På forhånd er det ikke lett å forutsi om nye krysninger fordrer nye fôringsstrategier.

Etter en tid med erfaringer er det enklere å dra noen konklusjoner. Resultatene fra Felleskjøpet Fôrutvikling sine slaktegrisforsøk på Stamsædgården i Rogaland viser en ganske betydelig endring de siste fem årene.

Tilvekst og fôrutnyttelse

Som figur 1 viser, har vi de siste par årene registrert en betydelig økning i tilvekst sammenlignet med 2011/2012. Denne økte økningen gjelder hele framfôringsperioden, men er kraftigere i starten. Tilvekstøkningen utgjør ca. 100 gram pr. dag i gjennomsnitt for hele slaktegrisperioden. Figur 2 viser at det i samme periode også har vært en fin utvikling av fôrutnyttelsen. Både tilvekstøkning og bedring i fôrutnyttelse har vi også sett i Ingris fra 2014 til 2015, men ikke like kraftig som resultatene ved Stamsædgården. Nå gjenstår det å se hva resultatene for 2016 vil vise.

 

Kjøttprosent

Kjøttprosent har i motsetning til tilvekst og fôrutnyttelse utviklet seg negativt. Det gjelder både for purker (figur 3) og kastrater (figur 4). Det er spesielt interessant å legge merke til at siste års resultater viser at kastratene ikke har noe fall i kjøttprosenten med økende slaktevekt. Purkene viser fortsatt en fallende tendens med ca. 0,11 % dårligere kjøttprosent for hver kg slaktevekten øker. Det er en negativ sammenheng mellom daglig tilvekst og kjøttprosent (fig. 5), men en positiv sammenheng mellom daglig tilvekst og god fôrutnyttelse (figur 6).

Fôringsråd for tilvekst

Det viktigste å merke seg når det gjelder endringene de siste ett til to årene er at Noroc/Edelgrisen vokser raskere i starten, og at kjøttprosenten er blitt dårligere, men at kastratene ikke taper seg nevneverdig med økende slaktevekt. Ønskes høgere tilvekst, og det fôres etter norm, kan det derfor være aktuelt å fôre sterkere de første ukene. Gjerne tilnærmet appetitt, kanskje helt fram til 80 kg levendevekt, eller fram til grisene tar opp ca. 3,3 FEn pr. dag. Dersom en stopper der, vil det videre bli en viss fôrrestriksjon for kastratene, mens purkene fortsatt fôres tilnærmet etter appetitt. Det er mye som tilsier at det er mindre aktuelt enn før med kjønnsdelt framfôring, men det vil fortsatt være en fordel med kjønnsdeling når en setter inn restriksjonen etter 80 kg. Da vil ikke purkene så lett tape mot kastratene i kampen om fôret.

I tidlig vekstfase kan grisens evne til å ta opp nok fôr være begrensende for tilveksten. Dette gjelder spesielt purkene. Da kan det hjelpe med et mer konsentrert fôr. Våre «Høg-blandinger» kan da være aktuelle; samt FORMAT Vekst 130. Disse blandingene er på 1,11-1,12 FEn pr. kg. I høst lanserte vi også FORMAT Vekst 110 Flex, med hele 1,17 FEn pr. kg. God tilgang på norsk animalsk fett og rapskake gjør at høgenergiblandinger blir prisgunstige pr. fôrenhet. Erfaringene så langt viser at høgenergiblandingene i kombinasjon med appetittfôring ikke gir negativt utslag på kjøttprosenten. Dette kan nok være besetningsavhengig, og vi anbefaler ikke å gjøre endringer med mer enn «ett knepp» i gangen.

Fôringsråd for kjøttprosent

Nå som vi går inn i en periode med overproduksjon, er det ikke aktuelt med like høge slaktevekter som før. Da vil de fleste få bedre tid på å oppnå ønsket slaktevekt, og det kan være mer aktuelt å prioritere å oppnå en god kjøttprosent. Som nevnt er det en negativ sammenheng mellom kjøttprosent og tilvekst. Det er i hovedsak spekktykkelsen som påvirker kjøttprosenten. Tynt spekklag gir god kjøttprosent. Våre siste erfaringer er at fôrrestriksjon på slutten kan være positivt, men at fôr med et lågt energiinnhold (appetittfôring) i mindre grad løser utfordringen. Antakelig av samme grunn blir heller ikke kjøttprosenten nevneverdig skadelidende av et høgenergifôr. Det er viktig å finne den fôrblandinga som har det optimale proteininnholdet for den enkelte besetning, men det er ikke slik at jo høgere proteininnhold dess bedre kjøttprosent. Det er vel heller tegn som tyder på at overskudd av protein kan være negativt.

Genetikk og fôringsråd

Felleskjøpet har et bredt sortiment til slaktegris, med stort spenn i både energi- og proteininnhold. Dette spennet er nødvendig da det er mange ulike raser og rasekrysninger. Våre erfaringer er at rent landsvin, samt krysningen LZLL responderer svært godt på høge proteinnivå. FORMAT Vekst 130 er nærmest nødvendig for at disse grisene skal produsere godt. For Edelgris (LZDD) mener vi det sjelden vil være nødvendig å gå høgere i proteinnivå enn 120/110-nivået.

Å finne den optimale blanding (og eventuelt fôrkurve) i den enkelte besetning kan være vanskelig, men våre fagkonsulenter hjelper deg gjerne. Det beste er å ha oversikt over daglig tilvekst og fôrutnyttelse (Ingris), men vi har også nytte av å hente inn spekk- og muskelmål som er registrert på slaktelinja (GP7-tall).

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 1, 2017.

Dersom du har spørsmål om kraftfôr og fôring er din lokale fagkonsulent tilgjengelig for spørsmål.