Dette forskyver kalvingsperioden med 1,6 mnd, og forlenger den betraktelig. Hva er årsakene til at vi ikke lykkes bedre med kvigeoppdrettet?

Årsakene til den sene innkalvingsalderen og forlengede kalvingsperioden er sammensatte og forskjellige fra gård til gård. Men med fokus på kvigeoppdrettet, klare mål og oppfølging av disse, kan en forbedre resultatet og øke effektiviteten på gården. Det er mange fordeler med å holde kalvingsperioden konsentrert, blant annet er det enklere å holde fokus på kalvehelse og oppfølging av dyrene. Ved sortering av kalvene vil gruppene bli mer homogene og gi enklere fôrplanlegging. Målet med påsettkviga er å få ei passe stor kvige til riktig tid, og ei holdbar ammeku. Med faste rutiner og en god plan er det fullt mulig å forbedre kvigeoppdrettet.

Begynn allerede ved kalving

For å holde kalvingsperioden konsentrert må påsettkviger velges ut blant kalver født tidlig i perioden, helst i løpet av de tre første ukene. Dette vil gi dem tid til å modnes og bli klare til parring ved 15 måneders alder. Ved å planlegge parring slik at kviga kalver før resten av flokken beholdes kalvingsperioden konsentrert. Grunnen til dette er at de ofte trenger litt lengre tid enn voksne kyr for å ta seg på 2. kalven. Er første kalving til kviga samtidig som resten av flokken, kan en forvente forskyvning på kalv nummer to på ca. 20 dager.

Ved innsett

Utover i beitesesongen faller kvaliteten på beite, både på innmark og utmark. Dette må kompenseres med økt areal, tilgang på nye områder eller tilleggsfôring. For optimal tilvekst på kalvene må disse tilleggsfôres med kraftfôr når beitekvaliteten går ned. Dette kan enkelt løses med en kalveautomat som gir kalven fri tilgang på kraftfôr uten at kua får tilgang. Automaten må plasseres på et sted hvor dyra vil oppholde seg, gjerne på en skyggefull plass. Det skal være tilgang til rikelig, rent og friskt vann i nærheten. Ved å starte fôringa ute, vil kalvene holde tilveksten oppe, og venne seg på kraftfôr før de settes inn. Alle dyr bør veies ved innsett. Målvekt for parring og kalving settes ut fra ønsket størrelse på mordyret, og tilveksten beregnes etter dette.

Følg opp tilveksten

Kviga bør nå en vekt som tilsvarer ca. 60% av voksenvekt ved parring. Er målet for voksenvekt på dyret 650 kg vil det si vekt ved 15 måneders alder på 390 kg. Behovet for tilvekst fra innsett til parring vil variere ut fra størrelsen på den avvente kvigekalven. Et spørsmål som ofte dukker opp er hvor mye kraftfôr skal kviga ha? Svaret avhenger helt av grovfôrkvaliteten og det er grovfôret som legger grunnlaget for rasjonen og hvor mye kraftfôr som må gis. En grovfôrprøve vil gi svar på hygienisk kvalitet, energi- og proteininnholdet. Kviga vil få dekket sitt energibehov ved et godt grovfôr, mens seinere slått fôr vil kreve tildeling av kraftfôr. For å følge opp tilveksten bør kviga måles eller veies underveis, og fôringa justeres etter hold og behov.

Husk mineraler!

Er grovfôret av god nok kvalitet og kviga fôres opp uten kraftfôr er det viktig å gi tilskuddsfôr med mineraler og vitaminer. Konservert grovfôr er lav på mange makro- og mikromineraler som er svært viktige for dyr i vekst. Pluss Storfe, VM blokk eller mineralstein kan være alternativer. Kviga kan også få bolus som legges i vomma og frigir mikromineraler over tid. Pluss Storfe Bolus er et godt alternativ på beite. Beitegras vil som regel dekke behovet for A-, D- og E-vitaminer og makromineraler, mens konservert fôr inneholder mindre av disse. Ved bruk av Pluss Storfe bolus på innefôring anbefales det å bruke Pluss Makro og Vitamin i tillegg.

Parring og drektighetsperioden

Parring av kvigene bør starte ca. 20 dager før resten av flokken. Dette gir kviga litt ekstra tid ved neste års parring. Hun er da fortsatt i vekst og trenger ofte tid for å komme i brunst. Vokser kviga etter planen vil hun nå kjønnsmodning rundt 13 måneder, og blir parret på tredje brunstsyklus. Holdet bør ligge på 3 holdpoeng og ligge stabilt til etter parring. Kvigene skal parres med en okse som gir lette kalver og lette kalvinger. Fôrbehovet til kviga er moderat fram til siste trimester av drektigheta, men øker betydelig siste 4-6 uker frem mot kalving. Noen velger å fôre restriktivt inn mot kalving for å unngå feite kviger og store kalver, men kviga trenger god energi – og proteindekning i denne perioden for å være godt forberedt på kalving og laktasjon.

Grunnlaget for riktig hold ved kalving legges tidligere i drektigheta. Mineral- og vitamindekning gjennom drektigheta, sammen med et moderat hold på 3 er et godt utgangspunkt. Ei kvige som blir for feit før kalving vil ha avleiringer av fett rundt fødselskanalene og kan lettere få kalvingsproblemer. Med kviger som kalver tidlig, har riktig hold og god energidekning ligger forholdene til rette for avvenning av en stor kalv under kviga. Ammekua vokser fram til 4 års alder, og vil ha et litt høyere behov for fôr også neste vinter. Med fôring av surfôr vil ofte grovfôret dekke dette behovet greit, men med restriktiv fôring med halm kan rasjonen bli noe svak.

Med flere og flere som registrerer i Storfekjøttkontrollen får både vi som rådgivere og ikke minst produsenter et tettere forhold til nøkkeltall i drifta. Ser vi til de store produksjonene i utlandet er fokus på en konsentrert kalvingsperiode og størrelse på ammekua stort, noe som henger tett sammen med at dette påvirker det økonomiske resultatet. Nå er mange av vårkalvene født, og det er på tide å velge ut kviger til påsett. Bruk sommeren til å legge en plan for neste generasjon mødre.

Ønsker du en prat rundt kvigeoppdrettet i ditt fjøs kan du kontakte din lokale fag- og salgskonsulent på FORMEL.

Lykke til med kvigene!

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 5 2018.