Norsk landbrukspolitikk er styrende for både prissetting og de rammene som settes for råvareforbruk i kraftfôret. For importråvarer er det verdensmarkedspriser som gjelder.

Råvarene

Ei kraftfôrblanding består i dag gjerne av 20-40 råvarer. Norske kornråvarer er fundamentet i alle blandinger, med bygg, hvete og havre som sentrale bestanddeler. I år med lite norsk korn suppleres gjerne kornråvarene med produkter av utenlandsk opprinnelse, importhvete, mais og maisgrits. I gode kornår reduseres importen da norsk korn skal brukes opp før importkvoter tildeles.

Soya er sentral som proteinkilde i det norske kraftfôret, med fiskemjøl, rapskake, solsikke, åkerbønne, erter, jordnøtt som alternative proteinkilder. Enhver dyremage er avhengig av god fiberkvalitet for å fungere optimalt. Hvetekli, skallfraksjoner av havre/erter og roepellets er eksempel på fiberkilder.

Protein og karbohydrater

Det finnes noe fett i protein – og i karbohydratråvarene som benyttes. For å sikre god tilvekst både i kjøtt- og høg mjølkeproduksjon tilsettes ekstra fett. Animalsk fett blir tilsatt for å heve energiinnholdet i kraftfôret til enmaga dyr. Oljefrø og ulike varianter av vegetabilsk fett benyttes til drøvtyggere. Fett har også en fabrikkmessig funksjon ved at det «smører» pressene når fôret pelleteres. Oljer av soya, fisk og raps tilsettes ved spesielle behov eller som supplement til animalsk fett. I tillegg til hovedråvarene doseres inn mikrostoffer som mineraler, vitaminer, enzymer, aminosyrer og diverse tilsetningsstoffer i svinefôret.

Kunnskapen om råvarene

Det er viktig med god kunnskap om bruksområde og næringsinnhold for alle råvarene som benyttes. Råvarer som «på papiret» skal fungere godt, kan i fabrikk gi utfordringer i form av heng i silo, lav produksjonskapasitet i pressene eller eksponering for salmonella eller mykotoksiner. Noen råvarer/råvareskifter mellom resepter kan i tillegg gi smakseffekt. Dette gjenspeiles i form av redusert fôropptak på den enkelte gård. Det er viktig å ha kjennskap til slike forhold.

Optimering

All optimering er basert på gode data om kjemisk innhold i den enkelte råvare. For næringsinnhold finnes det tabellverdier, gjerne basert på analyser fra utlandet. Det beste er selvfølgelig egne analyser av de råvarepartiene som til enhver tid er i bruk på det enkelte anlegget. Eget laboratorium med kort ledetid fra råvaren ankommer anlegg til bruk i produksjonen er en forutsetning for god nøyaktighet i optimeringsarbeidet.

Innholdet av protein i soya er eksempelvis analysert til 46 %. En stor del av dette proteinet fordøyes og tas deretter opp gjennom veggen i tynntarmen, resten forsvinner ut av dyret. Fordøyeligheten av proteinet i soya beregnes ved hjelp av en tallstørrelse kalt koeffisient, og en ny størrelse/næringsverdi «fordøyelig råprotein» er beregnet. Det opereres med koeffisienter for alle råvarer, og for en rekke næringsstoffer pr. råvare. Koeffisienter bestemmes som regel i fordøyelighetsforsøk. I og med at fordøyeligheten av de enkelte næringsstoffene varierer mellom ulike dyregrupper opererer vi med ulike koeffisienter til ku, gris, verpehøns osv.

En svineresept kan på bakgrunn av dette bestå av flere hundre analyserte eller beregnede næringsverdier. Oppdaterte råvarepriser er også sentrale for enhver optimering. I tillegg må det tas høyde for fabrikkmessige forhold. Noen råvarer er gjerne bare tilgjengelig på enkelte fabrikker, eller på definerte produksjonslinjer i fabrikken.

To ulike former for optimering

Her opererer vi med betegnelsene singeloptimering og multioptimering. Ved singeloptimering brukes kun en enkelt resept. Målet er å lage best mulig kraftfôr til eksempelvis ei diende purke. Råvarepris og næringskravet til diepurka er styrende for hvordan resepten blir. Det tas ikke hensyn til de totale råvarerammene på produksjonsanlegget, og singeloptimerte resepter blir som regel en del billigere enn multioptimerte resepter.

Ved multioptimering optimeres alle resepter på et fabrikkanlegg samtidig, og det tas hensyn til definerte rammer for bruk av råvarer. På en fabrikk produseres det gjerne et stort antall resepter til samtlige dyreslag. På de største fabrikkene i Norge er det gjerne snakk om 100 resepter som optimeres på likt. Med et godt optimeringsprogram er antall resepter som håndteres samtidig ingen begrensning. Alle reseptene i ei multioptimering konkurrerer om de samme råvarene. Optimerer skal ved hjelp av dataverktøyet fordele råvarene ut i de reseptene der råvarene gir best verdi til lavest mulig pris. Samtidig skal de enkelte dyregruppenes næringskrav ivaretas.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 3, 2017.