Dette er et svar på ønsket om høgere slaktevekter i en gunstig markedsbalanse for svinekjøtt, men også en riktig tilpasning til årets kvalitet på norsk korn.

Vi har i ett år levd med en komfortabel markedsbalanse for svinekjøtt, og det har gitt grunnlag for å øke slaktevektene. Med høgere avregningspriser på slakt og høgere pris på smågrisen, har optimal slaktevekt økt betydelig. Våre beregninger viser at grisen gjerne må slaktes på 85 kg eller mer. Pass på at enkeltgriser ikke passerer vektgrensa på 95 kg. Store puljer og muligheter for oppdeling av slaktingen i 2-3 omganger gir et godt grunnlag for å oppnå en høg slaktevekt med få griser over 95 kg. Det som for mange begrenser muligheten til å øke slaktevektene til ønsket nivå er kombinasjonen av oppnådd daglig tilvekst og begrensning av tid til disposisjon pga. puljedriften. 

Økt energi-innhold og to nye blandinger

God tilvekst oppnås ved at grisen har et høgt opptak av energi og protein, særlig i første vekstfase. Fra innsetting i slaktegrisavdelingen og fram til 60-80 kg vil det være gunstig å stimulere energiopptaket til grisen gjennom å tilby et konsentrert kraftfôr. I oktober øker vi derfor energiinnholdet i en rekke blandinger til slaktegris. Alle blandingene i Komplett-serien og Vekst Soft-serien får 2-6 fôrenheter høgere energiinnhold. Når det gjelder Vekst-serien, som i stor grad fôres etter appetitt, har vi valgt en annen løsning. Der lanserer vi to nye energirike blandinger; Vekst 120 Høg og Vekst 110 Høg. Disse blandingene får 4-5 fôrenheter mer enn dagens Vekst 120 og Vekst 110 som holdes uforandret i energi-innhold.

Tilvekst versus kjøttprosent

Maksimal tilvekst kan i enkelte tilfeller gå på bekostning av kjøttprosent og fôrutnyttelse. Dette gjelder særlig appetittfôra gris. Purkene tåler appetittfôring i sluttfasen godt, mens kastratene og VAC-grisene lett blir feitere enn ønskelig. Derfor har vi valgt å beholde uendra energiinnhold i Vekst 120, Vekst 110, Vekst 105 og Vekst 100, men kommer med nye høgenergivarianter av de to førstnevnte. Dette gir nye muligheter for å fasefôre slaktegrisen på energi, ikke bare etter protein/aminosyrer. For de som enhetsfôrer slaktegrisen vil vi anbefale høgenergivarianten til dem som prioriterer å få opp slaktevektene. Besetninger som har akseptabel tilvekst og vil prioritere kjøttprosenten, kan med fordel bruke de «gamle» blandingene. 

Vekst 130 har vi fortsatt bare en variant av, og den har nå fått økt både energi- og proteininnhold. Dette er en typisk fase 1-blanding, men brukes også som enhetsfôr i foredlingsbesetninger. Vekst 100 må bare brukes etter ca. 80 kg, og er spesielt tiltenkt kastrater på appetittfôring. Vekst 105 er en bedre fase 2-blanding for purkene. Når en fôrer purkene og kastratene sammen blir det en avveining etter hvilket hensyn som er viktigst; tilvekst eller kjøttprosent.

Årets kornkvalitet

I skrivende stund har vi ikke alt for mange analyser av årets korn, men det vi har sett så langt er at proteininnholdet er lågt, og stivelsesinnholdet er høgt. I tillegg er innholdet av mykotoksiner gledelig lågt. Dette gjelder alle kornslag. Lågt proteininnhold i kornet fordrer økt bruk av proteinråvarer i kraftfôret, som bidrar til høgere kraftfôrpris. På den andre siden er stivelsesinnholdet svært høgt. Dette gir høgt energi-innhold i kornet og bidrar til lågere kraftfôrpris. Når så tilgangen på norsk animalsk fett er god for tiden, gir det en redusert fôrenhetspris å øke energi-innholdet i kraftfôrblandingene. Vi finner det derfor fornuftig å øke antall fôrenheter i en rekke blandinger nå i høst, samt lansere to helt nye høgenergiblandinger til slaktegis.

Spekk og muskelmål

Dårlig tilvekst kan skyldes at grisen har for lågt energiopptak, men kan også skyldes at proteindekningen er for dårlig. Hva som er «riktig medisin» i den enkelte besetningen er ikke alltid like opplagt. Det gjelder å finne det riktige nivået, og forhold mellom energi og protein i fôret. Forskjellen mellom besetningene er stor og kan skyldes ulike raser, rasekrysning, helsestatus, miljø, røkting, muligheter for restriktiv fôring og fasefôring. Når det på slakteriene beregnes en kjøttprosent, er det basert på flere mål av spekk og muskeltykkelse. Vi har over en tidsperiode sett på spekk- og muskelmål i en rekke besetninger, og på den måten fått en sikrere pekepinn på om det er endring i energiopptak eller proteinopptak som er veien å gå i den enkelte besetning. Med denne kompetansen, og et komplett sortiment, skal vi finne en optimal løsning i hver besetning.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 9, 2015.