I all biologisk produksjon er det variasjon mellom individer. På ny kan vi bruke en gammel figur, Liebigs tønne. Man blir aldri sterkere enn det svakeste ledd. Drar vi analogien til svineproduksjonen vil det si å øke fokuset på de minste og svakeste. Hva kan vi gjøre for å heve de slik at gjennomsnittet blir bedre?

Muligheter for gris i vekst

Det vil alltid være noen små griser ved avvenning. Årsakene kan være mange, blant annet at de er yngst i pulja, har ungpurker til mødre, mor som melker dårlig eller gener for lav tilvekst for å nevne noen. Vi veit at smågris har et høyt proteinbehov for å vokse godt. Mulige tiltak for å hjelpe de minste fram kan være

  • Bruke ammepurke
  • Sortere ut de minste i samme binge
  • Gi kraftigere smågrisfôr jfr. FORMAT Start 170 etter avvenning for å ta ut tilvekstpotensialet
  • Gi et sterkt fôr i starten av slaktegrisperioden

Fokus på de minste mødrene

I smågrisproduksjonen er det velkjent at ungpurker er gode mødre, men at de samtidig har begrensa ressurser å gi til smågrisene. Dette ser vi gjennom lavere fødsels- og avvenningsvekt på smågris med ungpurke til mor. Gir vi de gode ungpurkene nok oppmerksomhet og individuell oppfølging?

Så riktig fôring som mulig er viktig, og kanskje aller viktigst til unge og små mødre. Dette vil si at FORMAT Laktasjon fortrekkes, med størst effekt på de unge. Om det brukes FORMAT Purke er det flere muligheter ved å supplere med FORMAT Purke Toppdressing eller smågrisfôr i dieperioden. Alt dette for å sikre at vi tar ut potensialet for melkeproduksjon og dermed øker smågrisvekta ved avvenning.

Individuell oppfølging

Kravene til effektivisering er så absolutt tilstede, og jamt over har vi lyktes godt. Klarer man å se de minste og svake som trekker ned snittet i all svineproduksjon vil den laveste staven i tønna heves og resultatet forbedres. Bruk oss i Felleskjøpet som samtalepartnere og motivatorer for å avdekke de lave stavene - forhåpentligvis kan resultatene ses i de neste Ingris-rapportene.

Lykke til på veien!