For økologiske verpehøns vil det i praksis tilsvare 6 måneder da det foreløpig ikke er normal praksis å la dyrene gå ute under oppdrettsperioden. Mange kan oppleve det som en utfordring å få dyrene til å benytte seg av utearealet, spesielt det som ligger i utkanten av hønsehuset.

Stammer fra jungelen

Våre tamhøns (Gallus gallus domesticus) stammer fra jungelhøns (Gallus gallus). Som navnet tilsier lever disse hønene i jungelen og deres atferd er tilpasset dette habitatet. Habitat er et begrep som brukes i økologi for å beskrive en arts livsmiljø som gir de beste forutsetninger for arten.

Våre tamhøns er ikke så ulike sine viltlevende artsfrender. Dette må vi ta i betraktning når vi skal utforme miljøet for dyrene. Høns trives dårlig i åpent landskap. Dette er en naturlig antipredasjonsatferd hos høns da det er lite gunstig å tiltrekke seg oppmerksomheten til rovdyr. Høner foretrekker å kunne oppholde seg i skyggefulle områder med vegetasjon og med muligheter for å komme seg opp i høyden. På denne måten kan de holde seg i skjul for rovfugler og unngå rovdyrangrep fra bakken.

Utforming av uteområdet

For å lykkes med et attraktivt uteområde må vi ta hensyn til hønas fysiske og psykiske behov. Uteområder med mye vegetasjon bestående av for eksempel skog og kratt vil være et pluss, men alle har ikke tilgang til dette. Ofte er man avhengig av å ta areal fra dyrket mark for å kunne oppfylle arealkravet til økologiske verpehøns, og da må man legge forholdene til rette. Det er egentlig bare fantasien som kan sette stopper for hvordan man kan utarbeide et attraktivt uteareal for høns. Det viktigste å tenke på er at fjørfe liker skygge, ly og muligheter for å være over bakken. For at dyrene skal benytte hele utearealet må området oppfylle disse kravene.

I våre naboland er det populært å benytte frukttrær og bærbusker på utearealet til økologisk fjørfeproduksjon. Dyrenes behov for skygge og ly ivaretas og de kan sette seg oppi trær og busker. Å plante frukttrær og bærbusker har en kostnad. I våre naboland kombineres ofte økologisk eggproduksjon og produksjon av økologisk frukt og bær. Hønene sørger for gjødsling av plantene, luker ugresset og spiser nedfallsfrukten. På denne måten kan utearealet til hønene ha flere bruksområder, samtidig som man lager et naturlig habitat for hønene. Rent estetisk ser det også veldig flott ut med en frodig frukthage og høner som spankulerer rundt. Spiseatferd er også en viktig del av hønas atferdsrepertoar. Ved tilgang til for eksempel en frukthage eller en frodig eng, vil denne atferden bli ivaretatt. Motivasjonen for å tilbringe deler av dagen utenfor hønsehuset vil bli større.

Veranda

Det norske klimaet er en utfordring for økologisk eggproduksjon. Våt høst og kalde vintre gjør det lite gunstig å la dyrene ha tilgang til uteområdene hele året. Dette kan gjøre det litt ekstra utfordrende å lære hønene og benytte seg av uteområdet. Høner som sent får tilgang til uteareal i løpet av innsettet er ofte mer skeptisk til å bevege seg ut av hønsehuset enn unghøner som får tilgang til uteområdet tidlig. Å bygge en veranda inntil husveggen på hønsehuset er positivt for å venne hønene til å bevege seg ut av hønsehuset. Normalt bygges disse med betonggolv, tak og vegger. Veggene består ofte av vindduk eller småmasket netting. Med tanke på norske værforhold er dette meget praktisk da verandaen kan benyttes store deler av året og er en fin måte for tidlig tilvenning av sollys og uteluft. Verandaen er også et fint sted for å tilby sysselsetning.

Tildeling av høy som dyrene skal ha tilgang til og annen sysselsetting som kvister, granbar, kråsstein og skjellsand eller lignende kan bidra til å skape interesse for å bevege seg ut. Bruk av strå på verandaen kan også ha positiv virkning da de kjenner igjen dette fra gulvet i hønsehuset.

Utetid

Man bør også ha fokus på når på dagen dyrene skal ha tilgang til uteområdet. Mange opplever ofte at hønene er mest ivrige på morgenen, men at aktiviteten dabber av utover dagen. Når det går mot kveld trekker normalt hønene inn for å legge seg. Det kan derfor være en fordel å kjøre de fleste fôringer av kraftfôr på ettermiddag og kveld da dyrene normalt vil trekke inn på den tiden. Lite fôr i fôrtroene på dagtid kan ha positiv effekt for å få hønene til å bevege seg ut for å søke etter mat.

Når dyrene skal lære å trekke ut bør man også tenke på lysforskjellene. Her kommer verandaen til god nytte da den gir skygge for direkte sollys og vind. Sterkt sollys i gluggeåpningen kan virke skremmende og hønene vil holde seg unna. Det kan også være lurt å introdusere uteområdet på dager som er overskyet, som nevnt trives høns best i skyggefulle områder.

Kilder:

  • «Fjørfeboka 2. utgave» Marlene Fjurnes Bagley (red)
  • «Social Behavior in Farm Animals» L. J. Keeling, H.W. Gonyou
  • «Utforming av uteareal for økologisk fjørfe» Landbruksdirektoratet.no

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 7, 2017.