av Kraftfôrskolen gir vi en oversikt av innholdet i Felleskjøpets kraftfôr.

Kommentarer