Müslifôr

Müslifôr, "mashfeed" eller på godt norsk mjølfôr, er et upelletert kraftfôr. Standard verpefôr og müslifôr er hovedsakelig det samme fôret, bare med ulik struktur. Pelletsen har en homogen blanding av næringsstoffer, der hver pellets er tilnærmet like. Müslifôr er derimot en sammensatt blanding av de ulike næringsstoffene. Müslifôr gjør det mulig å kunne tilsette en større andel grove partikler og helt korn til kraftfôrblandingen, sammenlignet med pelletert kraftfôr. Med pelletert kraftfôr må det tas hensyn til blant annet kraftfôrblandingens bindeegenskaper for å sikre god pelletskvalitet.

Skallkvalitet

Når høna får müslifôr kan hun selv selektere partikler ut fra eget behov. Det betyr at det er muligheter for å plukke akkurat den mengden med grov kalk som behøves for skallproduksjon. For å bevare en god skallkvalitet gjennom hele innsettet, er det viktig at kalken er tilgjengelig når høna trenger den. Under skalldannelsen henter høna kalk både fra fôret direkte (via tarm) og fra knokkelvevet.

Ved pelletering av fôret kan det være utfordrende å bevare den grove strukturen i kalken, mens i müslifôr kan tilgangen være større på grov kalk. De grove kalkpartiklene lagres i kro og krås og gjør at høna får frigitt kalsium under skalldannelsen som hovedsakelig foregår på natten. Dermed henter høna mindre kalsium fra skjellettet. Lagringskapasiteten i skjelettet/knokkelvevet bevares og skallkvaliteten forringes langsommere.

Kråsens funksjon

Kråsens hovedfunksjon er å male fôr opp til mindre partikler. Kråsen har også en viktig rolle i å blande fôret sammen med fordøyelsesenzymene. Studier på slaktekylling har vist at ved bruk av müslifôr utvikles kråsen (muskelmagen) godt og blir dobbelt så stor i størrelse, sammenlignet med slaktekyllinger som har blitt fôret på pelletert kraftfôr. Trolig skyldes dette at pellets er lettløselig og vil gi lite motstand i kråsen.

Kråsen er nemlig en muskel som på lik linje med andre muskler har behov for å trenes opp for å bli mest mulig effektiv. En godt utviklet krås har høy formaling av partiklene, noe som fører til økt tarmaktivitet og bedre fordøyelse av næringsstoffene. Dette gir også større reduksjon av store partikler som går over i tynntarmen, noe som gir økt tilgang for fordøyelsesenzymene og dermed bedre fordøyelse av næringsstoffene.

Atferd hos verpehøns

Våre tamhøns stammer fra sine viltlevende slektninger jungelhøns, Gallus gallus. I sitt naturlige habitat (leveområde) bruker jungelhøns store deler av sin våkne tid på søking etter mat. Siden høns er altetende er blant annet hakkeatferden en viktig del av atferdsrepertoaret. Hakkingen er hønenes måte å finne ut av hva som er potensielle matkilder. Selv blant våre tamhøns og hobbyhøns som ofte har fri tilgang til fôr, ser vi likevel at denne trangen til fôrsøk- og hakkeatferden utføres hyppig.

Uønsket atferd oppstår som oftest når et individ hindres i å utøve naturlig atferd som den er sterkt motivert til. For verpehøns vil utøving av hakkeatferd være et eksempel på dette. Hvis et individ over tid ikke får utløp for sitt atferdsbehov, kan uønsket og skadelig atferd oppstå som følge av frustrasjon. For verpehøns vil eksempler på dette være fjørhakking, hakking og kannibalisme. Frustrasjon over tid skaper stress og kan gå over i en kronisk stresstilstand som svekker immunforsvaret – Dette kan igjen gi dårligere produksjon hos verpehøns.

Spisetid

Forsøk med broilermødre hvor müslifôr og pelletert fôr ble sammenlignet, viste lengre etetid med müslifôret. Siden pellets består av større fôrpartikler hvor samtlige næringsstoffer er blandet sammen, går det raskere å spise dem. Dermed blir næringsbehovet raskt dekket. Pelletert kraftfor kan sammenlignes med "fast food".

Lengre etetid av müslifôr kan bidra til mindre stress rundt utfôring. Det har resultert i at konkurransen om maten har blitt merkbart mindre både hos verpehøns og broilermødre. Müslifôrets struktur består av hele korn og forskjellige knusningsgrader av kornråvarene. De andre råvarene som flytende fett, vitaminer og mineraler tilsettes uten at blandingen blir eltet til en deig for videre pelletering. Derfor er sammensetningen av fôrblandingen mer naturlig slik at hønene selv kan plukke næringsstoffer etter ønske og behov. Hønene bruker rett og slett større deler av tiden på å søke etter maten de trenger.

 

Kilder:

Amerah, A.M., Ravindran, V., Lentle, R.G. og Thomas, D.G. 2007. Influence of feed particle size and feed form on the performance, energy utilization, digestive tract development, and digesta parameters of broiler starters. Poultry Science 86: 2615-2623

Karlsson, M. 2010. Värmebehandlat mjölfoder till avelsdjur för slaktkycklingproduktion. SLU Examensarbete 328.